Det er Cigar-Insider, Marvin Shankens velinformerte newsletter, som melder dette. Med europaredaktør James Suckling i spissen, har et redaktør-team fra Cigars Insider fartet høyt og lavt på Cuba for å sjekke priser og hva som faktisk finnes i hyllene. Et oppdrag av aller største viktighet med andre ord, og vel også ganske behagelig skulle jeg tro, mellom alle Mojitoene i solnedgangen.

For å få en oversikt over prisutviklingen de siste fire årene (1996 - 2000) har Suckling med følge tatt utgangspunkt i noen av de mest kjente og etterspurte merkene som Cohiba Robusto, Hoyo Double Corona, Montecristo nr. 1, 2 og 4, Partagas Serie D.No. 4, Punch Punch og Romeo Y Julieta Churchill; et godt utvalg for å gi en indeks. Ikke uventet varierer økningen sterkt fra sigar til sigar; den meget gode (og sterke) Punch Punch har øket mest med nesten 63 prosent, fra $ 62.67 (rundt 560 kroner i dagens dollarkurs) i 1996 til $ 110 (990) i 2000, hvilket fortsatt er en meget god pris for denne sigaren.

En av de meste populære håndrullede sigarene, Montecristo 4, har øket med 33,6 prosent. Ikke uventet er det de sanseløst overprisede Cohibaene som har øket minst, de var jo grisedyre fra før. En kasse Cohiba Robusto koster i dag på Cuba 2100 norske kroner. En kasse Romeo Y Julieta Churchill letter deg for 1300 kroner, en flott (og normal) pris for denne kremsigaren. På Gardermoen koster den samme kassen 2500, gateprisen i Oslo er godt over 4000. I snitt gir altså dette en prisøkning i løpet av de siste fire årene på 37 prosent, som langt overstiger prisveksten på det meste annet.

Generelt melder Suckling om svært god tilgang på det meste, minus nesten alle torpedo-størrelsene. En av mine favorittsigarer, Ramon Allones, var ikke å oppdrive bortsett fra i de minste størrelsene, og der er det mye rart. Om du ikke på død og liv må ha de kjente merkene, er det fullt mulig å gjøre gode kjøp for under 100 dollar kassen (25). Vel. Om Cuba synes å ha blitt dyrt, så blir det enda verre, mye verre.

Cubanske sigarer, som slett ikke lenger alltid er de beste etter at Den dominikanske republikk (Fuente, Opus X), Nicaragua (Padron) og Honduras kom på banen for alvor, er hårreisende dyrt verden rundt. Dette skyldes i all hovedsak rene avgifter, som i Norge, fordi sigarer defineres som sigaretter, og er fy-fy uansett. Men samtidig er det ingen hemmelighet at "EL Jeffe" Fidel tyner sine sigarer for så mange never dollars som overhodet mulig, og har fått stor sans for kapitalistiske grådighetsmetoder; la markedet betale det markedet vil.

Sigarer er i dag en av de største inntektskildene for Cuba, etter turisme. Sukker og nikkel lå på topp alle årene etter revolusjonen i 1959, men den Cubanske ambassaden i Oslo ønsker ikke å rangere de andre næringene, bortsett fra at turisme (med all horetrafikken fra kåte vestlige menn, min tilføyelse), ligger øverst.

I den samme utgaven sammenligner Cigar Insider prisene på noen av de mest etterspurte cubanske og andre sigarer fra et utvalg på 10 land verden rundt. Prisene varierer voldsomt. En kasse Montecristo nr. 4 koster fra 73 dollar (690) på Cuba til 273 (2582 ) i Japan, en forskjell på svimlende 1892 kroner. Like ille er det for en double corona, i dette tilfellet Partagas Lusitania; den koster henholdsvis 1500 kroner på Cuba, og vanvittige 7100 i Japan.

I oversikten er det noen overraskelser. At Cuba er desidert billigst forbauser vel ingen, men at prisen på en kasse Lusitania kan varierer så mye er ganske oppsiktsvekkende. Vi vet at England er dyrt, dyrere enn Norge, men at Karibien og Mexico ikke kommer bedre ut og faktisk ligger langt høyere enn europeiske høykostland, er interessant informasjon. Sammenlignet befinner Norge seg i øvre skikt, men det er langt igjen til prisene i Japan og Canada. Sverige og spesielt Danmark ligger godt under norsk nivå.

Tobakksmonopol både i Frankrike og Spania gir helt harmoniske priser på alle sigarer i alle butikker. Punktum. Prisene på flyplassene kontra by varierer nesten ikke noe i Spania, mens taxfree-sigarene i Frankrike er rundt 20 prosent billigere. Taxfree-prisene følger, naturlig nok, prisnivået ellers i landet.

At Gardermoen fortsatt bare tar 1194 kroner (noe av det billigste i Europa) for Davidoff Special R (en meget god sigar, av Davidoffs beste) forteller noe om det norske avgiftsnivået, og at SAS (Euroshop) har en sympatisk holdning til oss sigarrøykere. Kastrup er dyrt (1600 danske for den samme kassen Davidoff).

Så fortsatt er det mulig å overleve som kvalitetsrøyker, særlig om du sørger for å mellomlande i noen av de billige sigarlandene.

 

Alle prisene er i amerikanske dollar.