La Maggiorina Vino Rosso 2018 er sommervinen for den som allerede er forelsket i Piemontes viner, men som vil ha mer av disse vinenes aromatiske karakter, uten kraften og tanninene. Den har så kjøttfull frukt og er så leskende, parfymert og krydret at den evner å sjarmere i senk. Utmerket matvin til alt fra vegetar, spekemat, pasta, hagefestbordet eller piknikkurven. Det meste egentlig.

Den er samtidig en veldig historisk vin, som ved et sammentreff er gjort tilgjengelig igjen. Vi må skru klokken tilbake til 1988. Da kom den sveitsiske vinimportøren Christoph Künztli til Boca for første gang. I denne aller nordligste delen av Piemonte var det da ingen aktivitet og knapt noen vinmarker.

Bare 10 hektar av i alt 1000 var igjen. I tidligere tider var denne nordlige delen av Piemonte langt mer betydningsfull enn Barolo. Så sent som i mellomkrigsårene var åsene dekt av vinmarker. Industrien i Torino-området ble etter krigen mer attraktiv for vinbøndene, og vinmarkene ble forlatt.

Og de ville har forblitt slik om ikke Christoph i 1988 hadde fått smake vinene til en av de få gjenværende vinbøndene, Antonio Cerri. – Det var viner fra 50-, 60- og 70-tallet og de var fortsatt fulle av liv og ikke minst veldig elegante, sier han.

Da vinbonden døde i 1997, overtok Christoph vinmarkene og fikk muligheten til å utvide med sju hektar. Dette var det første som hadde skjedd i Boca på 40 år. Men for å ende opp med dette arealet, måtte han kjøpe 90 ulike parseller og forhandle med nesten like mange familier. Mange eiere var nærmest forduftet, og han brukte mye tid på sporingen. De siste parsellene var på plass for bare noen år siden.

– Det tok derfor veldig lang tid før vi kunne sende vin på markedet, sukker han. Vinplantene trenger noen år på å gi god nok kvalitet, og Boca-vinen må modnes i fat og flaske i minst fire år, så den første vinen var ikke klar før i 2008, forteller han.

Dette falt sammen med finanskrisen, så en ytterligere forsinkelse for at Christoph skulle få regnskapet i pluss og investeringen skulle lønne seg. Hadde han søkt om vanlig banklån, ville eventyret ha stoppet før det begynte. Christoph skjønte at han måtte tenke annerledes. Brorparten av finansieringen kommer fra 150 vininteresserte privatpersoner som hver bidro med forholdsvis små beløp, men med et langsiktig perspektiv, nærmest som en folkefinansiering. En tredel av aksjene er faktisk på finske hender, men Christoph har ingen god forklaring på det. – De har vel bare tro på dette ville prosjektet, ler han.

Han har også renovert den gamle vinkjelleren til vinbonden for å ta vare på områdets DNA. Og med utgangspunkt i vinmarker på 2,5 hektar som ga ham tilgang på 100 år gammelt plantemateriale, har han plantet delvis på nytt med den samme og opprinnelige måten for området. Den kalles maggiorina – altså det samme som hans bread & butter-vin som står for 20.000 av totalt 67.000 flasker årlig.

Metoden stammer helt tilbake til da romerne introduserte vinplantene i regionen. Den innebærer at tre planter (gjerne ulike sorter) settes i samme hullet og bindes opp høyt som en vifte. Tradisjonelt var det snakk om mange ulike druesorter i hver parsell – såkalt samplanting – derfor har Maggiorina-vinen 13 forskjellige sorter i sin blanding. Som alle høstes på samme tid.

Vi snakker om druer som nebbiolo (som her heter spanna), vespolina, croatina, uva rara, durasa,  slarina, malvasia di boca, dolcetto di boca, og neretto og flere til.

Siden de vil ha ulik modningsgrad, bidrar de på hver sin måte; nebbiolo er undermoden og dermed syrlig, mens vespolina er fullmoden og mer sødmefylt. Men også ved at egenskapene til de ulike druesortene er veldig forskjellige, som den klare krydderkarakteren til vespolina og croatina.

Christoph mener denne metoden er optimal for viner som skal drikkes unge, men foretrekker å bruke nebbiolo (selv om den bidrar med 40 prosent til Maggiorina) til vinene som skal lagres, altså Boca som er områdets juvel, og den han kaller Le Piane. Nebbiolo- og vespolinadruene til disse vinene kommer fra de 7 hektarene vinmarker som ble plantet om med guyot fra 1998 og utover. Men croatinadruene til Le Piane kommer fra de 100 år gamle plantene. Den gir ganske aggressive tanniner, mer frukt, mer farge, egentlig mer av alt, og veldig forskjellig fra nebbiolo, men Christoph liker å blande inn litt nebbiolo for å myke opp, og dette er blitt en vinstil som er blitt en form for signatur for Le Piane, derfor navnevalget.  

