Alles øyne og smak på det catalanske kjøkkenet har åpnet opp også for områdets viner. Men mesteparten av oppmerksomheten har vært vendt mot Priorato som har vært det siste tiårets heteste catalanske vinregion. Catalonias nordligste DO, Emporda-Costa Brava, har derimot måttet leve i skyggen - frem til nå.

Men ikke på grunn av at vindyrking er et nytt satsingsområde. Emporda er kalt opp etter byen Empuries (som betyr marked) som ble etablert av fønikerne for 2500 år siden. Og siden den gang har det vært dyrket vindruer i området. Noe landskapet bærer mange vitner om. Dette er starten på de sørlige Pyrénéene, og landskapet er derfor svært kupert. Costa-Brava betyr for øvrig den djerve kysten og forteller mye om hvilke utfordringer sjøfarende møtte.

En hver skråning, og det helt opp til topps, har vært dekket av terrasser beplantet med vinstokker og oliventrær. Grunnen til at Emporda-Costa Brava ikke er mer kjent i dag er todelt. For det første tok vinlusa knekken på mesteparten av terrassene for drøyt hundre år siden. Nye vinmarker ble plantet på de mer tilgjengelige flatene som ikke var egnet til å videreføre den opprinnelige vinstilen. Krav om stadig høyere avlinger godt hjulpet av intensiv gjødsling gjorde også sitt. Og turismens eksplosive fremvekst på 60-tallet tok resten av energien ut av vinmarkene.

Etter å ha vært involvert i det lokale kooperativet siden 60-tallet samt tjent gode penger på områdets svar på Felleskjøpet, fant Espelt i 2000 tiden moden for å investere i egen vinkjeller. Siden den gang har familien plantet 40 hektar med vinmarker, blant annet 3 km med gamle terrasser, og ikke mindre enn 35.000 oliventrær, fordelt på den fyldige argodell og den mer aromatiske arbequina.

Noe overraskende er det cariñena som er Espelts skattekiste. - Men det er først i de to siste årene at det har gått opp for oss hvor viktig denne druen er, innrømmer Espelt. Til sammen disponerer bodegaen 52 hektar av druen. Han er aller mest stolt av de relativt nylig anskaffete cariñena-parsellene som ligger i nasjonalparken Serra de l'Albera, et stykke nordvest for bodegaen, helt på grensen til Frankrike.

Her må druene dele plassen med korktrær, for dette er Spanias viktigste korkregion. Den skrinne røde skiferjorden gir stor finesse til denne ofte underkjente druen. Og med plantemateriale som daterer seg tilbake til 1901, sørger naturen også for svært lavt utbytte. Vinmarkene i dette folketomme hjørnet stelles fortsatt av de tidligere eierne, 13 pensjonister som har dette som sin hobby. Og som blir vanskelig å erstatte etter hvert. Derfor har Espelt startet arbeidet med å bygge opp team av arbeidere som spesialiserer seg på de ulike terroirene.

På gamlemåten

Foreløpig har ikke Espelt noen enkeltvinmarksvin, men det eksperimenteres med en vin laget av cariñena fra en av de beste parsellene. Druene gjæres i åpne kar i romtemperatur om dagen, og kjøligere om natten, akkurat slik besteforeldrene laget vin. Første årgang av denne svært lovende og ikke minst kraftfulle vinen blir 2006.

De gamle vinmarkene inneholder også noen få prosent grenache gris som tradisjonelt skulle redusere cariñenas reduktive karakter. I dag vinfiseres disse druene separat og blandes med grenache blanc til Quinze Roures, en vin med god fruktighet og munnfølelse.

Espelt dyrker til sammen 17 ulike druesorter. Derfor blandes cariñenaen herfra med andre typer, fra Villajuiga, hvor bodegaen ligger eller fra Cap de Creus, en annen nasjonalpark ved havet hvor de har sine yngste vinmarker. Da Frankrikes vinmarker ble angrepet av vinlusa, ble hver lille jordflekk på Cap de Creus-halvøya dekket med vinmarker, men Adam ble som kjent ikke lenge i paradis, for heller ikke Cap de Creus gikk fri.

I Terres Negres har cariñena fra skiferjord fått selskap av cabernet sauvignon fra mer leirholdig jord. Resultatet er en veldig parfymert og innsmigrende vin med flott frukt, bløt syre, fine tanniner og tydelig mineralpreg.

