I alt 35 nasjoner stilte i årets VM for vinkelnere som er det 10. i rekken. Semifinalens teoridel ble arrangert i Quebec, det fransktalende Canadas hovedstad. Her ble deltagerne møtt med 63 spørsmål, og skriftlig blindsmaking av 2 viner. Dette kunne gi til sammen 267 mulige poeng. Teorispørsmålene er svært vanskelige, og spenner over alt som en sommelier kan komme borti i sitt fagfelt. Spørsmål innen vin, brennevin, mineralvann, øl, kaffe, te og sigarer, samt gjesterelaterte problemstillinger og økonomi blir gitt.

Andre del av semifinalen foregikk i Montreal. Her skulle kandidatene gjennom mat og drikke i kombinasjon, og en praktisk del som denne gangen besto av at kandidaten ble stilt overfor en tallerken røkelaks, et glass Pouilly Fumé og et glass Manzanilla. Oppgaven var å beskrive retten og de to vinene, anbefale med en begrunnelse den ene av dem, samt en annen fritt valgt vin. I den praktiske delen skulle kandidaten fungere som hovmester-sommelier, og servere en flaske Puligny-Montrachet til to gjester, samtidig som han måtte ta i mot nye gjester.

I tillegg til de tre medaljørene ble også Canada overraskende plukket ut til å delta i finalen som innebar følgende elementer: Service – anbefale viner og annen drikke til en på forhånd oppsatt meny til to gjester. Dekantering – dekantere og servere en rødvin til de samme gjestene. Blindsmaking av 3 viner og 2 brennevin samt korrigering av vinliste med innlagte feil.

Service Kandidatene fikk utlevert følgende meny, og skulle anbefale passene drikke til denne. Kriteriene her er at du ikke skal anbefale mer enn et slag drikke fra hvert land, og du skal også huske å spørre gjestene om aperitiff, vann, kaffe, te, avec og sigarer. Menyens råvarer signaliserer kraftig om hvilken setting du er i, og følgelig hvilket prisnivå/grad av eksklusivitet som kan tillates.

Menyen

Gåselever naturelle med fikengelé

Kamskjell i nage med små grønnsaker

Breiflabb-hale med persillerot puré og caviarsaus

Hjorte-noisette med viltsjy tilsatt einebær og tranebær

Comté-ost, lagret 10 måneder

Pasjonsfruktsoufflé med mangosaus

Dekantering Siden Château Palmer var en av sponsorene, var det ikke direkte overraskende at det var en gammel Palmer som skulle dekanteres. Alle kandidatene skulle følgelig dekantere en flaske 1961 Château Palmer foran sine to gjester. Kurant sak, vil mange hevde, men i rampelyset er ikke det alltid så enkelt å få en flyt i arbeidet. To av kandidatene greide seg meget bra, de to andre gikk det mindre elegant for.

Blindsmaking Kandidatene skulle her blindsmake 3 viner og 2 typer brennevin. For vinenes del er det beskrivelsen av vinen som vektlegges, det å treffe riktig drue, land, årgang og produsent gir bare mindre uttelling poengmessig. En rød tråd i beskrivelsen av vinen gir en høyere score. For brennevinets del, gjelder det kun å si hva det er. Her kommer du altså ikke særlig langt med innsiktsfulle beskrivelser.

Vinene var: 1.Tokaji Fuhrmint 1996 2.Amarone della Valpolicella 1995 3.Rioja 1995 4.Tequila (blank) 5.Rhum de Tahiti (brun)

Korrigering av vinliste Dette er den delen av finalen som tilsynelatende kan se litt lett ut for publikum, men under sterkt tidspress og prestasjonsnerver i høyspenn, er det ikke alltid lett å se feilene. Noen ganger konstruerer kandidaten sågar noen feil. Det gis poeng for hver feil som blir avdekket. Likeså minuspoeng dersom kandidaten sier at noe som er korrekt skrevet, er feil. Dette gjør sitt til at spenningen stiger voldsomt.

I sum kan vi si at den beste finalisten vant. Et lite tips å ta med seg på veien, er at sjarm, ledighet og publikumsappell faktisk teller med for sluttresultatet. En ren teknisk stilstudie er ikke nødvendigvis det som er å foretrekke. Dette VM har vist til fulle at også konkurranser i regi av ASI (Association de la Sommelerie Internationale) er inne i en endring, der gjestekontakt får en mer tydelig plass, ren teknikk er ikke lenger nok. Kandidaten skal demonstrere sine ferdigheter også som servitør.

Før selve konkurransen fikk kandidatene drøye 5 dager til å bli bedre kjent med vinlandet Canada. Mange forbinder neppe Canada som et vinland, men faktisk har det eksistert vinproduksjon her i over 100 år. Det er imidlertid de siste 20-30 årene at det virkelig har fått fart på seg, da ekspertise fra Europa, spesielt Frankrike og Tyskland, kom til Canada for å forme en gryende vinindustri. Det er i dag nedlagt betydelig arbeid i å kartlegge terroir, med jordsmonnsprofiler, klimaprofiler og oversikt over mikrobiologisk fauna. Flere vinprodusenter driver med utstrakt testing for å finne de best egnede druer innenfor et gitt terroir. Så langt er det Sauvignon Blanc, Riesling og Chardonnay som har gitt best uttelling på den hvite siden, og for de røde druer er Pinot Noir og Cabernet Franc særlig vellykkede.

De mest kjente vinene internasjonalt sett, er Eiswein. Mange vellykkede eisweiner, laget etter tysk mønster, er å finne på markedet i Canada. De fleste er produsert av Vidal-druen, som er en krysning mellom Ugni Blanc (80%) og Seyval Blanc (20%) som er en vellykket hybrid (krysning) mellom Vitis Vinifera og Vitis Labrusca. Utviklingen i Canada går mot mer bruk av Riesling til Eiswin, med økte priser som naturlig konsekvens.

Canada har akkurat ått sin egen vinlov, VQA – Vintners Quality Alliance. Denne vinloven er etter europeisk modell, med justering for amerikanske forhold. Den ble initiert i 1987, som et frivillig system for fremtidsrettede bønder først i Ontario, og ble gjeldende fra 1988-årgangen. Den er nå fra 30. juni 2000 nedfelt i Canadisk Føderal Lov, og omfatter hele Canada.

Tekst: Torleif Høyvik Foto: Dan Lystad