Nå kan du smake vinene hennes i Oslo

Etter snart 15 år med Angela Merkel som president er ikke kvinner i mannsdominerte posisjoner i Tyskland like uvanlig som før. Men vinområdene er fortsatt veldig tradisjonsbundne, og Ahr med sin litt avsides vinmessige beliggenhet, den korte avstanden til Bonn og Köln til tross, er en av de mest tradisjonelle. Her er weinstube- og dirndl-tettheten (altså den tyske bunaden) fortsatt høy, alltid akkompagnert av gemütligkeit og ländlermusik.

Derfor var det mange i det lille vinsamfunnet som hevet øyenbrynene, da 24 år gamle Julia Bertram i 2014 startet opp for seg selv med en 1,2 hektar vinmark. «Skal vindronningen nå også lage vin», ble hun møtt med. Julia ble nemlig kåret til tysk vindronning for 2012/2013. Og det er, og fortsetter å være, en helt særegen tysk tradisjon som snart fyller 72 år. Hver vinlandsby kårer sin egen dronning som konkurrerer om å bli regionens og deretter hele landets vindronning.

Første gang jeg støtte på en vindronning var faktisk på en smaking og middag i regi av Tysk vininstitutt i Ahr i 2011 – altså Julias forgjenger (som hun for øvrig studerte sammen med i Geisenheim). For meg var det en anakronisme, tre tiår etter at noe slikt kunne funnet sted i Norge, men det var helt tydelig at de mange mannlige vinprodusentene rundt bordet var mektig stolte over å ha landsbyens stolthet ved sin side.

Unngikk generasjonskonflikten

For selv om kriteriene for tysk vindronning-kåringen endret seg utover 1980- og 90-tallet, ved at dirndl-en ikke lenger var obligatorisk, og ikke minst at kandidatene ble valgt for sin personlighet og sin dyktighet innen vinbransjen, er det ikke til å komme fra at holdningene til vindronningene fortsatt henger igjen i det gamle.

- Men nå har pipa en annen lyd, kan Julia fortelle. Ifølge Wine-Searcher.com stiger Julias vinpriser, et tegn på økende etterspørsel. Hun ble årets oppdagelse i 2017/2018 hos Wein-Plus, og siden tyskere elsker slike kåringer, ga det Julia den oppmerksomheten hun trengte som nyetablert vinmaker i en mannsdominert verden. For hun valgte å gjøre det på sin måte.

Selv om det er knapt sju år siden hun «abdiserte», må det føles som en evighet for Julia, for uendelig mye har skjedd siden den gangen. Hun har etablert en vinbedrift med nå til sammen sju hektar, møysommelig bygget opp med parseller hun har kjøpt for sparepengene og parseller som hun litt etter litt har overtatt og leier av Weingut Ernst Sebastian som er familiens vingård.

Julia måtte jobbe for å overbevise familien om at hennes ideer ville fungere. – De aksepterte at jeg ville gjøre ting på min måte, men at jeg måtte ta risikoen selv, om jeg ikke lyktes. Derfor ble vi enige om at jeg skulle starte mitt eget selskap og ikke bygge videre på Weingut Ernst Sebastian som inntil videre drives og eies av moren min og tante, forklarer Julia.

Julias metode innebar nemlig et betydelig skifte både når det kom til vinmaking og prioriteringer i vinmarken. Dermed var det et lettere valg for henne å starte opp fra scratch enn å måtte ta de ofte tøffe generasjonsdiskusjonene over detaljer. Som er uunngåelige når endringer skal gjennomføres.

- De var mer opptatt av å lage en lettdrikkelig og ukomplisert vinstil, ofte med restsukker, og ment for å nytes mens den var fersk, som tradisjonen er i Ahr. Jeg ønsker derimot å vise det unike potensialet fra vinmarkene, og jeg er ikke alene, for de siste 10-15 årene er dette utviklingen, først og fremst ledet av den yngre generasjonen, forklarer hun.

