Et hvert amerikansk shoppingsenter, eller mall som det heter, har sin food court, men vanligvis er det et stort antall hurtigmatsteder som serverer slitne shoppere rask, billig og middelmådig mat under enkle forhold.
På The Time Warner Center som ligger ved det sørvestre hjørnet av Central Park, er det helt motsatt. Det finnes ingen food court, men i stedet et utvalg av storbyens aller lekreste restauranter. Samtlige ligger i tredje og fjerde etasje i de to 80 etasjers glasskledde bygningene som også rommer et luksushotell og private leiligheter.
Av de fire restaurantene har to fått fire stjerner av New York Times' nådeløse restaurantkritiker, Frank Bruni. Nemlig Masa og Per Se.
Masa og Masa Bar
Masa and Masa Bar er kokken Masa Takayamas scene for daglige opptredener. Takayma som først fikk seg et navn som sushi-kokk-kunstner i Los Angeles er et trekkplaster.
Hans sushi sammenlignes med kunstverk og hans personlighet setter tydelig preg på stedet. Det er kanskje mest kjent for NYs dyreste fastprismeny, nemlig 350 dollar.
Det du får for pengene beskrives av New York Times som guddommelig og de fire stjernene var sikret fra starten.
Takyama blir i prinsippet din personlige kokk når du bestiller menyen. Salen har bare plass til 26 gjester, og menyens innhold forblir ukjent helt frem til servering. Masa får leveransene sine direkte fra Japan hver dag, og mange retter inneholder derfor råvarer som kun er tilgjengelig i Tokyo - og på Masa. I Masa Bar serveres en mer nedtonet versjon av Takaymas kokekunst for mer overkommelige priser. Miljøet er sterkt japanskpreget og gir nærmest en følelse av et zen-tempel hvor Takayama selvsagt er ypperstepresten.
Per Se
Thomas Keller er for øyeblikket USAs absolutt mest feirete kokk. Hans restaurant i Napa Valley, French Laundry, er nærmest myteomspunnet, og hans perfeksjonisme og totale dedikasjon for å skape 100 prosent perfekt mat har gjort ham til en av verdens mest etterspurte matkunstnere. Det britiske magasinet Restaurant Magazine utpekte French Laundry til verdens beste restaurant for 2003-2004.
Per Se er Kellers New York-filial, og mange tvilte på om han skulle klare å drive også denne restauranten etter de samme høye krav som gjelder for French Laundry. Men det har vist seg å fungere. En stor del av æren for suksessen må gis chef de cuisine Jonathan Benno. Det er nemlig han som har ansvaret for Per Se mens Keller fortsatt konsentrerer seg om French Laundry.
V Steakhouse
Jean Georges Vongerichten er også en av verdens største kokkepersonligheter. Han har flere restauranter i New York og hans flaggskip, Jean Georges, som faktisk ligger bare et steinkast fra V Steakhuose, har lenge hatt fire stjerner. Men hans Time Warner-satsing har ikke vært like suksessfylt. Opinionsdannende New York Times ga stedet dårlig kritikk,
og V Steakhuose lider litt av ryktet om en pretensiøs stil på både meny og innredning. Problemet bunner nok til en viss grad i at et steakhouse er en gammel og høyt elsket New York-tradisjon som det ikke er lett å være nyskapende i.
Menyen på V reflekterer for så vidt en tradisjonell steakhouse-meny, hvilket betyr et utvalg av kjøtt og noen varianter av grønnsaker, men her er tilbehørene mye mer kompliserte og påkostede.
Et annet problem er kanskje også at siden Vongerichten nå leder et imperium av restauranter over hele verden, er hans personlige påvirkning på V minimal. Alt dette til tross er det vanskelig å unngå å bli imponert når du kommer inn i restauranten som unektelig er spektakulær.
Café Gray Gray Kunz er nok en firestjerners kokk i New York. Han var tidligere kjøkkensjef på Lespinasse som ble lagt ned for fem år siden. Café Gray er derfor hans comeback på byens restaurantscene. Restauranten ligger i etasjen under de øvrige tre og åpnet flere måneder senere. Café Gray har fått sviende kritikk for innredningen. Det åpne kjøkkenet ligger nemlig mellom salen og den spektakulære utsikten over Central Park, og dette har irritert kritikerne så til de grader at det virker som om interiøret er viktigere enn maten. For den som er interessert i kokekunst er det unektelig en underholdende løsning. Kjøkkenet er gullende rent, godt opplyst, hyperaktivt og gir et inntrykk av at det er veldig gøy å jobbe der.
Café Gray fikk bare to stjerner av New York Times, og det er lett å forstå at Kunz var en tanke skuffet siden han selv er så personlig engasjert i så vel driften som arbeidet på kjøkkenet.
Men bildet er ikke bare negativt. Mest sannsynlig vil han atter innta en plass blant byens beste.
Tekst og foto fra Café Gray: Johan Olander