I år er det 25 år siden Faglig Matråd ble startet som en forening for husstellærere innen opplysningskontor, næringsmiddelbedrifter eller media. Foreningen ønsker å markere sitt jubiléumsår med å sette viktige temaer på dagsorden. Nylig stilte de spørsmål ved om heimkunnskapsfaget nærmest er i ferd med å bli et teorifag.
Man trenger ikke lytte lenge for å forstå at heimkunnskapsfaget er et hjertebarn for Maria Sundal, leder i Faglig Matråd. - Heimkunnskap er så mye mer enn bare et fag på timeplanen. Det er gjennom et sunt kosthold og tilstrekkelig mosjon at vi legger grunnlag for helsekvalitet og får styrke til å gjennomføre våre daglige gjøremål, sier Maria Sundal.
Heimkunnskapsfaget lider
Sundal er bekymret over dagens utvikling i heimkunnskapsfaget. - Faget får tildelt stadig færre undervisningstimer, og det finnes for få midler å kjøpe inn mat for. Slik det er i dag bidrar ulike matbransjer skolene med penger. Dette burde være helt unødvendig. Jeg vil påstå at heimkunnskapsfaget får en stemoderlig behandling i forhold til de andre skolefagene, sier Maria Sundal i Faglig Matråd.
Ernæringsrådet ønsker flere heimkunnskapstimer
Leder av Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet (SEF), Knut-Inge Klepp, er også opptatt av at elevene må få grunnleggende kunnskaper i faget. - Det er utrolig viktig at elevene får praktisert matlaging på skolen, sier Klepp. Han ønsker dessuten at kravet til lærerutdanningen skal styrkes, og at alle høgskolene skal kunne tilby utdannelse i faget.
I følge Klepp ønsker også SEF at timetallet i heimkunnskap må økes med minst 1 time per uke, og at økonomien må sikres til innkjøp av råvarer og utstyr.
Det minste faget i skolen
Høgskolelektor Bjørg Harman ved Høgskolen i Telemark ga et skremmende bilde av heimkunnskap anno 2002. - Syv av ti lærere i grunnskolen mangler fagkompetanse i heimkunnskap, og bare 30 % har utdannelse tilsvarende 5 vekttall eller mer. De med best utdannelse innen faget er over 54 år, sa Harman og uttrykte bekymring over at det er så få studenter i heimkunnskap på landsbasis.
Heimkunnskap og kroppsøving blir definert som praktiske fag. Praktisk/estetiske fag foregår ved høgskolene i Tromsø, Stord, Nesna og Notodden. Harman understreket at ingen av disse høgskolene vektlegger heimkunnskap.
Heimkunnskap er et obligatorisk fag på alle tre grunnskoletrinnene, og er ett av fire praktisk/estetiske fag. De øvrige er kunst og håndverk, musikk og kroppsøving. Heimkunnskap er det minste faget, med sine 266 årstimer. De andre fagene har henholdsvis 836, 494 og 798 årstimer.
Alle vil ha mer heimkunnskap - unntatt utdanningsdepartementet
Statssekretær Helge Ole Bergersen var på sin side mest opptatt av at faget ikke var trendy nok og at faget burde døpes om.
- Selve navnet heimkunnskap er modent for fornyelse, i likhet med mye av innholdet, uttalte Bergersen. Han fremhevet likevel viktigheten av at elevene får glede ved å lage velsmakende og sunn mat, og at de får formidlet kultur og dannelse knyttet til mat. Han mente videre det var av stor betydning at elevene opparbeider seg kvalitetssans i forhold til det som lages.
Etter seminaret uttalte Maria Sundal i Faglig Matråd at hun ble skuffet over statssekretærens uttalelser. - Jeg forstår ikke hvordan elevene skal få matglede ved å måtte tegne maten. Det heimkunnskapsfaget trenger nå er mer enn bare "blanke ark og fargestifter", avslutter Sundal.
Kilde: News Online