Ingen chaptalisering

En annen stor generasjonsforskjell når det kommer til spätburgunder fra Ahr, er ifølge Julia at idealet var kraftige rødviner fra varmere klimaer, hjulpet av høy alkohol fra sent innhøstede druer, og bruk av ny eik. Mens hun er en ambassadør for rødviner som uttrykker Ahrs kjølige klima, som når druene plukkes tidligere, uttrykker karakteren på en helt annen måte. Derfor har Julias viner aldri mer enn 13 prosent alkohol og er heller ikke chaptaliserte.

- Jeg prøvde å chaptalisere i 2014 som var min første årgang, men likte ikke resultatet. Derfor har jeg gått bort fra det, så selv om det skulle bli en veldig vanskelig årgang med 11 prosent alkohol, vil jeg heller ha det, siden jeg opplever det som en mer autentisk vin med større finesse, understreker Julia som i vinkjelleren lar druene gjennomgå kaldmaserasjon med påfølgende spontangjæring i stål eller åpne gjæringsfat som tar inntil 4000 kilo. Avhengig av årgangen brukes hele klaser.

– I supervarme 2018 brukte vi 100 prosent hele klaser, sier Julia. – Jeg liker den lett mynteaktige karakteren som stilkene gir, men det er særlig for enkeltvinmarksvinene den er ønsket. For Handwerk er det sjelden at stilkene får være med, forklarer hun.

Handwerk skal være representativ for både Julias vinmarker og for Ahr. – Jeg bruker bare egne druer, men de yngste plantenes frukt ender gjerne opp her siden jeg ønsker mer fruktighet og mykere tanniner, men likevel bra mineralkarakter samt lavere alkohol, forklarer hun.

Julia mener denne vinen er den som har forandret seg minst siden starten. - Den eneste justeringen jeg gjorde mellom første og andre årgang var kaldmaserasjon og at jeg valgte de største fatene. Det har gjort at det hentes ut enda mer frukt, sier hun og legger til:

- Da jeg utforsket denne vinstilen, oppdaget jeg at jeg likte aller best de rimeligste tyske spätburgunderne. Årsaken var at de var saftigere og mer fruktdrevne fordi druene var plukket tidlig med lavere alkohol og lite bruk av eik. Jeg ønsket derfor å videreføre dette også til mine toppviner, og det er en prosess som har tatt litt lenger tid. Derfor mener jeg at vi for enkeltvinmarksvinene nå har oppnådd større grad av presisjon.

Mineralsk og kjølig

Også disse vinene holder maks 13 prosent. – Vi er blant de aller første til å plukke i hele Ahr. Vi fjerner dessuten ganske lite løvverk for at druene skal få mindre direkte solpåvirkning, men tar heller bort blader på innsiden for å øke ventilasjonen. Dermed kjøles planten ned og sukkerutviklingen i druene forsinkes samtidig som syrene bevares, forklarer Julia.

Vinkjelleren ligger i Dernau i midten av Ahr, hvor dalen er på sitt smaleste og med de bratteste vinmarkene. Men de til sammen 65 parsellene er spredt over en strekning på 15 kilometer fra Mayschoss i vest og Bad Neuenahr-Ahrweiler i øst.

At det skaper utfordringer når druene skal høstes, er lett å forstå. – Vi har bare én druesort og den modner stort sett samtidig, men det er nok forskjell mellom Mayschoss og Ahrweiler, faktisk så mye som 10-14 dager, til at vi rekker å høste alt i løpet av en to ukers periode, takket være både familie og våre venner fra landsbyen og fra Romania, forklarer hun.

Innhøstning i Ahr skiller seg fra de fleste andre vinområder på grunn av de bratte og til dels utilgjengelige vinmarkene. De bruker vinsjer og plastbokser som hver tar 12 kilo eller ryggsekker hvor det ikke er mulig med vinsjer.