Saulo som er deres viktigste etikett, er en blanding av cariñena og grenache, som heter lladoner lokalt, fra vinmarkene bak bodegaen. En saftig jordsmonnspreget og prisgunstig vin som er kalt opp etter jordsmonnet av dekomponert granitt som gir finesse, og som bærer bodegaens "varemerke" på etiketten. Strektegningen utført av Javier Mariscal, en nå svært etterspurt spansk kunstner, som knapt nok har tid til å følge opp Espelts lanseringstempo for nye viner.

Satsing på kunst er ikke imidlertid noe nytt i området. Salvador Dali som ble født i nærliggende Figueres, påvirker fortsatt mye av det som skjer i regionen. Castillo de Perelada, som holder til i den historisk viktige landsbyen Perelada, rett utenfor Figueres, har med sin 80 år lange tilstedeværelse som vinprodusent også Dali på skrytelisten.

Selv om verdens fremste surrealist var nærmest avholdsmann, sa han ikke nei til et glass av slottets rosa cava, Torre Galatea, som skulle bli hans husvin. Den er selvsagt dekorert av kunstneren, og denne grenache-, monastrell- og trepat-miksen byr på friske røde bærtoner og fin mousse.

Castillo de Perelada som alt i alt er en betydningsfull cavaprodusent, legger vekt på små bobler. Men det er først med sin årgangsversjon, Cava Gran Claustro, at raffinement kommer til syne. Men så har den også en høy andel chardonnay i miksen. Dessuten er den modnet i to år, hvor både rémuage og omkorking gjøres for hånd, i kjelleren tilkarmelittklosteret som ligger bak slottet. Munkene som drev klosteret startet med vinproduksjon her for 500 år siden.

El Bulli

Den store distribusjonen har gitt økonomisk alburom for det siste tiårs store investeringer, igangsatt av slottets eier siden 1923, Mateu-familien. En annen viktig kilde til familiens ressurser var jernimportmonopolet som den fikk av Franco etter borgerkrigen.

Castillo de Perelada er dermed en miks av volumviner, viner i mellomklassen og eksklusive rødviner. Først ut, i 1993, var Gran Claustro som er den røde versjonen av husets toppcava. Den er en seleksjon av de beste druene i den enkelte årgang. I senere tid har den fått konkurranse fra flere andre viner. Blant annet resultatet av samarbeidet med El Bulli: den ekstremt konsentrerte Ex Ex som kun lages når en årgang byr på to eksepsjonelle fat fra en av de beste parsellene i porteføljen. Første årgang var 2002.

Samtidig ble Finca Malaveïna lansert. Den kommer fra en vinmark på til sammen 22 hektar hvor det dyrkes cabernet, merlot, syrah og grenache i et nøye utvalgt jordsmonn av rød leirjord med innslag av kvarts og granitt.

Malaveïna ble plantet så sent som i 1996 og fikk året etter følge av Garbet som også er bygget opp fra "ingen ting". Beliggenheten er helt spesiell, på historisk vingrunn i Cap de Creus, med et skiferholdig jordsmonn. Og ikke minst med en fantastisk utsikt over havet. Så omkranser de da også Mateu-familiens feriested fra 30-tallet og fungerer dessuten som en effektiv mur mot skogbrann, en lei trussel i området.

Bøker, glass og musikk

Finca Garbet 2001 ble da den kom på markedet i 2004, kåret til Spanias hotteste vin. Miksen av overveiende syrah med noe cabernet gir en særdeles kraftfull og konsentrert vin, svært moderne i stilen med klart preg fra oppholdet i nye franske fat, men likevel med lokal karakter og eleganse. Her til lands ville den koste rundt tusenlappen. Og den er selvsagt å finne i vinkartet til El Bulli.

Castillo de Pereladas kulturelle renommé begrenser seg imidlertid ikke bare til vin og Dali. Slottet huser et unikt bibliotek med 80.000 bøker og Spanias fremste glassamling. Begge lidenskapene til slottets frontfigur gjennom 50 år frem til sin død i 1972, Miguel Mateu.

Den musikalske tilknytningen er det imidlertid datteren, Carmen Mateu de Suque, som er ansvarlig for. Castillo de Pereladas Festival de Musica er i løpet av sin tjueårige historie blitt en av landets mest ettertraktete med store internasjonale navn på plakaten.

Ingen lettvinte viner

Foto: Espelt, Castillo de Perelada