-Vi føler oss som Rhône-boere men tilhører Languedoc geografisk, poengterer Jean-Lin Dalle hos Château du Campuget som ligger i vestre del av Rhône-deltaet. Her finner vi de samme rullesteinene (galets) som lenger nord i Rhône. Steinlaget er tykt, mellom åtte og tolv meter. Fordelen med dette steinlaget er at det magasinerer varmen som solen gir i løpet av dagen og fordeler den utover natten. Samtidig bidrar steinene til god drenering i jorden og skaffer røttene oksygen. Dessuten nyter området godt av Mistral-vinden som kjøler ned vinmarkene gjennom store deler av dagen. Et kjærkomment innslag i denne solrike og nedbørsfattige delen av Frankrike. Jordsmonn og klima har sammen æren for den høye kvaliteten på druene i området.

 

Derfor har Campuget med sin Tradition stor suksess i Norge. Med en vin som er svært tilgjengelig for folk flest. Og som samtidig er uten fatlagring. Ganen fylles av helt andre aromaer enn eik; av kjøttfulle syrah- og grenachedruer fra inntil 50 år gamle vinstokker som stortrives under de karrige forholdene. Resultatet er fyldige viner med stor bærfruktighet, bløte tanniner og et behagelig jordsmonnspreg. Syrahdruen tar for hvert år som går en stadig større porsjon av drueblandingen. Vi aner at markedskreftene er med på å bestemme denne utviklingen. Men resultatet er vellykket og lett å bli imponert av særlig når du har Ch. Campuget Tradition 2010 (7347) i glasset. Den kan godt drikkes uten mat, så bløt og innsmigrende er den, men passer også utmerket til smaksrikt vilt og grillet kjøtt. Tradition tåler godt lagring, men den smaker så godt i sin ungdom at det er ingen grunn til å vente med å nyte den.

 

Campuget er en meget stor vingård med i alt 130 hektar vinmarker. Dalle driver den etter moderne prinsipper, altså med tett beplanting av nye vinmarker, streng beskjæring av vinstokkene, fjerning av løvverk og ingen gjødsling. Utbyttet ligger på om lag 50-60 hl/ha. I vinfikasjonen benyttes også de siste metoder med avstilking av druene før pressing samt temperaturkontroll under maserasjon og gjæring. - Frukten skal være så ren som mulig, og da er det bare temperaturkontrollerte ståltanker som duger, en prosess som er svært energikrevende i dette varme klimaet, forteller Dalle og viser oss familiens store skamplett: Store utendørs tanker installert av faren på 50-tallet. -Det var den dummeste lærdommen han tok med seg fra USA, konstaterer han.

 

Det var for øvrig faren som førte familien inn i vinproduksjonen. Som krigsveteran ble han anbefalt jordbruk i stedet for en administrativ karriere. Da Jean-Lin var på vei, plantet faren sine første grenachevinstokker; de samme som danner basis for Tradition i dag. Det var imidlertid først på midten av 70-tallet at Campuget ble forbundet med kvalitetsvin. Samtidig plantet Dalle syrahvinstokker, som i dag jo er en viktig ingrediens hans viner. Fortsatt er det syrah som plantes som erstaning for de svakeste carignan- og cinsault-stokkene. Det skulle ta enda 10 år før Campuget ble kjent utenfor landets grenser. Og etter hvert også i Norge som i dag er blant Dalles aller største kunder.

 

Dalle har også latt seg påvirke til å introdusere eik i sin kjeller. Riktignok har han "stuet" fatene bort på sin andre vingård L'Amarine fire kilometer unna, som for å understreke at "dette er ikke meg". Men resultatet av første forsøk med en Campuget i eik er imponerende. Da Apéritif besøkte Dalle i 1999, hadde utvalgte syrahdruer av 97-årgang fått hvile i 11 måneder i franske fat. En elegant vin, som samtidig er svært rik, med mye og relativt bløte tanniner lover godt for fremtiden. Prismessig vil denne vinen som i smaksøyeblikket ikke hadde noe navn, ligge på mellom 150 og 200 kroner.

