Danskene har, som alle andre, brygget sitt øl i århundrer. Det må likevel være lov å hevde at det var først da J. C. Jacobsen etablerte Carlsberg at det ble fart i sakene. Selve navnet Carlsberg er konstruert med utgangspunkt i sønnens navn, Carl, og det faktum at bryggeriet lå på en høyde.
Familien Jacobsen var av jysk bondeslekt, men Christian Jacobsen brøt opp og dro til København for å gjøre lykken. I 1801 ble han ansatt som ufaglært arbeider i Kongens Bryghus. Han gjorde det bra, og etter en tid fikk han ansvaret for driften av det Gyldenfældske Bryggeri. I 1826 kjøpte han sitt eget bryggeri.
Midt i all bryggingen rakk han også å gifte seg, og 2. september 1811 kom sønnen Jacob Christian til verden. Det viste seg at Jacob Christian var en oppvakt gutt, og som 16-åring var han i full sving i farens bryggeri. 
Etter farens ønske begynte han også å følge Hans Chr. Ørsteds populærvitenskapelige forelesinger innen fysikk og kjemi.
Med hest og vogn reiste J. C. Jacobsen til Bayern og München for å studere brygging hos den kjente bryggerimesteren Gabriel Sedlmayer. Vel hjemme klarte J. C. å produsere et undergjæret øl i morens vaskebalje - en kobberpanne som er å se hos Carlsberg den dag i dag.
Da moren døde, arvet J. C. både bryggeriet og en større sum penger. På nytt dro han på besøk til Sedlmayer, denne gangen for å få med seg en prøve av bryggerens gjær. Vel hjemme fikk han kongens tillatelse til å bygge kjølige lagerkjellere under Københavns festningsvoller, og i 1846 var bayersk øl fra «Brygger Jacobsens kjeller under festningsvollen» til salgs.
J. C. støtte på mange problemer. Han innså at bryggerne stort sett visste for lite om brygging, og at de aller fleste hadde behov for å lære mer. Den gode J. C. Jacobsen ble etter hvert kjent for å formulere læresetninger som skulle følges. Han hadde blant annet en del tanker om kvalitet, og det som ettertiden har døpt «De gylne ord», lyder slik: «Ved bryggeriernes drift skal det være det stadige formål uden hensyn til den øjeblikkelige fordel at udvikle fabrikationen til den størst mulige fuldkommenhed, således at disse bryggerier og deres produkt altid kan stå som et mønster og ved deres eksempel virke til, at ølbrygningen her i landet holdes på et højt og hæderligt standpunkt.»
I årene som kom arbeidet J. C. utrettelig for å nå målet om å brygge det beste ølet som var mulig. Han holdt jevnlig kontakt med andre europeiske bryggerimestere, og han gikk foran ved å innføre ny teknologi som kjølemaskiner basert på tyskeren Carl von Lindes prinsipper.
På verdensutstillingen i 1873 kunne J. C. presentere flasketappet øl, noe som ga medalje og heder. Han fortalte også om hvordan de varmet maltet ved hjelp av damp, og Carlsberg fikk raskt renommé som en mønsterbedrift. Den årlige produksjonen var nå oppe i 60.000 hektoliter.
Det hendte selvsagt likevel at noen så sitt snitt til å bli bedre kjent, men dersom det ble snakk om giftermål, skulle dette avgjøres av J. C. Stort sett var han velvillig, men det sies at han også i enkelte tilfeller sa nei.Arbeidstiden var fra seks om morgenen og varte i 12 timer. Hver arbeider hadde rett til to liter øl per dag, en rasjon som fortsatt gjelder for den som måtte ønske å nyte et skummende glass i arbeidstiden.
Vel hjemme fikk junior sitt eget bryggeri for overgjærete, engelske øltyper, Ny Carlsberg, som faren bygget ved siden av sitt eget. Dette ble i 1882 innlemmet i «gamle» Carlsberg under navnet Mellombryggeriet. Samtidig røk senior og junior uklare når det gjaldt størrelsen på produksjonen. Faren fryktet at kvaliteten ville gå ned ved økt produksjon. Han mente også at sønnen burde bry seg mer om ølbrygging og mindre om kunstinnkjøp som var Carls andre lidenskap. Etter hvert ble de to så uenige at junior bygget sitt eget bryggeri i 1880-83, også dette med navnet Ny Carlsberg. Det er her vi finner portalen med de berømte elefantene.
