Hveteøl er en svært gammel øltype, og det hevdes at ølet stammer fra en tid da bøndene dyrket flere kornsorter om hverandre på samme jordstykke. I nyere tid, om vi kan regne kong Ludvig X og året 1520 inn her, fikk kongens slottsforvalter Hans Sigismund von Degenberg, enerett til å produsere hveteøl i området som på den tiden ble dekket av de bayerske skoger. Kongelige befalinger er ikke helt som andre forordninger, og da brygging av hveteøl ble forbudt i 1567, beholdt familien Degenberg retten til å brygge uten konkurranse.
Da Degenbergfamilien etter hvert døde ut, tok hertug Maximilian over retten til å brygge hveteøl. Selv om forbudet fra 1567 fortsatt sto ved lag, angikk ikke loven de regjerende prinsene av huset Wittelsbach med slektsbånd tilbake til hertugen. Dette ga gode inntekter da hveteølets popularitet var sterkt stigende. Monopolet gjaldt bare området rundt München og andre bryggerier kunne produsere hveteøl helt lovlig, men da mot en aldri så liten avgift som gikk til Wittelsbach. Derfor ble det meste av hveteølbryggingen fortsatt et eksklusivt privilegium for dem med blått blod i årene.
Nå var det også slik at mørkt øl bare kunne brygges i de kjølige månedene september til april, mens hveteøl kunne brygges året rundt, og vi må halvveis inn på 1800-tallet før bryggeriteknikken hadde kommet så langt at det var mulig å brygge også det mørke ølet hele året. Først da ble hveteøl en drikk for middelklassen. Heretter kunne alle som brygget øl også brygge hveteøl, og aristokratenes hveteølmonopol forsvant.
Bayern= hveteøl
Bayern har til alle tider vært hveteølets hjem. Det finnes faktisk rundt 1.000 forskjellige hveteøltyper, og rundt 90 prosent av alt hveteøl som brygges kommer fra Bayern. Men hva er det som gjør hveteølet så spesielt?
Ølet produseres stort sett av 50 til 60 prosent maltet hvete, men innholdet kan også være så lavt som 20 prosent. I tillegg benyttes umaltet hvete. Hveteøl er i hovedsak overgjæret og har derfor en rik og sammensatt smak som preges av frukt. Aromaen kan være litt krydderaktig, og nellik og banan er det første som merkes i duft og smak. Noen varianter har også en aroma som inkluderer grønne epler eller plomme. Innslag av solbær eller sitron kan også finnes i duftbildet.
Ølet kan ha et litt syrlig preg, men det mangler det meste av bitterheten fra humlen. Det lyse tyske hveteølet har mye kullsyre og har sin popularitetstopp om sommeren, mens mørkt hveteøl er mest populært vinterstid. Ølet serveres gjerne i høye, vaseformede glass, og enkelte ganger følger det med en sitronskive som garnityr.
Gjæren som benyttes i weissbier/weizenbier, blir produsert i Weihenstephan. Det er en encellet gjærtype som frigjør en naturlig fenolforbindelse i vørteren, og det er disse forbindelsene som skaper den kryddernellik-lignende aromaen.
Det finnes også en variant som kalles Hefeweizen. Dette er et ufiltrert hveteøl som lagres med gjær i flasken eller på fatet - noe som fører til et bunnfall av gjær samt et uklart utseende. Nevnes må også Kristallweizen. Dette hveteølet er filtrert og har en rund smak, men det mangler flere av smakskomponentene som en finner i det ufiltrerte Hefeweizen. Så har vi det mørke Dunkelweizen. Ølet er fyldigere enn de andre hveteølvariantene, og smaken er en kombinasjon av syrlighet og sjokolade.
Et eget bokkøl brygget på hvete finnes også. Weizenbock er et middels fyldig bokkøl der fargen varierer fra kobber til mørkebrunt. I den siste varianten kommer smaken av brent malt godt fram. Og til sist: Det finnes selvsagt også juleøl basert på hvetemalt.
Verdensmester i hveteøl
Det første bryggeriet i Erding startet opp i 1886. Dette var et hveteølbryggeri og det tok ikke så lang tid før ølet ble så populært at det ble solgt utenfor Bayerns grenser. Så skulle det gå en del år fram til 1935 før Franz Brombach, tidligere daglig leder ved malteriet F.W. Otto AG i Hildesheim, tok over bryggeriet. Han kom opp i en årlig produksjon på 2.500 hektoliter (mens bryggeriet i dag får unna 8.100 hl i timen på det travleste...).
I dag produserer Erdinger Weissbräu mer enn 1,5 millioner hl hveteøl per år (tilsvarende rundt 70 prosent av nordmenns årlige ølkonsum) og bryggeriets fan club har passert 65.000 medlemmer! Erdinger Weissbräu er fremdeles privateid, og eieren er meget aktiv i driften av bryggeriet. Bryggeriet eksporterer til over 70 land over hele verden, og hveteøl er den øl-typen som øker mest, ikke bare i Tyskland, men over hele Europa. Men ikke alle hveteøl er som Erdinger. Produsenten påstår at dette er ølets svar på champagne på grunn av dobbelt gjæring der den siste foregår på flasken.