- Siden starten har jeg lært disse 65 parsellene å kjenne og vet nå hvilke som skal brukes til hvilke viner. Enten det er Handwerk, landsbyblandinger som Ahrweiler og Dernauer, eller enkeltvinmarksviner, sier hun.

Ahrweiler har et litt varmere klima, litt slakere åssider og et jordsmonn bestående av avleiring med innslag av kvarts. I Dernau er dalen på sitt trangeste og vinmarkene på sitt bratteste og med et svært steinete jordsmonn av blåskifer og gråvakke som er veldig harde skarpe sandsteiner gjerne med kvarts og feltspat. Det gir to helt forskjellige uttrykk for Ahr-spätburgunder.

Dernauer Hardtberg kommer fra en grosse lage i henhold til VDP-klassifiseringen, men siden Julia ikke er medlem, kan hun ikke bruke grosses gewächs på etiketten. Parsellen som er den kjøligste Julia har, ligger på toppen av åssiden og gir en veldig mineralsk og urtepreget vinstil. 

Stadig tidligere

Marienthal Trotzenberg er også en grosse lage, og den aller bratteste og mest steinete vinmarken i hele Ahr, med blåskifer samt innslag av kvarts som er en spesiell kombinasjon for Ahr, ifølge Julia. Vinmarken ligger rett øst for Dernau og Julia vet ikke eksakt hvor gammelt plantematerialet er, siden hun kjøpte den i 2015. Men hun er veldig begeistret for den saltaktige skyggekirsebærkarakteren druene har når de plukkes.

Ahrweiler Rosenthal er en sørvendt vinmark som gir vin med stor konsentrasjon. Jordsmonnet har dessuten et betydelig innsalg av kvarts. Ifølge Julia er dette vinmarken i hele Ahr med den sterkeste signaturen, uavhengig av hvem som har laget vinen. Den har selvsagt grosse lage-status. I denne vinmarken gjør hun ingen anstrengelser for å holde avlingen nede, det skjer helt naturlig.

Ahrweiler Forstberg er nærmeste nabo, men er mer vestvendt og gir en helt annen mer parfymert vinstil. Vinmarken er ikke klassifisert av VDP, men for Julia er det en vinmark med minst erste lage-kvaliteter. I 2018-utgave har denne vinen både dypere farge og større intensitet og stofflighet samt mer uttalt jordsmonnskarakter enn i 2017.

2018 var en usedvanlig varm årgang, og innhøstningen som startet 1. september, var den tidligste i familiens 110 år lange historie. Varmen til tross, var pH-en i druene perfekt, og det har gitt en vin med veldig god syre og moderate 12,5 prosent alkohol.

På grunn av tørken valgte hun å kutte klaser for å sikre at plantene hadde nok næring til å modne druene på best mulig måte. Likevel var avlingen 5 prosent over normalen, mens den for Tyskland som sådan endte 30 prosent over. – Noen har nok laget for mye vin i 2018, ler Julia.

Stolt kvinnetradisjon

Julia mener likevel at konsentrasjonen i denne vinen først og fremst skyldes at de har gamle vinstokker og at foreldrene valgte å plante en unik klonetype som kalles Stuber-klone etter vinbonden Wilhelm Stuber fra Kaiserstühl som kom fram til denne klonen i 1933 og som fikk fotfeste i Ahr. – De var egentlig ikke klar over at de hadde valgt denne, siden man på den tiden tok det som fantes, forteller hun.

Julia er derfor veldig glad for å ha denne klonen i sine vinmarker siden den har mindre klaser og druer, i motsetning til Marienfelder-klonen som ble plantet fra 1980-tallet og utover, hvor store druer og løsere klaser var prioritert. En løsning som ikke er den beste i dag hvor konsentrasjon og terroir framfor volum, er det man leter etter.