 

 

Men syrah er ikke Costières de Nîmes alene. Grenache spiller en stor rolle fortsatt og er en nødvendig komponent for at særpreget til appellasjonen skal komme frem. Også mourvèdre gir et viktig bidrag. Hos Domaine Lamargue finner vi mer slektskap til Languedoc i deres røde Ch. Lamargue 2004/2005 (30550). Her gjenkjennes garrigue- og krydderpreget som jo er typisk for Languedoc ved siden av god frukt og flotte syrer. Syrah dominerer også her men får støtte av like mengder av grenache og mourvèdre. En utmerket og svært fleksibel matvin. Lamargue eies av en utvandret og pensjonert svensk storbonde, Anders Bergengren. På spørsmål om hvorfor han havnet her svarer han: - På grunn av min franske mamma tilbrakte jeg mine barndomssomre her i Sør-Frankrike, og da tiden var inne for å trekke seg tilbake, falt valget på vinproduksjon i dette området.

 

Lamargues historie går tilbake til 1097 da en klosterkirke ble oppført på eiendommen. Allerede da ble druer dyrket på markene. Da Bergengren overtok i 1979, var den 70 hektar store vingården svært forfallen, og mesteparten av vinmarkene måtte plantes på ny. Som i regionen for øvrig satset Bergengren på de edlere druesortene syrah, grenache, mourvèdre samt merlot og noe cabernet. Og på den hvite side: Grenache blanc, clairette, rolle og macabéo. Appellasjonen Costières de Nîmes var heller ikke født på det tidspunktet. Den kom først i 1988. Inntil da ble den masseproduserte vinen solgt i bulk til forbipasserende. Fortsatt kommer mange innom for å fylle vin på dunken. Og spesielt mange biler med svenske skilter benytter anledningen til å kjøpe med seg "svensk" vin hjem. Og det de får er av at helt annet kaliber enn tidligere. Bergengren har sammen med vinmakeren Dominique Salzes lagt ned mye arbeid for å løfte kvaliteten.

 

Lamargues mest populære produkt er imidlertid ikke AOC-vinen men en Vin de Pays av merlot. - Druen trives svært godt i området rundt gården selv om det ikke er en veldig utbredt drue. Da den ble lansert i 1996 fikk den navnet Cuvée Edith fordi det da var 100 år siden min mor Edith ble født, forteller Bergengren.

 

Denne runde og forførende merloten er et minnesmerke enhver mor ville vært stolt av. Hvorvidt den vellagede 98-utgaven kommer til Norge, er usikkert. Bergengren og Salzes eksperimenterer også med fatlagring for sin Grande Reserve som han kun lager i de beste år av hovedsakelig syrah. I 1998 ble det en svært bløt vin, med mye solmodne mørke bær, blåbær og lakris. Fatpreget er ikke uttalt. En skikkelig godtevin til fyldige retter med vilt, gjerne hjort.

 

Godteri er langt fra hva madame Chantal Comte på Château de la Tuilerie lager. Vinene er gode, men på den subtile siden. Eleganse er helt klart et trekk denne dyktige vinmarkeren ønsker å få frem. Hennes vanlige Costières de Nîmes, Ch. de la Tuilerie 1999 (30340), er i samme stilen som Lamargues men lettere. Her dominerer grenache med 60 prosent og syrah stårfor resten. Dette gir en bløtere vin, men som likevel har god spenst. 98-utgaven hadde god konsentrasjon, søtlig fruktighet og fint krydderpreg.

 

Men det er særlig på nivået som Vieilles Vignes 1999 (30342) befinner seg på at vi forstår hva madame Comte holder på med. Her er det 90 prosent syrah fra gamle vinstokker og det kjennes. Denne flotte vinen oser av jordsmonn, har krydret fedme og fine tanniner, men er samtidig så bløt at den godt kan drikkes allerede nå og gjerne til vilt eller rødt kjøtt. Og den har aldri sett et eikefat! Det har derimot madame Comtes stolthet Cuvée Eole som i 1997-versjon som i 1999 ennå var i yngste laget men absolutt drikkbar med sin store konsentrasjon og smaksrikdom. Samme navn benyttes for en hvit og en rosé som begge er gjæret og modnet i fat. Med stor kløkt. For fatpreget er så forsiktig og integrert at du knapt registrerer det. Begge disse er blant franske sommelierers favoritter; fatlagret rosé er dessuten sjelden vare, men når den er laget av 90 prosent konsentrerte syrahdruer blir resultatet bra. Selv om vi må nevne at Chantals Vieilles Vignes Rosé er noe av det aller beste vi har smakt med den fargen.

 

Foto: Jan H. Amundsen

 

Kartet er copyrightbeskyttet

Oppdatert artikkel. Første gang publisert 29.10.99