Arinto dos Açores 2018 og Azores Vulcanico Branco 2018 er ja, takk begge-viner, for de er forskjellige samtidig som de har ulik kombinasjon av salt, røyk, deilig frukt, syrlighet og konsentrasjon. Ikke overraskende er dette perfekte alternativer til sommerens gode retter med sjømat, særlig skalldyr, også fra grillen.
De er begge veldig gode uttrykk for Azorenes vulkanske jordsmonn og den lokale vintradisjonen. Forskjellen på de to er druemiksen, den første er en ren arinto, som ikke er det samme som på fastlandet, men derimot «madeiradruen» sercial, og den siste har et innslag av verdelho, som er like sterkt knyttet til Portugals vinhistorie.
Årsaken er at vintradisjonen kom til Azorene etter at portugisiske erobrere stoppet her på vei vestover i 1427. I kjølvannet fulgte fransiskanske munker som sørget for at vinplantene de hadde meg seg i lasten ble plantet her, på samme måte som Madeira nærmere fastlandet. Og som etter hvert som tiden gikk, fikk Azorene en tilsvarende høy status for datidens populære vinstil, som var forsterket for å tåle den lange sjøtransporten.
Her kan du lese mer om Madeiras viner
Sercial er den tørreste av «madeiradruene», og kjennetegnes av høy syre, mens verdelho gir normalt en halvtørr madeirastil. Verdelho bidrar med sitt høyere sukkerpotensial til å runde av sercial, og er på Azorene den mest utbredte druesorten.
Bak disse vinene står Azores Wine Company og Antonio Maçanita som sammen med Filipe Rocha og Paulo Machado i 2014 bestemte seg for å revitalisere Azorenes en gang gloriøse vintradisjon. Alle tre har røtter på Azorene, og vintradisjonen det er snakk om er på Pico, en av de ni øyene som Azorene består av. Til tross for at Pico er Azorenes viktigste vinområde, har det slitt de siste årene. Bakgrunnen er at det vulkanske jordsmonnet er så utarmet, at det må få tilførsel fra andre øyer.
Måten vinmarkene er plantet på, bidrar dessuten til ytterligere å holde utbyttet nede. To til seks planter settes sammen og beskyttes av steinmurer. Det er ikke bare det vulkanske jordsmonnet som gjør at Pico sammenlignes med Santorini, også det at vinmarkene er veldig utsatt for vær og vind og dermed også erosjon.
Den sterke vinden gjør at druene er små og har tykt skall, hvilket er egenskaper som er ettertraktet av dagens terroirdrevne vinmakere, men som for tradisjonelt orienterte vinbønder ikke gir store nok avlinger til at de er økonomisk drivbare. De fleste leverer derfor til kooperativet.
Med dette som bakteppe er prisen på de to vinene som nå er tilgjengelig i Norge, faktisk veldig lav.
Det sier seg selv at denne måten å vedlikeholde druedyrking på er svært kostnadskrevende. Likevel har trespannet tatt på seg den enorme oppgaven det er å gjenoppbygge Picos storhet. At Pico siden 2004 er en av 14 vinregioner på UNESCOs verdensarvliste, har gjort oppgaven ekstra viktig.
I denne filmen kan du studere dette unike landskapet og samtidig hilse på folkene bak
Med dette som bakteppe er prisen på de to vinene som nå er tilgjengelig i Norge, faktisk veldig lav. Også når du tar i betraktning at de er laget i en antall av 11-14.000 flasker.
Målet er å renovere 100 hektar av disse vinmarkene, hvilket vil gjøre Azores Wine Company til den største private vinkjelleren på Azorene. I tillegg samarbeider de med 20 druedyrkere. Årlig produksjon er forventet å bli 150.000 flasker og inkluderer også andre lokale druesorter som den nesten utdødde terrantez do pico som antas å være helt unik for Pico, og som ikke samme DNA som andre terrantez-sorter, selv ikke den som har fått navn etter Azor-øya Terceira. Her ligger vinområdet Biscoitos som for å gjøre det hele ekstra forvirrende, nesten utelukkende har verdelho i sine vinmarker, og lager søte og sterkviner.
Syrefriskhet er imidlertid en felles egenskap for terrantez-druer, et forhold som underbygges av det vulkanske jordsmonnet. Men som utfordres av klimaet med små variasjoner mellom dag- og nattemperatur. Noen kilder hevder at terrantez de pico er i slekt med en svært sjelden sort kalt folgasao som er tillatt i Vinho Verde og andre at den nedkommer fra verdelho som var den første druen som kom til Azorene.
Azores Wine Companys redningsaksjon for terrantez do pico foregå ikke alene på Pico, men også på San Miguel, som er den største øya i øygruppen, men som ikke har noe offisielt vinområde (IPR - Indicacao de Proveniencia Regulamentada). Av druer herfra laget de sin første musserende vin i 2011. De satser også på rødvinsdruen saborinho, for øvrig den samme som negramoll på Madeira og Tenerife. Og på sikt vil de gjenskape hetvinen som gjorde Azorene legendarisk.
Merk disse vinene som favoritter og/eller legg dem i din digitale vinkjeller
Hvis du vil ha tips om flere slike viner, sørg for å registrere deg for våre nyhetsbrev
Du kan også få vintips sendt som sms - les mer om det her
Alt som er godt her i livet kommer i små porsjoner. Det gjelder også for god vin. Siden denne spalten er veldig populær, kan de omtalte vinene bli utsolgt i løpet av kort tid. Noen ganger er det snakk om midlertidig utsolgt. Da kan det lønne seg å prøve igjen etter en uke. For viner som velges ut som godbiter er det dessuten mindre tilgjengelighet enn for ukens vin. Det er gjerne dyrere viner. Men også disse kan bli raskt utsolgt, og da er det ofte et år til de kommer på polet igjen, men da som ny årgang. Den som venter på noe godt....