Den ble hjulpet fram av katolikkene, startet kriger, utløste revolusjoner, skapte offentlig landesorg og almen desperasjon. Det var vel ikke akkurat det man hadde forventet av verdens mest uskyldsrene, hvite fisk.
"Torsken snakket baskisk", et ukjent språk, berettet en fisker som i Middelalderen hadde fått en meterlang torsk på kroken. På den tiden var det vanlig at flere enn menneskene kunne snakke, blant annet fiskene. Torsken var en sværing, heller ikke uvanlig, men den snakket altså et språk ingen kjente til, bortsett fra baskerne. Baskerne, som har en usikker og mytisk opprinnelse som et "uønsket" folk i alle år og nå lever i en slags unntakstilstand i det nordvestre hjørnet av Spania, gjorde torsken til sin desidert største inntektskilde i mange hundre år. Den skapte velstand og uavhengighet - noe torsken skulle få for vane i alle andre land hvor den ble fisket. Torsken ble det hvite gull - og skulle få avgjørende betydning også for norsk økonomi.
"Det var saltet som gjorde utslaget for baskerne", skriver Mark Kurlandsky i sin meget underholdende og interessante bok, "Torsk - en biografi om fisken som forandret verden". For i det solrike syd hadde de mulighetene til å tørke salt ut av de digre atlanterhavsbølgene som konstant dundret innover kysten og ble deres velstandsgaranti. Salt var en luksus og ettertraktet handelsvare for alle andre som bodde lenger nord, ikke minst for våre langveisfarende forfedre vikingene, som hadde dominert havene noen hundre år tidligere.
Religiøst ikon
Leiv Eriksson fant "Vinland", så hvordan overlevde de? "De kunne reise til alle disse fjerne, golde strendene fordi de hadde lært seg å konservere torsken ved å la den henge i den isnende vinterluften til den mistet fire femtedeler av sin vekt og ble en holdbar, treaktig planke. De kunne bryte av biter og tygge dem, spise dem som skipskjeks", skriver Kurlandsky.
Men i motsetning til vikingene hadde altså Baskerne salt i rikelige mengder, som de skjønte hvordan de skulle anvende. Slik ble saltet torsk - det Norge og spesielt Kristiansund mange hundre år senere skulle kalle for klippfisk og tjene seg rike på - en svært ettertraktet europeisk delikatesse. Torsken fanget baskerne langt, langt øst i Atlanterhavet - på bankene utenfor det man senere skulle kalle Newfoundland; New-found-land, det vil si nytt land. Forekomstene var enorme, og lenge en gåte for alle andre hvordan baskerne klarte å finne denne velsmakende fisken. Ikke bare holdt den seg bedre med salt, men den smakte også mye mer.
Handel lå naturlig for baskerne, men da den katolske kirke i Middelalderen tvang gjennom fastedager, hvor man ved siden av seksuell avholdenhet ikke skulle spise kjøtt, lå veien åpen for torskehandel i et helt annet volum enn tidligere. Kjøtt ble forbudt halvparten av året, og slik ble baskerne rikere for hver fredag og torsken et religiøst ikon.
Det hjalp baskerne som folk, men ikke til evig tid, for torsken skulle, som saltet, bli en handelsvare med muligheter for store inntekter - noe alle ønsket seg.
Dette til tross forbindes torskekrig først og fremst med Island og England, to nasjoner som senere skulle få mye med hverandre å gjøre. "Vi spiser ikke penger", svarte en islandsk kokk på spørsmål om hvordan han tilberedte torsken. Hysen, en torskefisk, var god nok, men ikke like gjev. Torsken var og ble en langt viktigere inntektskilde for Island enn England, men for England var torsken også en del av deres strategiske interesser.
For dette var århundrene for de store ekspedisjoner og grådige erobringer, hvor saltet og tørket torsk holdt liv i mannskapene underveis. Dette visste vikingene, men de hadde ikke hatt samme appetitt på nytt land. Nå kunne jakten på torsk kombineres med jakten på andre mer landfaste nyvinninger. Av 128 fiskeekespedisjoner på 1500-tallet ble 93 foretatt av franskmenn, men det var en utvandret italiener bosatt i England, John Cabot, som frarøvet baskerne deres langvarige og meget profitable torskehemmelighet, da han oppdaget bankene utenfor Newfoundland i Den nye verden.
Parallelt nådde etterspørselen etter torsk astronomiske høyder. På midten av 1500-tallet stod torsken for 60 prosent av alt fiskekonsum i Europa, noe som holdt seg stabilt i 200 år. Med dette kom også en storstilt industriutvikling. Etterspørselen etter nye skip var enorm, og selv 400 år senere, under Den 2. verdenskrig, nådde ikke ordrebøkene slike tykkelser. På grunn av manglende navigasjonskunnskaper og teknikk var tapstallene for mannskap og skip ufattelige. Det hadde, naturlig nok, sine positive sider for andre.
Skipsbyggingsboomen gjorde at velstanden til håndverkerne la grunnlaget for Boston til å bli en av Amerikas rikeste byer. Innbyggerne i hele New England dyrket handelen som en egen religion; de ble uavhengige, frie kapitalister med så stor sans for markedsliberalisme at filosofen Adam Smith, som skrev verdens første lærebok i sosialøkonomi, brukte dem som eksempler på kapitalismens fortreffelighet. Da torske-aristokratene skulle vise sin rikdom bygget de hus dekorert av torsk. En torsk dukket opp i seglet til et stort handelshus. Og den forandret verdenskartet. Stillehavstorsken, som ikke regnes som like fornem som sin fetter i Atlanterhavet, var mye av grunnen til at USA kjøpte Alaska fra russerne i 1867.
