Sjøen vasker stille mot fundamentet på den gamle sjøboden, en bygning som så mange andre langsetter kysten. Men bak fasaden er den langt fra som andre værslitte gamle hus. Ikke lager for nøter og teiner, ikke fylt opp med båter i vinteropplag eller deler og utstyr til det lokale fiskeoppdrettet. Bak den anonyme fasaden bor havets edleste råvare . . . hummeren!

Vi stanser innenfor døren. Det er ikke vinduer i bygningen, så øynene trenger litt tid på å venne seg til den dunkle belysningen. "Pass håvve" formaner Olav Sekkingstad - furet, erfaren, nøktern hummerhandler - og innehaver av landets største hummerpark. Sammen med sønnen, Odd Kåre, driver han med kjøp og salg av hummer gjennom bedriften Konrad Sekkingstad AS. Hummerparken har eksistert siden 1923 og ble etablert av Olavs far. I starten besto den av såkalte "flytende hummerhus". Helt opp i 200 flytende kasser var montert på strekk ute i sjøen, hver kasse med sin lås. Sjøhuset og avstengingen av et naturlig sjøvannsbasseng ble påbegynt i 1928. Siden er anlegget utvidet flere ganger, senest i 1998. Denne hummerparken er ikke bare et varelager, men et stykke levende kulturhistorie!

Det er vinter, og hummerne er restene etter høstfisket og toppen i omsetningen til jul og nyttår. Det går fremdeles et par tonn hummer i anlegget. De er sortert etter størrelse og en skjønnsmessig kvalitetsgradering. Gamle og unge hender veier hvert enkelt dyr i hånden, kjenner på vekt i forhold til størrelse, skall, kalkrørsorm og annen begroing, farge og aktivitetsnivå. Hendene tilhører to generasjoner Sekkingstad med lang tids erfart kunnskap. De kjenner hummeren bedre enn noen. "Han er passiv i kaldt vær - då eter han lite, og er lite aggressiv" sier Odd Kåre. "Far min kan sjå på hummeren om det blir veromslag!".  "Og er det kald nordvest, då held han seg i ro - fiskarane får dårleg fangst".

Han strør ut noen håndfuller brisling og fisker opp en hummer som har mistet strikken rundt den ene kloen. Så tett som de går, så gjør de gjerne skade på hverandre. Hummerne er en kostbar råvare, så det gjelder å ha oppsyn med hvert enkelt dyr. Dødelighet gir tap, og med høy kilopris kan et par døde hummere nulle ut dagens fortjeneste. "Da e ikkje alltid so mykje å gå på".

- Det aller meste av hummeren blir kjøpt opp i oktober og november, forklarer Odd Kåre. Og det før de vet hva utsalgsprisen vil bli. Det aller meste som blir tatt inn i løpet av høsten blir solgt til jul, for julen er naturligvis høysesong for eksklusive råvarer. I perioden fra fisket starter til salget akselererer er det imidlertid helt uvisst hvor mye hummer som vil bli fangstet, hvor stor etterspørselen blir og hva som vil skje med prisnivået på hummer levert ut fra parken. På denne måten blir det umulig å beregne marginene.

Det er også en annen underlig side ved hummermarkedet. Og det er at det ikke er noen logisk sammenheng mellom pris, kvalitet og matutbytte per kilo vare. Prisen er nemlig gradert etter størrelse, og grunnen er naturligvis at den største andelen av hummeren går til restaurantmarkedet. Der serveres den hovedsakelig som porsjonshummer, og siden hummeren er kostbar i innkjøp, er den minste hummeren mest attraktiv og oppnår derfor høyest pris. "Da e no litt gale". Sekkingstad junior rister på hodet. For den dyreste hummeren, som er feilfrie "prima" hummer fra minste lovlige størrelse på rundt 400 gram og opp til ett kilo, betaler han om lag 200 kroner kiloet til fisker. Neste inndeling er hummer som veier mellom ett og to kilo. Disse er rimeligere.

Før salget til jul står det gjerne åtte-ni tonn hummer i parken. Da er det rimelig fullt. Omlag halvparten av hummeren fra Sekkingstad eksporteres, mest til Tyskland, Belgia og Frankrike. Sverige kan også være et bra marked, men det avhenger en hel del av størrelsen på de lokale fangstene. I det norske markedet går det meste til faste kunder, en del til grossister som leverer videre til detaljister og restauranter. Med mange ledd blir hummer en kostbar vare for siste ledd.

Markedet varierer en hel del, og kan være uforutsigbart. Naturen styrer selvfølgelig en del, ettersom fangstene kan variere fra år til år. Dette har både sammenheng med bestandene og været under fisket. Også etterspørselen varierer. Siden hummer er luksusvare, brukes den til spesielle anledninger - og når folk har penger å bruke. Det var en topp til milleniumsfeiringen for fem år siden, og for øvrig en liten bunn i 2002, da det ble rapportert forekomster av gift i krabber - selv om det ikke var noe galt med hummerne.Kronekursen spiller også en rolle i forhold til eksportmarkedet.

"Da har vore bra no - mykje hummer, mykje småhummer", så det ser bra ut i betongkarene. Og Odd Kåre er optimist, noe som gir en god klang i våre ører. Hummersaken er jo vanligvis problematisert, og fokusert på at fangstene stadig går nedover. "Problemet er ikkje reglane, men om de blir fulgt" sier Odd Kåre. Han mener at de fleste seriøse fiskerne og forhandlerne følger regelverket, men at mange andre ikke gjør det. Det er det lett å være enig i. Det er hevet over en hver tvil at hummerforvaltningen er vanskelig, og vi er klare over problemene med ulovlig fangsting og "svart" marked. Hummeren er rett og slett for kostbar, for populær og for eksklusiv til å kunne forvaltes skikkelig. Den går inn i fangstene til fritidsfiskere - utenom sesongen, tas ulovlig av dykkere, fiskes med for mange teiner enn lovlig, utenom sesong og under minstemål. Tidvis tar Fiskeridirektoratet beslag i ulovlig fisket eller omsatt hummer, men det meste av den "ulovlige" hummeromsetningen avdekkes aldri.

Ønsker vi at fersk hummer skal være tilgjengelig hele året, er hummerparkene viktige. De fungerer som bufferlagre, og stabiliserer tilgangen på levende hummer både i fredningsperioder og i perioder med dårlige fangster, uvær og landligge. Det lille, sære hummermarkedet er avhengig av disse parkene, hvor lovlig fisket hummer både kan oppbevares, sorteres, røktes og passes til de skal ut på markedet. Parkene er også en del av den norske kystkulturen. Det ligger hummerparker flere steder langs kysten, men de fleste av dem er stengt og nedlagt, - spennende som kulturminner, men temmelig glemt, og temmelig bortgjemt. Kun noen få er aktive.

Vi bøyer nakken på vei mellom lave takbjelker, går ut igjen i vinterettermiddagen. Det er kaldt, og sjøen går hvit ute i åpen led. En slik dag som ikke innbyr til fiske mellom holmer og skjær, fra åpen båt.