På polet finner vi i dag kun tre av Plaimonts viner, to hvite og én rød. Og det er selvsagt synd at vi ikke har tilgang på Plaimonts brede utvalg av gode rødviner som Ch. Pagès 2000 (20027) er en flott representant for. Plaimont forbindes nemlig her til lands først og fremst med deres to hvite Côtes de Gascogne i det rimelige prissjikt, Plaimont Côtes de Gascogne 2001 (12009) og Colombelle 2013 (14245).
Derfor er det således ekstra gledelig at vi denne kvelden får smake ytterligere 11 viner fra Plaimonts sterke portefølje.
Det er Gary Lyons, eksportdirektør hos Plaimont, som vil fortelle om husets spennende historie samtidig som vi smaker på de forskjellige vinene.
Les mer om Plaimont FIXME: Link format not implemented: <link ANCHOR_NAME="Plaimont">her.
Dette er hva vi får smake:
Smakingen er nå avholdt
Ring Apéritif på 902 04 834 dersom du ikke finner frem.
- Målet var å gjenskape tidligere tiders bistrovin som var en lett og frisk hvitvin som ble drukket i de lokale kneipene på samme måte som øl drikkes i dag, erindrer Dubosc. For å overbevise vinbøndene som knapt hadde vært utenfor sin lille landsby, tok han dem med seg på en rundreise i Europa for å bli kjent med den moderne forbruker.
Dubosc valgte colombard som hoveddrue ved siden av ugni blanc i den "nye" vinen. Mens ugni blanc er en relativt nøytral drue med gode syrer mye brukt i armagnacproduksjonen, er colombard aromatisk med større alkoholpotensial og dermed mindre attraktiv for armagnac.
Dubourdieu introduserte blant annet skallkontakt for å øke smaksrikdommen i vinen. Det er snakk om fra 8 til 24 timer avhengig av typen vin. Plaimont gjennomfører også modning på bunnfallet (sur lie) i tank eller fat for de fleste hvitvinene hvilket også er med på å gi dem mer smaksdybde.
Plaimont samarbeider med Universitetet i Montpellier om en rekke eksperimenter i så vel vinmarkene som i vinkjelleren. Hver eneste vinstokk i de til sammen 2500 hektar vinmarker er dataregistrert hvilket gir svært detaljert informasjon om alle komponenter i vinen. I følge Dubosc er dette både en viktig garanti for forbrukeren, som det gir store muligheter for å kontrollere kvaliteten internt. Med et produksjonsvolum tilsvarende 25 millioner flasker er dette en stor fordel. Det er ikke bare datastyringen som skiller Plaimont fra kooperativet. I tillegg kommer det faktum at druene plukkes for hånd.
Gascognes hvite stolthet er nemlig ikke Vin de Pays men vinene med det spesielle navnet Pacherenc du Vic Bilh. En blandingsvin av druene gros manseng, petit manseng, arrufiac og petit corbu som finnes i så vel tørre som søte late harvest-varianter. Appellasjonen omfatter bare rundt 100 hektar hvorav Plaimont har nærmere halvparten. Vinmarkene ligger i bratte åssider med leirholdig grusjord og sør-sørvest orientering og er delvis sammenfallende med rødvinsappellasjonen Madiran.
På grunn av beliggenheten i åssider er den søte og sent høstete Pacherenc du Vic Bilh i liten grad preget av botrytis. Mens druene til de tørre vinene høstes i oktober, er datoen 15. november, merkedagen forSaint Albert, for de søte. Plaimont introduserte for ti år siden en ny tradisjon i dette segmentet. Nemlig Saint Sylvestre, vin laget av druer plukket på nyttårsaften. Presis kl. 12 går vinbøndene og deres familier fra festbordet for å plukke de siste inntørkete druene. Sist år deltok i alt 700 i dette evenementet som resulterer i en intens søtlig aprikospreget vin, som altså ikke er en ice wine. Heller ikke Saint Sylvestre er mulig å realisere hvert år, for hvis ikke november er ordentlig kald, vil druene råtne i stedet for å tørke.
Côtes de Saint Mont er tørre viner av de samme druene som Pacherenc du Vic Bilh. LPA som står for Le Passé Authentique introduseres nå i Norge. Det er en frisk og smaksrik vin med godt sur lie-preg. 99-årgangen bød på en rekke utfordringer på grunn av ujevn modningsgrad. 2000 derimot er en svært vellykket årgang over hele Gascogne for så vel røde som hvite druer selv om den store sødmen har gått noe på bekostning av friskheten i vinene.