Sist uke kom Tom Marthinsen til orde i saken om Leitz-agenturet, med skarpt skyts. Kjell Cordtsen imøtegår anklagene og skriver: Tom Marthinsen forsøker å belære Aperitifs redaktør, Aase E. Jacobsen, og meg om etikk og enkilde-journalistikk. Han gjentar også grove påstander om Record Vinimports økonomiske atferd. Cordtsen forsetter:
- Jeg åpner med etikken: Leitz har fra tid til annen fortalt om interesse fra andre norske importører. Til oss har han sagt at han ikke er interessert. Så sent som i sommer fortalte han om en slik kontakt, men forsikret om at han alltid ville forbli trofast mot Record. "Ich werde dir immer treu sein" (jeg vil alltid være trofast mot deg - red.anm.).
I ettertid viser det seg at han uten å informere Record har forhandlet med flere norske importører. Etisk?
- Sannheten er at Leitz og Record fra starten hadde en avtale om betaling med relativt lange tidsfrister - for å bygge opp både Record og Leitz i Norge. Ettersom volumene økte, og Leitz er blitt mer avhengig av Norge, har betalingen skjedd stadig raskere.
- I en mail fra slutten av august skriver Leitz at betalingene er blitt mye bedre. "Jeg vet jeg har foreslått for deg at du kan vente med betalingen til etter vinhøsten. Naturligvis står jeg ved mitt ord. Bare et spørsmål om du kan betale noe av det tidligere. Men uansett hva som kommer, så regner jeg med at alle regninger til nå blir betalt i begynnelsen av november."
Det ble de, og sånn har det alltid vært. Leitz har fått pengene sine fra Record når han har bedt om det, skriver Cordtsen, og forsetter:
- Så sent som i september var vi i Rüdesheim og ble enige med Leitz om nye priser for 2011. Ikke ett ord hørte vi om misnøye med Record. Ikke en antydning om at "Leitz hadde forlatt Cordtsen uansett." Dobbeltspill?
- Vi ba Edward Falchenberg som gammel venn av Leitz, bekrefte dette, og det har han nøkternt dokumentert i en mail til Leitz - uten å være part i saken, skriver Cordtsen og fortsetter:
- Hvem som har forsynt Leitz med disse opplysningene, kan vi bare gjette. Det vi vet, er at Red & White kunngjorde importørskiftet, uten å ta kontakt med Record, og at Johannes Leitz ikke har gitt Record noen formell oppsigelse med rimelig overgangstid, hvor Record kunne få tid til å omstille sin virksomhet.
- Og Tom Marthinsen? Han viste betydelig større evner som vinkritiker enn som læremester i etikk og journalistisk kildekritikk, sier Cordtsen.
- Jeg har slett ikke opptrådt som aktør på vegne av Kjell Cordtsen, hvis Tom Marthinsen virkelig har sett mailutvekslingen min med Johannes Leitz i julen, så vet han det. Jeg uttalte meg til Leitz om kalkyler og prissetting, fordi han var blitt fortalt av "en annen importør" at han kunne sette opp prisen på sine rimeligste viner med mellom 1 og 2 euro uten at salgsprisen på Vinmonopolet behøvde å settes opp. Det er komplett umulig, og det var det jeg fortalte ham. Jeg sa også at Cordtsens marginer ikke er høye i bransjen (jeg har sett både hans og andres kalkyler). I min kontakt med Leitz, som kun var initiert av mitt lange vennskap med ham, presiserte jeg flere ganger at bare han kunne foreta de beslutningene som var riktig for ham og hans familie, og at jeg ikke ønsket å legge meg bort i dem.
En helt annen ting er: Det var ingen i bransjen som visste at det var Red & White Leitz skulle gå til, før de sendte ut pressemelding om overgangen 14. januar, ikke engang Cordtsen var informert. Hvordan kan jeg i det hele tatt ha "tatt side for ett av medlemmene mot et annet", slik Marthinsen hevder, når ingen visste at det dreide seg om en konflikt mellom to medlemmer?