Fetzer er verdens største produsent av økologiske dyrkete druer. Det er vel som seg hør og bør fra en amerikansk vinprodusent.
Fetzer startet konverteringen til økologisk druedyrking allerede for 10 år siden. - I dag er nesten hele California dekket av ugress siden økologiske dyrkingsmetoder er blitt så populære, ler Bob Blue, Fetzers sjefsvinmaker. Men blant de store californiske vinhusene er Fetzer ganske alene i dette segmentet. Spesielt når vi får vite at det ikke bare er vinmarkene reservert for Bonterra-merket som er økologiske, men samtlige som er under Fetzers kontroll, i alt 6000 hektar.
Det hele begynte i 1985 da Fetzers kjøkkensjef John Ash fikk tak i en gartner som var ekspert på økologisk jordbruk til å ha ansvaret for Fetzers kjøkkenhage. 
Målsetningen var å være selvforsynt med grønnsaker til Ash' mange eksperimenter med å finne optimale mat- og vinkombinasjoner. Her ble det etter hvert dyrket 70 forskjellige tomatsorter og 30 ulike typer basilikum. Det var ikke mangfoldet, men den gode smaken i de økologiske grønnsakene sammenlignet med konvensjonelle som åpnet øynene til Fetzer-teamet om at dette måtte ha samme resultat for druer.
Å konvertere en vinmark fra konvensjonelt jordbruk til økologisk tar tre år. - I denne perioden vil plantene lide og avlingen gå ned. Årsaken er at rester av tidligere års bruk av kjemiske produkter gradvis forsvinner samtidig som jordens naturlige mikrobiologiske aktivitet må restartes. Og det tar noe tid, men når denne avvenningsprosessen er gjennomført, er balansen gjenopprettet, understreker Blue og fortsetter:
Fetzer har ikke bare investert i selve konverteringen men også i utstyr tilpasset den nye praksisen. - Siden all bekjempelse av ugress må skje mekanisk, har vi utviklet nye maskiner som hjelper til å holde kontroll med ugresset, blant annet klippes det jevnlig. Ugresskontroll er kostbart og det vanligste hindret for overgang til økologisk dyrking, forklarer Blue og fortsetter:
- Komposten lager vi selv av pressrestene fra vinproduksjonen som blandes med godkjent gjødsel. Dessuten har vi introdusert jordforbedrende planter som vokser mellom radene samt vekster som tiltrekker seg de gode insektene som spiser de slemme. Dette i kombinasjon med såkalte sex-feller hvor skadeinsektene lokkes inn i døden av sine partneres lukter, gjør at vi har god kontroll over også denne utfordringen.
Klimaet i Mendocino på Californias nordkyst er perfekt for økologisk dyrking. For det første er sommerene varme og tørre, og for det andre finnes ikke den europeiske vinbondens største problem, meldugg, samtidig som gråråte er svært sjelden. Fetzer utnytter teknologien til å forutse problemer ved å konstant måle luftfuktigheten.
men hele produksjonsprosessen er miljøvennlig. All energien som brukes er 95 prosent resirkulert. Bruk av sol- og vindenergi, varmeresirkulering, el-trucker og avfallsgjenvinning skaper positive ringvirkninger utover Bonterra-merket. Amerikanere er redde for svovel, og bruken er kraftig redusert. Fetzer bruker ikke-genmodifisert gjærkultur. De røde vinene klares med økologisk eggehvite. Flaskene er selvsagt av resirkulert glass. Etikettene er laget av soyableket resirkulert papir blandet med plantefibre. Og korkene renses med svovel i stedet for klor.Gjennom oppkjøpet av McNab-ranchen har Fetzer tatt skrittet fullt ut i biodynamisk retning. McNab er en selvforsynt gård med polykultur både hva angår planter og dyr. Dette skal bli Bonterras kilde for fremtiden og dessuten et utstillingsvindu for biodynamisk jordbruk.
Inntil perfeksjonisten Paterianaki fant beliggenheten optimal for sitt svært ambisiøse prosjekt som hittil har kostet 25 millioner kroner. Ambisiøst på alle måter, for det første ved å satse på lokale druer uten renommé utenfor Kreta, for det andre ved å satse på viner av en kvalitet som kan konkurrere internasjonalt, alle som har vært på Kreta vet at nivået på de lokale vinene er så lavt at de aldri (bortsett fra en eller to) vil ha en sjanse utenfor ferieøya. Og for det tredje ved å satse på økologisk dyrking som den første.
Det siste forholdet er nok det aller enkleste siden vinmarkene ligger høyt og fritt med kraftig ventilasjon gjennom hele vekstsesongen. Kombinasjonen av vind og varme reduserer risikoen for sykdommer. 
Heten Kreta forbindes med er langt mer utholdelig her i høyden hvilket eliminerer faren for kokte druer. Dessuten ligger det ingen andre gårdsbruk høyere enn Paterianakis, derfor er lekkasjer fra andres kjemikaliebruk ikke noe problem.
- Det var forskningsresultater fra univeristetet på Kreta som gjorde at jeg endelig valgte økologisk dyrking. De viser nemlig at viner laget av økologiske druer inneholder nesten ikke noe metanol eller andre tunge alkoholer som propanol og butanol, og er dermed renere og bedre for oss, påpeker Paterianaki.
Jordsmonnet er svært skrint og domineres av kalkstein. Avlingen er naturlig lav, 3 t/ha for hvite og 4,5 t/ha for de røde. Beplantingen er imidlertid relativt spredt med 2700 planter pr hektar. Selvsagt plukkes og selekteres druene manuelt.
Allerede med første årgang av sin toppvin, Domaine Paterianaki VQPRD demonstrerer han at vinene fra Kretas høyder er særpregete og med internasjonalt potensial. Vinen lages av druene kotsifali (70 prosent) og mandelaria som gjæres sammen etter 8-10 dager fargeuttrekk og 20 dager med overpumping. Resultatet er en veldig god vin som enklest kan beskrives er en krysning av barbera og pinot noir. Duften er innbydende med varme modne kirsebær og røde skogsbær, innsalg av lær og skogbunn. Smaken er saftig med fin bærfedme og -sødme, gode syrer og fine tanniner. Avslutningen er lett krydret og med syrlige skogsbær. Både 98- og 99-utgaven er bedre enn debutanten 97, med 99 som den rundeste av de to. At dette er velstrukturerte viner bevises av at de selv etter å ha stått uten kork i ett døgn er like gode. Eneste forskjellen er at duften er noe mer utviklet i animalsk retning.
Foto: Jan H. Amundsen og Fetzer
Her finner du samtlige økologiske viner i pollisten
Her får du vite mer om hva Debio-merkingen av økologiske varer innebærer