I 2017 er den superkonsentrert og fargen vitner om at dette er en vin med lite nebbiolo i miksen. Frukten er mørk og syrlig, men også med innslag av mykhet og kjøttfylde. Rett og slett en stor og god munnfull som smaker herlig nå og som tåler fint 10 år i kjelleren  

Mens Maggiorina plukkes i begynnelsen av oktober, er druene til Boca og Le Piane modne i slutten av oktober.

- Oktober er viktig for aromautviklingen siden sola ikke er sterk nok til å presse sukkerinnholdet i druene opp, mens de kalde nettene er veldig gunstig for syre og aroma, sier Christoph.

I tidligere tider ble druer til Boca-vin sågar plukket i november.

Tanninene i Le Pianes Boca-viner er mykere enn i Barolo, og nebbiolo gir en litt annen bærkarakter, særlig i varmere år blir den mørkere enn hva vi vanligvis forbinder med denne druen. Det er en kombinasjon av klimaet og jordsmonnet.

Tanninene i Le Pianes Boca-viner er mykere enn i Barolo, og nebbiolo gir en litt annen bærkarakter, særlig i varmere år blir den mørkere enn hva vi vanligvis forbinder med denne druen. Det er en kombinasjon av klimaet og jordsmonnet.

Tidligere var det vanlig med 70 prosent nebbiolo i en Boca, men Christoph har økt til 85 prosent for å øke raffinementet og som et resultat av at klimaendringene også påvirker Bocas landskap.

– Jeg er veldig opptatt av at årgangene skal synes gjennom vinen, sier han og skjenker kontrastene 2011 og 2013.

Den første er fra et varmere år som gir mykere karakter til vinen, mer middelhavspreg hva urtepreg angår samt lakrissødme. Den er derfor og motsatsen til 2013 som har fastere tanniner og bare 12,5 prosent alkohol, men også fint preg av tørkede blomster.

Tilgjengelig på polet er faktisk fire årganger av Boca, 2011 til 2015, og magnum av 2012 og 2015 som spesialimport.

Se alle vinene fra Le Piane

Mens Christoph bare bruker store fat, gir 40 dager maserasjon for nebbioloelementene og lar være å filtrere Le Piane og Boca, lages Maggiorina på en helt annen måte med 5 dagers maserasjon før pressing siden han ikke ønsker for mye konsentrasjon, deretter ett års modning i ståltank og filtrering før flasketapping.

Vinen han kaller Mimmo etter en som jobbet for Le Piane fram til han døde i 2013, er som en ung Boca. – Han maste alltid på at jeg skulle lage denne vinen, som et alternativ til den dyrere Boca, og det er jeg glad for, sier Christoph som har fulgt den tradisjonelle miksen av 70 prosent nebbiolo, 25 prosent croatina og resten vespolina.                                                                     

Det har gitt en leskende vin med god moden fruktkarakter og et lett tanninbitt. Som alle de andre vinene skinner terroiret igjennom.

Jordsmonnet som er vulkansk av typen porfyr, setter sitt klare preg på vinene. Vinmarkene er sørvendte, men også det forholdet av porfyr-steinene blir skikkelig varme i løpet av dagen hjelper til med modningen. Det har svært lite organisk materiale og mye mineraler, men ingen kalk og derfor lav pH.

- Dette er det du kjenner i smaken, og som gjorde at jeg i sin tid ble så fascinert, forteller han.  

Her kan du bli med Christoph på en tur i vinmarken

Boca er fortsatt langt unna forrige storhetstid, men Christoph forteller at stadig flere får interesse for denne delen av Piemonte.  

Merk disse vinene som favoritter og/eller legg dem i din digitale vinkjeller

Hvis du vil ha tips om flere slike viner, sørg for å registrere deg for våre nyhetsbrev 

Du kan også få vintips sendt som sms - les mer om det her

Alt som er godt her i livet kommer i små porsjoner. Det gjelder også for god vin. Siden denne spalten er veldig populær, kan de omtalte vinene bli utsolgt i løpet av kort tid. Noen ganger er det snakk om midlertidig utsolgt. Da kan det lønne seg å prøve igjen etter en uke. For viner som velges ut som godbiter er det dessuten mindre tilgjengelighet enn for ukens vin. Det er gjerne dyrere viner. Men også disse kan bli raskt utsolgt, og da er det ofte et år til de kommer på polet igjen, men da som ny årgang.  Den som venter på noe godt....