Teksten er hentet fra Bokklubben Mat- og Vinglede, Apéritifs samarbeidspartner på nettet:
Det er noe med timing. Da denne flotte boken Fra bambusskudd til gurkemeie første gang ble utgitt midt på nittitallet var den en riktig god idé, med tanker om at vi har mye å lære av våre nye landsmenn, som det het. Undertittelen var: På oppdagelsesferd i innvandrerbutikkene.
Nå er den samme boken snarere hva vi kan kalle et must. Det er gått bare fem-seks år siden utgivelsen, men kjøkkenmessig sett er det en liten evighet, viser det seg. Matvanene våre er i voldsom endring, og Sissel Keyn Lodding, forfatteren bak månedens hovedbok, var nesten litt for tidlig ute da hun laget denne i 1996.
I dag er vi på fornavn med østerssaus og karripasta, og har fått selvtillit nok til å tenke at vårruller er innen vår egen kokkefaglige rekkevidde. Vi får ikke utslett av å uttale verken "garam masala" eller "tahini", ikke sant? Vi har wok, alle sammen.
Sissel Keyn Lodding, som skrev Fra bambusskudd til gurkemeie var tidlig ute, og nysgjerrigheten hennes på hva innvandrerkulturens matfat inneholdt, resulterte i en velopplagt og innholdsrik rekke oppskrifter. Fordi hun har behandlet dette stoffet med uvitende norske øyne ble resultatet både pedagogisk og forståelig, og samtidig veldig godt egnet til alminnelig praktisk bruk.
Det er nemlig ikke et helt enkelt landskap å bevege seg i for en førstereisgutt på vei inn i matmekka. Derfor de innledende kapitler, som både kan brukes som innkjøpsguide og veiviser i denne chiliduftende jungel. Boken viser både fotografier og har omtale av kryddere og oljer, kornsorter, mel og melprodukter. Det er flere enn deg som ennå ikke kan forklare forskjellen på couscous og bulghur - eller hva som avgjør valget mellom basmati- eller yasminris. Les boken og få gode og forståelige svar.
Når du vel er ferdig med handlerunden kommer neste - og viktigste - post på programmet. Da begynner matlagingen. Da starter moroa.
Glad i de gode gamle kjøttkakene? Gi likevel de armenske kjøttbollene "Kofta" en sjanse - det er lammekjøtt tilsatt pinjekjerner og rosiner, og de smaker fantastisk. Kjøttkapitlet inneholder klassikere som shishkebab fra Tyrkia, moussaka fra Hellas, oksekarri fra Pakistan. Det blir fort fraser av ord som "klassikere" og "velprøvde", men noen ganger må man likevel ty til dem. De er dekkende, slik de er det for bokens andre kapitler om for eksempel kylling og fisk. Andre innholdsrike kapitler er skrevet om ris og nudler, om vegetarretter, om grønnsaker og salater, om supper og småretter og snacks.
Det vanskeligste med orientalsk mat er ofte dessertene, som gjerne blir for søte for oss. Men dessertkapittelet her er så enkelt og raffinert at man til og med fristes til å bytte ut gamle travere i julestria: Kunne ikke daddelkake med sukker og kanel være et alternativ? Eller sjokoladekake med yoghurt, ekstra saftig?
Denne gang presenterer vi altså ikke en nyhet - men tvert imot en bok som har vist seg å overleve i flommen av påkostede og moteriktige kokebøker, signert restaurantguruer og stjernekokker. Denne er snart allerede blitt gammel og god. Denne er ekte vare - og har du den ikke, så gjør noe med det!