Julia har testet franske kloner, men alt av nyplanting i dag skjer med tyske kloner. – Jeg skrev min bacheloroppgave om originale rotstokker og har derfor tatt plantemateriale fra de gamle Stuber-klonene i håp om at vi kan bevare mest mulig av den lokale karakteren, forteller hun.

Hun er veldig stolt av å kunne videreføre kvinnetradisjonen i familien. Siden 1998 har familievingården vært drevet av kvinner, moren Andrea Bertram og tanten Ricarda Sebastian, og nå altså Julia. Og samtlige, med tillegg av bestemoren, var i sin tid vindronning i Dernau hvor familiens vingård ligger.

Som alle andre vinprodusenter i Ahr, var familien kooperativmedlemmer, men allerede i 1910 valgte oldefaren Gottfried Sebastian å forlate kooperativet hvor han var kjellermester for å kombinere overnattingsvirksomhet med servering av mat og egen vin fra sine 2 hektar med spätburgunder.

Kooperativene i Ahr er fortsatt dominerende med nærmere to tredeler av vinmarksarealet på til sammen 563 hektar, hvorav 80 prosent spätburgunder. Verdens eldste kooperativ er i Winzergenossenschaft Mayschoss-Altenheim som ble etablert i 1868 som en respons på at været i 1840-60 var blitt kaldere. Noe som skapte en flukt fra vinmarkene. Mottrekket var etableringen av kooperativer som ga vinbøndene en mulighet til å stå samlet på markedet. Allerede i middelalderen var rødvinene fra Ahr etterspurte under navnet rubellum – rubinrød og vakker. Men burgunderdruen antas å først ha inntatt Ahr etter trettiårskrigen som endte i 1648.

Priser kooperativene

I dag er det et 50-talls familiedrevne vinprodusenter hvorav mange fortsatt driver tradisjonelt med egen weinstube. – Jeg håper vi kan beholde dette fordi det bidrar til differensiering, og ikke som i andre vinområder at noen produsenter vokser seg større og større. Det ville vært en ulykke i vår lille region, sier hun.

Julia er en stor tilhenger av kooperativene i denne konteksten. – De fleste medlemmene har gjerne bare en bitteliten parsell som de skjøtter med stor kjærlighet som sin hage, og de gjør en veldig god jobb. Ahr er helt avhengig av denne strukturen for å overleve, understreker hun. – I Ahr har vi derfor ikke lenger noe vinmarksareal som er forlatt – alt tas vare på, og det er kooperativene som har æren for det, understreker hun.

Julia har ikke bare gjort karriere som lovende spätburgunder-produsent, hun er blitt mamma og så er hun gift med en annen ung og lovende vinmaker i samme kategori. Benedikt Baltes er også fra Ahr, men siden familien er nært tilknyttet til kooperativet i Mayschoss, var det ingen vinmarker å overta. Men Benedikt var besatt av ideen å lage sin egen vin. Derfor endte jakten på pinot noir-marker i Klingenberg i Franken hvor de dyrker spätburgunder i terrasserte vinmarker, omtrent som i Ahr. Han kjøpte vingården i 2010, og han og Julia ble et par i 2012.

– Om vi hadde møtt hverandre før, ville nok historien vært en annen, ler hun i dag. For det var en tøff jobb å gjennoppbygge denne vingården og samtidig starte familie i Ahr, 24 mil unna. – Men på den annen side var det positivt all den tid vi har skaffet oss erfaringer hver for oss som kommer til nytte for det vi skal gjøre sammen, sier Julia. Deriblant å gå videre fra økologisk dyrking til å vurdere biodynami samt introdusere sauer i vinmarkene.

I fjor solgte han vingården som nå heter Weingut Steinthal, og han har forpliktet seg til å jobbe for den nye eieren i to år framover. Siden Julia har skiftet navn til Baltes, og de framover skal jobbe sammen om vinene, er navnet på etikettene fra 2018-årgangen endret til Bertram-Baltes.