Etter seks år med skarp konkurranse, tvister og rettssaker, greide til slutt familien å forsone de to, hvorpå far og sønn reiste på ferietur til Sør-Europa. Vissheten om at det endelig var fred i familien ble nok for mye for J. C., og han døde mens de var i Italia. Carl overtok ledelsen av begge bryggeriene, og i 1906 ble de slått sammen under navnet Carlsberg Bryggerierne.
Fondets skulle støtte dansk vitenskapelig forskning, sikre driften av Det Nationalhistoriske Museum på Fredriksborg Slott samt bidra med midler til virksomheten ved Carlsberg-laboratoriet. Etter J. C. Jacobsens død viste testamentet at han også hadde donert hele bryggerivirksomheten sin til fondet.Sønnen Carl fulgte i farens fotspor og skjenket København «den lille Havfrue». Han var også støttespiller da museet Ny Carlsberg Glyptotek ble bygget, og i 1906 skjenket han sin bryggerivirksomhet til fondet samtidig som han opprettet en egen avdeling som skulle støtte kunst og kultur.
Samme året kom Louis Pasteur med sin «Etude sur la bière» («Studiet av øl») som forklarte gjæringsprosessen, og J. C. var på utkikk etter noen som kunne forske på dette området som voldte så mange problemer. I 1877 ble vitenskapsmannen Emil Christian Hansen ansatt, og seks år senere klarte han å isolere en ren gjærkultur for brygging av lager. Gjærarten fikk det latinske navnet Saccharomyces carlsbergensis. Navnet er synonymt med Saccharomyces pastorianus som hyller Pasteurs innsats for økt kunnskap om gjær.
Ikke bare «pilsner»Under dette AS-et finner vi også Carlsbergs forskningssenter som består av Carlsberg Forsøkslaboratorium, Carlsberg Biosektor og Carlsberg Laboratorium. Det morsomme er at statuttene for laboratoriet sier at «ingen resultater av laboratoriets aktiviteter som er av praktisk eller teoretisk viktighet skal hemmeligholdes». Dette forklarer at for eksempel Heinekens utsendte, den tyske mesterbryggeren Wilhelm Feltmann jr., ble tatt vel imot i 1879.
Samtidig har bryggeridelen sitt eget laboratorium for kvalitetskontroll. Utgangspunktet for alt som dreier seg om forskning, er et brev som J. C. Jacobsen skrev til sønnen i juni 1865: «Den som har den mest utfyllende forståelsen av kjemi og tilliggende vitenskaper sammen med den nødvendige tekniske dyktighet og innsikt, vil bli Europas ledende brygger de kommende generasjoner.»
Om den gode J. C. Jacobsen var synsk, vites ikke, men faktum er at Carlsberg Breweries i dag er verdens femte største bryggeri, og pilen peker fortsatt stort sett bare en vei. De siste tre årene har veksten vært på rundt 15 prosent per år - selv om salget i Vest-Europa gikk ned med 0,8 millioner hektoliter fra juni 2002 til samme tidspunkt i år. Trøsten er at salget i Øst-Europa økte med gode 13 prosent - eller 0,8 millioner hektoliter. Også Asia viste en oppgang på åtte prosent, og det dreier seg om store tall. I 2002 brygget Carlsberg hele 78,6 millioner hektoliter på verdensbasis.
Carlsberg er å få i 140 av klodens land, men det er spesielt ett land som for tiden følges nøye. Mange anser Kina, og spesielt Yunnan-provinsen, som en kommende ølnasjon, og flere av de store aktørene står parat når kineserne vil prøve noe annet enn Tsing Tao. Med bryggerier i Kunming, Guandong og Yunnan, der Dali Breweries allerede er nest størst, samt 25 prosent eierandel i et bryggeri i Shanghai og 51 prosent i et tilsvarende i Hong Kong, står danskene godt rustet til å fylle kinesernes glass med skummende øl.
Nevnte vi forresten at Tuborgs gjærstamme nå forvaltes av Calsberg? Som Schous og Frydenlunds, så også Tuborgs. Konkurransen ble for tøff og «storebror» overtok. Så fortsatt gjør danskene gule kornåkre om til leskende drikk i grønne flasker - til glede for alle ølelskere.
Foto: Carlsberg, Isidor (Alt om øl)
