Drikke

Mikrobryggerier redder puben

Den britiske puben er utryddingstruet. Redningen kan komme fra mikrobryggeriene.

Redaksjonen

21 April 2015 - 11:30

Det har aldri vært så få puber i Storbritannia på hundre år. Bare 57.000 er igjen. Hver uke stenges det 26 flere puber enn det åpnes, mot en nettonedgang på bare 18 noen få måneder tilbake. 24.000 arbeidsplasser er gått tapt på kort tid, viser ferske tall fra Camra, Campaign for Real Ale.

Men mens store bryggerier og puber stenger som følge av den økonomiske krisen, har mikrobryggeriene fått en renessanse på øyriket. De blomstrer som aldri før. I 2011 opplyste Camra at 158 bryggerier hadde åpnet det siste året, og at det var ett bryggeri for hver 50. pub i Storbritannia. Det fantes over ett tusen bryggerier, og det var det høyeste antall på over 70 år. Økningen hadde skjedd etter årtusenskiftet, med en fordobling det siste tiåret. Og de små bryggeriene forblir ikke små. Mange har ekspandert kraftig, ifølge Camra.

– Mikrobryggeriene er utvilsomt den største suksesshistorien i britisk industri det siste tiåret, sier Roger Protz, redaktør av Good Beer Guide, til Press Association, det britiske NTB. – Faktisk har begrepet «mikro» blitt avleggs, ettersom enkelte av de små bryggeriene er blitt overraskende store.

Britene har aldri før hatt valget mellom på så mye forskjellig øl som i dag. For riktignok var det flere bryggerier på øyriket i 1930-årene. Men den gang var både transport og distribusjon langt mer begrenset enn i dag, så folk hadde ikke så stort valg lokalt.

Gledelig overrasket

Jeg fikk nærmest hakeslepp da jeg i fjor oppdaget et nytt øl i en av mine favorittpuber ved de tidligere dokkene i Swansea, i dag utbygd til bolig- og rekreasjonsformål som så mange andre docklands rundt om på de britiske øyer. Landlorden anbefalte et øl fra et lokalt mikrobryggeri på Gower-halvøya, i sin tid utpekt til Storbritannias første Area of Outstanding Natural Beauty. Da jeg var innom puben The Queens et par dager senere for å fornye bekjentskapet, var ølet utsolgt.

I påsken i år tok jeg meg derfor tid til å dra ut til landsbyen Llanrhidian og puben The Greyhound Inn, som bryggeriet Gower Brewery, med sine fire fulltids ansatte, er knyttet til. Der møtte jeg bryggeren David Campbell. Han hadde over 20 års erfaring fra Yorkshire før han via et annet lokalt mikrobryggeri i Swansea, Tomos Watkin, havnet her ute i naturskjønne omgivelser.

Selve bryggeriet holder til i en liten garasje bak vertshuset, og David og en hjelper holder på å brygge dagens øl når jeg dukker opp etter en rask smaksprøve i puben.

– Ja, det skal være visst, sier han.

– Det er de små håndverksproduserte ølene som er de mest populære på det britiske markedet nå. Og de eneste med økt salg.

Gower Brewery har fire eiere, én av dem er innehaveren av Greyhound Inn, Chris Maddett. Bryggeriet ble etablert i september 2011. Bryggeriutstyret var ferdig installert i november, og det første ølet ferdig brygget den ellevte.

– 11/11-11 er tre tall som ikke er så lette å glemme. I dag brygger vi 500 liter fem ganger i uka. I løpet av kort tid regner vi med å øke produksjonen til ti ganger i uka samt å få en tappemaskin på plass, sier David.

Det vi får se er ren håndverksvirksomhet med tradisjonelle metoder. Mikrobryggeriet produserer ti ulike ølslag. Det har allerede vunnet flere priser. Gower Power ble nr. 2 i konkurransen om Best Rural Beer i 2012, og Lighthouse Lager er med i Ben McFarlands bok The Best 500 Beers in the World. Gower Gold står for halvparten av produksjonen, mens det siste i rekken er et hveteøl, en klassisk tysk weissbier, som David tapper slik at jeg får en smaksprøve. Det har en varmere fermentering enn de andre, og det får fram klare banantoner i smaken.

