Etablissements Jean Pierre Moueix som omfatter blant andre 17 heleide slott og nesten like mange slott med eksklusivitet, er dominerende på Bordeaux'' østside, altså innen St. Emilion, Pomerol og tilhørende satellitter. Både hva angår volum og kvalitet, for på listen finnes et stort antall av toppslottene i området, som Pétrus hvor eierandelen er 50 prosent, Ausone og Cheval Blanc som Moueix riktignok ikke eier men som overlater alt eller deler av produksjonen til firmaets salgsnett.
Jean Pierre Moueix, og etter han sønnen Christian, har alltid vært trofast mot høyresiden i Bordeaux. - Ikke av sentimentale årsaker, men rett og slett fordi han forsto nødvendigheten av spesialisering for derigjennom å bli nummer én på ett område i stedet for nummer to eller tre flere steder, understreker Paulin Calvet, eksportsjef for Moueix og fortsetter: - Derfor er ikke målet å representere en størst mulig andel av eksempelvis Pomerol, men flest mulig av de beste.
Jean Pierre Moueix har alltid vært en fremsynt mann og startet tidlig som kunstsamler. Allerede som 25-åring hadde han en anselig samling av verker fra lovende kunstnere som Picasso, Degas og Dufy og selvsagt gamle mestere. Kunstverkene brukte han så for å kjøpe opp det ene slottet etter det andre med Ch. Trotanoy og Fleur-Pétrus som de første. Etter krigen var som kjent prisen på Bordeaux-slott svært lav, mens verdien på samtidskunst på verdensbasis gikk motsatt vei. Moueix kvittet seg imidlertid ikke med all kunsten. Det tidligere hjemmet hans er i dag et veritabelt kunstmuseum.
Mens kunsthandelen er lagt i bero, er det vinkvaliteten det fokuseres på i dag. Bløtheten er signaturen til Moueix'' viner som i dag kreeres av den respekterte ønologen Jean-Claude Berrouet i samarbeid med Christian, som i dag leder imperiet. - Vi liker ikke tanninrike viner, de skal være godt integrerte med frukten foran men likevel ikke slik at de blir søte, tunge eller alkoholrike. Derfor er vi forsiktige med uttrekket av tanniner i selve fremstillingen, spesielt i årganger som eksempelvis 1996 hvor tanninene ikke er helt modne. Elegansen kommer alltid foran kraften, og det viktigste er at vinen skal nytes sammen med mat, poengterer Calvet og sikter selvsagt med misbilligelse til en del østsideviner med klar ny verden-profil.
Selv i en stor og konsentrert vin som Ch. Lafleur-Pétrus, for øvrig nabo med Ch. Pétrus men uten dette slottets eksepsjonelle jordsmonn, er finessen og kompleksiteten dominerende karaktertrekk samtidig som evnen til å forføre er i god behold. 1996 som selges nå er utrolig deilig å nyte i dag, men vil lukke seg om kort tid for så å åpne seg igjen om tre-fire år med et helt annet aromaspekter. Men den har selvsagt et enda lengre liv enn det foran seg. - Det var først på nittitallet at dette slottet begynte å vise muskler, før det var vinstokkene rett og slett for unge til å gi noe særlig kompleksitet, understreker Calvet.
Det er imidlertid sønnen Christian (bildet)
som har æren for at slottene i Canon Fronsac, rett vest for Pomerol, på 80-tallet kom med i porteføljen. Moueix er nå dominerende i denne appellasjonen med de aller beste jordstykkene i sin fold. Og Canon Fronsac representerer i dag den beste vinvaluta i denne delen av Bordeaux.
Siste anskaffelse er La Croix-Canon på 14 hektar med inntil 50-60 år gamle vinstokker. Eiendommen het en kort periode Charlemagne inntil sterke krefter i Burgund gikk rettens vei for å beskytte Frankrikes desidert minste appellasjon (2 hektar) med samme navn, men som ikke er i bruk i øyeblikket. Kanonvinen Charlemagne 1995 er nå sluttsolgt i Norge og erstattet av La Croix Canon 1996 som er noe slankere og bløtere. Men fortsatt et skikkelig sjarmtroll med masse moden frukt og fin konsentrasjon til en akseptabel pris. Den skiller seg imidlertid noe fra Moueix-stilen siden innslaget av cabernet franc er hele 30 prosent, mot 10-20 prosent normalt. Cabernet franc gir ryggrad til vinen og støtter opp merloten som kan bli vel fyldig og bløt, selv på disse kanter hvor jordsmonnet er av det tyngre og kalde slaget (leirjord).
Bordeaux-slottene har måttet tåle mye kritikk for sin grådige prising av vinene med implisitt prisøkning fra det ene året til det andre. Mye av forklaringen ligger i det prispresset som oppstår ved at slottene selger til mange négocianter. Hos Moueix er filosofien en annen: -1999 er ikke fullt på høyde med 1998 som er superb, den absolutt beste i vår del av Bordeaux. Derfor vil ikke prisene for -99 øke, men trolig forbli på samme nivå for toppslott som Trotanoy, eventuelt gå noe ned for de rimeligere vinene, vi vet ennå ikke, ikke før i mars, når en primeur-salget starter, understreker Calvet og fortsetter: - Men selv for Trotanoy som er helt i teten i Pomerol, ville vi likevel aldri kunne selge 99 til en høyere pris enn 98.
Négociantvirksomheten til Moueix omfatter også kjøp av vin i bulk fra 50-60 små eiendommer innen St. Emilion, Pomerol, Lalande de Pomerol og Bordeaux Supérieur. Dette er endeliktet for vin fra Moueix'' egne vingårder som ikke er av høy nok kvalitet til å inngå i hovedcuvéen. Moueix står for blanding og tapping i flasker med etiketten Jean Pierre Moueix. I Norge er nå St. Emilion-cuvéen fra 1997 i salg. En behagelig matvin og en klassisk St. Emilion hvor merlot dominerer i blandingen med 90 prosent. -Målet er å gi konsumenten jevnt over god kvalitet fra år til år, uten at årgangen får spille en avgjørende rolle. Med så mange ulike viner å arbeide med er dette et relativt lett mål å oppnå.
Mer interessant pris/kvalitet-relasjon har imidlertid de mindre slottene som eksempelvis St. André Corbin i St. Georges St. Emilion, en såkalt satellittappellasjon. St. André Corbin er med sine 22 hektar en relativt stor vingård for appellasjonen. Druemiksen er hovedsakelig merlot og noe cabernet franc fra kalk- og leirholdig jord som resulterer i en delikat vin med lett eleganse, fine tanniner og jordsmonnpreg i avslutningen, og en utmerket vin til lam eller and.
Foto: Kjell Karlsson