På Den norske ølfestivalen 1997 ble Erdinger kåret til «Årets importøl» fordi det etter meget kort tid på markedet var blitt det mest populære tyske sterkølet i Norge. I 2001 ble Erdinger det mest solgte utenlandske ølet på Vinmonopolet!
Slik smaker Erdinger
• Weissbier Hefetrüb er verdens største hveteøl med en markedsandel på 70 prosent. Markedsandelen i Norge er cirka 50. Ølet er brygget på råstoffene vann, malt (med mye hvete), humle og gjær. Hveteølet er filtrert før tapping for å garantere friskhet og god holdbarhet uten at noe av kvaliteten går tapt. Så settes flasken i kjelleren for å gjæres på nytt. Dette gir gjærrester som etter hvert bunnfeller. Derfor ordet Hefetrüb («gjærgrums») på etiketten. Ølet har en gyllen farge med frukt og litt krydder i aromabildet. Smaken er frisk, aromatisk og litt syrlig, særlig i ettersmaken. Alkoholinnholdet er 5,3 volumprosent, og ølet passer som forfriskning en varm dag, til fisk, gjerne stekt, til bayerske retter, gjerne med svinekjøtt og til alle typer salte snacks.
• Weissbier Dunkel har som navnet antyder en dyp, mørk farge. Duftbildet inneholder elementer av brent malt og karamell. Smaken er langt lettere enn fargen skulle tilsi, så her er det lett å la seg lure av synsinntrykket. Dunkel er egentlig et helårsøl som passer til det samme som Hefetrüb; som forfriskning, til salt snacks og rustikke retter. Dunkel er brygget på vann, malt (med mye hvete), humle og gjær, og holder 5,6 prosent. Dunkel har tidligere fått ****+ i BAR Apéritifs test av mørkt øl.
• Weissbier Pikantus er som et tradisjonelt norsk juleøl; mørkt og fyldig. Dette er et bokkøl basert på hvetemalt og øltypen kalles gjerneWeissbockbier i Tyskland. Duften er frisk og fruktig med innslag av brent malt og karamell, mens smaken også her er noe lettere enn det fargen kan tyde på. Pikantus er som de andre brygget på vann, malt (med mye hvete), humle og gjær, og alkoholinnholdet er 7,5.
• Weissbier Kristallklar er hveteølet for den som ikke liker grumset øl med gjærrester. Ølet er brygget på vann, malt (med mye hvete), humle og gjær, men da all gjæringen har foregått på tank med filtrering før tapping, mangler restgjæren. Fargen er lys gyllen. Smaken er fruktig og aromatisk med noe sødme og toner av malt mens ettersmaken har en anelse bitterhet. Også dette ølet passer til rustikke kjøttretter.
• Weissbier Schneeweisse er et mellommørkt hveteøl med mer krydder og aroma enn Hefetrüb. Ølet er et jule- eller vinterøl basert på 60 prosent hvetemalt. Schneeweisse med sine 5,6 volumprosent er for nordmenn flest et nokså uvant følge til julematen, men likevel et ettertraktet øl som blir utsolgt i løpet av meget kort tid.
• Weissbier Alkoholfrei puster nå Clausthaler i ryggen som en god nummer to på de tyske salgskurvene. Fargen er lys gyllen med frisk, fruktig og litt søtlig duft. Sødmen finner vi igjen i smaken sammen med god fruktighet. Ettersmaken er behagelig med et snev av bitterhet. Med sine 0,4 volumprosent alkohol er dette ølet for bilføreren.
• Champ ble lansert i 2000 som verdens første hveteøl med twist-off-kork som mange kjenner fra amerikanske ølflasker. På grunn av at ølet er gjæret på flasken, sitter twist-off-korken fastere enn vanlig. Det finnes derfor en egen flaskeåpner i bunnen av flasken for den som ikke er sterk nok i klypa. Champ er også et bra «party-øl» med redusert mengde kullsyre og åpning uten hjelp av øljekken som til stadighet forsvinner under slike omstendigheter. Duftbildet er friskt og fruktig og det samme finner vi i smaksbildet - sammen med litt sødme og en ettersmak med toner av bitterstoffer fra humlen.
Og så var det glasset...
Nå er det ikke helt likegyldig hva du bruker for å servere øl, og hveteøl fra Bayern og områdene sør i Tyskland nytes gjerne fra høye vaseformede glass - mens det i Berlin brukes glass som til forveksling likner en dessertskål med stilk.
Erdingers hveteøl anbefales servert lett avkjølt (cirka 8-10 °C). Nå er det heller ikke bare å skvalpe innholdet fra flasken over i glasset, for da bærer det helt galt av sted. Glasset må holdes i cirka 45 graders vinkel og ølet skal helles sakte over i glasset. Ølflaskene må lagres stående på grunn av innholdet av restgjær. Her kan faktisk øldrikkeren velge om ølet skal være klart eller grumsete. Liebhaberne tømmer flasken til det er igjen et par centimeter. Så roteres flasken for å få med gjærrestene, hvorpå de siste dråpene helles fra flasken opp i glasset. Dette får uten tvil fram alle kvalitetene hos hveteølet - samt at du får noen vitaminer med på kjøpet.
Foto: Erdinger