Vil ha variasjon

Bare i Wales, med sine drøye 3 millioner innbyggere, er det i dag rundt 45 mikrobryggerier.

David Campbell er ikke i tvil om hvorfor mikrobryggeriene er blitt så populære:

– Det meste av det ølet man får kjøpt i Storbritannia produseres av to-tre kjempestore selskaper. Det er de samme ølslagene man får overalt. Så folk ser etter noe forskjellig, noe unikt, og det er det mikrobryggeriene sørger for.

David peker også på en annen ting. Mikrobryggeriene betaler bare halvparten så mye i ølavgifter som de store.

– Vi kan ikke konkurrere på volum, men på avgifter, sier han.

Allan Attwell fra Camra, som vi møter på den årlige øl- og cider-festivalen i rådhuset i Swansea, deler Campbells syn.

– Vi snakker om kvalitetsøl. Og smaken er forskjellig. Folk går bort fra de store, som Worthington og John Smith. De vil ha noe annerledes, og de er villige til å eksperimentere. Prisen betyr ikke noe, sier han.

Det siste til tross for at pubgjengere som folk flest i økonomiske krisetider, er blitt mer nøye med hvordan de bruker pengene. De drikker mindre, men bedre.

Og de vil gjerne ha lokalt øl. Kortreist er et begrep som har slått an i matveien, med kampanjer støttet av kjendiskokker som Jamie Oliver og Nick Nairn. Det har smittet over på ølindustrien, og gir økte muligheter for små, lokale bryggerier.

Kortreisthet, nysgjerrighet, foruten omtale i lokalavisa Evening Post var kanskje årsaken til at Mumbles Brewery, det siste i rekken av mikrobryggerier, gikk tom for øl allerede første kvelden på ølfestivalen i Swansea. Sjefbrygger Bob Turner er naturlig nok et eneste stort smil, og inviterer oss sporenstreks til å overvære neste brygging. Den skjer ved puben The Pilot (Losen) ved sjøkanten i Mumbles, der det fins 20 puber langs den lokalt kjente Mumbles Mile.

Vi får en lærerik gjennomgang i bryggefagets mange små og viktige detaljer; fra maltbruk og fargeendring, til temperaturvalgets innvirkning på ølstil og hvordan en får skummet til å følge ølet helt til bunns i glasset, alt ved naturlige prosesser.

– God kontroll av bryggeprosessen er alfa og omega i ølbrygging. Og det har du i mikrobryggerier, sier Bob Turner. Det vil gjestene som prøver Lifesaver, Mumbles Gold og Mumbles Mile nok få erfare.

Lavest på ti år

Pubsalget av «beer» og «lager», det siste tilsvarer vår pils, er det laveste på ti år. Pubeierne legger skylden på supermarkeder, som har redusert prisen på pils så mye at den i dag er billigere enn flaskevann. Men i ølindustrien pekes det på nedgangen i supermarkedsalget som også er det laveste på ti år.

Pils er fortsatt favorittølet blant ungdom på de britiske øyer. Men både «beer» og «lager» har mistet markedsandeler til sider blant ungdom fra 18-25 år. Derfor var ølfestivalen i Swansea i år omdøpt til øl- og siderfestival. Flere unge kvinner drikker nå sider, var forklaringen vi fikk i Swansea. Dessuten er det også blant ungdom en økende interesse for mørkere, mindre kullsyreholdig øl produsert av mikrobryggerier.

Forklaringen på at mange puber må stenge, ligger nok i en blanding av flere faktorer, høye alkoholavgifter, økonomisk tilbakegang, høy husleie og høye ølpriser, slik Camra-talsmann Jon Howard peker på. Men kanskje ligger noe av forklaringen også i stemningen på puben. De som gjør det best – og som konkurrerer om Camras pris for årets pub – konsentrerer seg fullt og helt om én ting: godt øl. Tv, jukebox, spillemaskiner og rusbrus er borte. Her får man bare den underholdning man selv skaper gjennom en god samtale og «real ale».

Foto: Erik R. Selmer