Det er mulig du må være litt opp i åra for å få tårer i øynene av å smake Ch. Bel-Air Lagrave 1986. Det fikk jeg av ren sentimentalitet – det er også mulig at følelsene sitter løsere i disse koronatider. Men det er uansett svært lenge siden jeg smakte denne årgangen fra en såpass «ordinær» adresse. Folk på min alder ble flasket opp på «petits chateaux» fra slutten av 1970-tallet og utover. Det var rødviner fra de mindre prominente underappellasjonene i Bordeaux, som noen ganger bør på riktig god valuta for pengene, andre ganger ikke. Men en rimelig introduksjon til Bordeaux var de alltid.

Ch. Bel-Air Lagrave som nå ikke eksisterer lenger, men er slått sammen med Ch. Haut-Franquet, tilhører appellasjonen Moulis-en-Médoc, som ligger innenfor stripen med de klassifiserte landsbyene og slottene langs utløpet av elvene Garonne og Dordogne. Her ligger toppslottene på rekke og rad, fra Margaux i øst til St Estephe i vest.

Moulis er derfor en noe mer prominent adresse enn før nevnte småslott, også siden Médoc alltid har hatt en noe høyere anseelse enn eksempelvis de enorme områdene lenger øst hvor tettheten av «petits chateaux» er aller størst.

Bel-Air Lagrave/Haut-Franquet ligger for eksempel bare noen få kilometer fra Ch. Margaux og Ch. Palmer som jo koster mangfoldige ganger mer for siste årgang ut. Slottet deler adressen Grand Poujeaux med Ch. Chasse-Spleen som er mer sammenlignbar, men ligger høyere i pris for «fersk vare». Siden jeg ikke har smakt Bel-Air Lagrave som ung, og det ikke har vært mulig siden før 2000-tallet, er det vanskelig å sammenligne de to.

Hele beholdningen av vellagret vin fra denne eiendommen med 150 år lange tradisjoner, ble solgt til en negociant, og det er fra dette partiet at det formelig strømmer inn av 20-35 år gamle viner.

Oppvisning i klassisk stil

1986-utgaven er den fjerde som lanseres i Norge på ett år, først 1990, deretter 1985, så 1988 og 1986 og når de 700 flaskene som kom av den er tom, overtar 1994 som det skal være mye mer av.

Den er aromatisk i en klassisk retning med modne plommer og solbær, cedertre samt innslag av animalske toner. I munnen er den leskende og stofflig med fine slanke tanniner.

En veldig klassisk 25 år gammel Médoc fra en litt mindre solrik årgang enn 1986, derfor holder den 12,5 og ikke 13 prosent. Men den byr likevel på god konsentrasjon. Den er  like god å drikke nå, til lam, svin og vilt, som den byr på stor grad av pedagogikk for den vininteresserte. Den er nemlig et veldig godt eksempel på hvor godt viner herfra holder, selv fra mindre hypede årganger - som var normalen i Bordeaux fram til klimaendringene og nye grep i vinkjeller og vinmarker begynte å gjøre seg gjeldende. Altså mer soleksponering for druene, senere innhøstning, større ekstraksjon og mer bruk av ny eik.

Disse vinene som er laget i en tradisjonell stil med lang fatmodning og mindre andel nye fat, er ikke bare veldig gode uttrykk for de respektive årgangene, men også for en svunnen tid.   

Halvparten ble lagt til side

Så godt har Bel-Air Lagrave blitt mottatt, at den har kvalifisert seg til en plassering i basis, i de 62 største butikkene. Men siden vinen har samme varenummer uavhengig av årgang, og hyllene fylles opp kontinuerlig, er det ikke godt å vite hvilken årgang som står i hyllene på ditt pol. Ei heller om du velger å bestille vinen for levering til ditt pol. Men det som er sikkert, er at det er nok til alle, for når disse årgangene er utsolgt, kommer 1996 og 1997. Og fra mai kommer 1200 flasker av 1986 og 300 flasker av 1989 i magnum. Her er det bare å følge med.

At det finnes så mye gammel vin fra dette slottet, har en logisk forklaring. Og det er ikke at produksjonen er spesielt stor. Eiendommen er på bare ni hektar, så policyen om å holde tilbake viner i mange år er en forretningstradisjon som er så nedfelt i kulturen at den nærmest er hellig. Eieren er en av Médocs virkelig tradisjonsrike familier, Seguin-Bacquey-ene som har flere småslott i akkurat Moulis-en-Médoc. Alle i og rundt landsbyen Grand Poujeaux som kjennetegnes av å ligge på et platå med noen av de samme egenskapene som «gullstripa» - det vil si det tykke laget av grusjord, men også leire og litt kalkstein.

Unikt for Médoc

På etiketten til vinen står det Cru Bourgeois. Som fortjener en forklaring. Denne klassifiseringen ble innført i 1932 – samtidig med appellasjonssystemet – og Bel-Air Lagrave var med fra første stund. Men systemet ble gjenstand for en betydelig revisjon i 2010. Da ble det innført nye regler for hvilke eiendommer som kan bruke Cru Bourgeois, og listen revideres hvert femte år. I 2020 omfatter listen som gjelder for 2018- til 2022-årgangen, i alt 249 slott i én av åtte landsbyer i Médoc hvor Moulis er en av dem. Utvelgelsen gjøres blant inntil 260 eiendommer, ofte mindre og familieeide, som til sammen står for 40 prosent av produsert volum i Médoc. I 2020 er de utvalgte fordelt på tre nivåer: 14 Cru Bourgeois Exceptionnel, 56 Cru Bourgeois Supérieur og 179 Cru Bourgeois.

Her er alle de 249 slottene i 2020

Selve kvalifiseringen gjøres gjennom blindsmaking av fem årganger. For de to øverste nivåene er det ytterligere kvalifiseringsrunder. I tillegg stilles det krav om at eiendommen er i ferd med å sertifisere seg for Haute Valeur Environnementale som er en særfransk bærekraftordning. 

Merk disse vinene som favoritter og/eller legg dem i din digitale vinkjeller

Hvis du vil ha tips om flere slike viner, sørg for å registrere deg for våre nyhetsbrev 

Du kan også få vintips sendt som sms - les mer om det her

Alt som er godt her i livet kommer i små porsjoner. Det gjelder også for god vin. Siden denne spalten er veldig populær, kan de omtalte vinene bli utsolgt i løpet av kort tid. Noen ganger er det snakk om midlertidig utsolgt. Da kan det lønne seg å prøve igjen etter en uke. For viner som velges ut som godbiter er det dessuten mindre tilgjengelighet enn for ukens vin. Det er gjerne dyrere viner. Men også disse kan bli raskt utsolgt, og da er det ofte et år til de kommer på polet igjen, men da som ny årgang.  Den som venter på noe godt....