Men 300 år før globalisering kom på moten, ble torsken det fremste symbolet på uhemmet kommersialisme; i Frankrike gikk det franske ordet for torsk, morue, over til å bety prostituert. En morue ble noe som var "nedverdiget av handel".
"Skull'' Torsken os feile, hvad havde vi da, hvad skulle vi føre til Bergen herfra", skrev Peter Dass, bedre kjent som Nordlands Trompet, i 1735. Dass skulle få mer rett enn han kunne drømme om i sine villeste fantasier.
Et stort åpent, tomt hav
"Det kommer ikke til å bli noen tykke biter igjen dersom spanjolene skal fortsette å ta alt sammen", sier en kvinne som lever av å selge Englands nasjonalrett Fish and Chips. Ordentlig Fish and Chips krever store, saftige biter, men denne tradisjonsrike retten, som har sine mest trofaste tilhengere i den engelske arbeiderklassen, har nå store problemer med tilgangen på skikkelig fisk. Enkelte produsenter har helt gitt opp og erstattet torsken med hyse, sei, hai og rødspette.
Få klasser er så fiendtlig innstilt til forandringer og utlendinger som den britiske arbeiderklassen, på samme måte som få ting er mer universelt for dem enn Fish and Chips. England har alltid beskyldt alle andre for å tømme havet for torsk, spesielt skotter og spanjoler. Selv om spanjolene fanger langt mindre enn de andre torskenasjonene, oppfattes den spanske fiskerflåten som Den spanske armada, en historisk videreføring av spanskekongenes herjinger mot England opp gjennom historien. I slike sammenhenger glemmer engelskmennene at det var de som bygget de første trålerne, og lå helt i forkanten av den industrielle fiskeriutviklingen. Da en britisk politiker ble spurt om hvordan alt kunne være spanjolenes skyld svarte han: "Jo, skottene pleide gjerne å overfiske".
For da dampmaskinen gjorde sitt inntog på 1900-tallet, og noe senere frossenfisk, var det begynnelsen på slutten på det fisket som hadde holdt rimelig tritt med torskens naturlige reproduksjon. Utover 1900-tallet øket fangstene voldsomt, men ekspansjonen fikk også prisene til å stupe. I 1920-årene tvang canadiske fiskere regjeringen til å forby videre utvidelser av trålerflåten. "Det ville være langt bedre å vende tilbake til det gamle systemet med seilskuter for frakt", skrev en britisk konsul.
Samtidig mener enkelte biologer at andre fisker som rokker, skater og hai er på vei til å overta for torsken. Om våre farvann blir varmere, vil det forsterke denne tendensen. Akkurat nå har norske forskere signalisert at det kan bli full stopp i det norske torskefisket fremover.
"Det er vanskeligere å utrydde fisk enn pattedyr. Men etter tusen års jakt på atlanterhavstorsken vet vi at det lar seg gjøre", skriver Kurlandsky avslutningsvis.
Det ville i sannhet bli et fattigere liv.
Koriander- og ansjosbakt torsk med lotusrot og blodappelsin
Fremgangsmåte
Legg fisken i en 10 % saltlake i ca.5 min. Kutt en appelsin i tynne skiver og tørk i ovn med litt salt ved 100 grader i ca. 45 min.
Skrell lotusroten, kutt den i tynne skiver og blancher. Legg de tørkende appelsinskivene og lotusroten lagvis og bak i ovn med litt olivenolje og salt og pepper. Kutt frisk koriander og bland med hakket sjalottløk og ansjos og dekk fisken. Bak den i ovn i 8 min.
Saus:
Press saften av de fem appelsinene og kok ned til 1/3. Kok opp appelsinsaften og fiskekraften og rør inn smøret.
Tom for torskeideer? Her er de beste oppskriftene
Her finner du mange flere oppskrifter med skrei og torsk
Her finner du mange oppskrifter med torsk
Her får du svært så praktiske kokketips
Her kan du søke i over 20 000 oppskrifter
Bli abonnent på Apéritifs Mat & vinklubb og oppnå store fordeler samtidig
Drikke som passer til denne oppskriften
-
91 POENG
Skinnstekt torsk med kapers og mozzarellabakt tomat
Fremgangsmåte
- Legg fisken i en 10 % saltlake i ca.5 min.
- Bland grønnsakene med kapersen, estragonen og olivenoljen.
- Smak til med salt og pepper.
- Ha blandingen i en ildfast form.
- Bak grønnsakene i ovnen ved 200 grader i ca. 10 min og tilsett hakket mozzarella. Bak videre i 2 min.
- Torsken stekes på skinnsiden til varmen trekker helt igjennom fiskekjøttet og skinnet er sprøtt.
- Legg grønnsaksblandingen i midten av tallerkenen og legg fisken oppå med skinnsiden opp.
Tom for torskeideer? Her er de beste oppskriftene
Her finner du mange oppskrifter med torsk
Drikke som passer til denne oppskriften
-
87 POENG
-
86 POENG
-
85 POENG
-
85 POENG
Salviemarinert torsk på sautert rød sennepsalat med linsesjy
Fremgangsmåte
Kjør salt og salvie i en blender til saltet blir irrgrønt.
Pakk fisken inn i det grønne saltet og la den spekes i ca 45 min. Ta den så ut av saltet og skyll godt.
Mariner fisken i limesaften i 45 min.
Brun av fisken kjapt i en varm panne og avkjøl. Kuttes i 5 millimeter tykke skiver.
Linsene kokes med finhakkede grønsaker og laurbærblad til de er møre. Kjør de så i en blender og press deretter gjennom en sikt.
Sausen lunes lett. Sauter sennepsalaten i en stekepanne med litt hakket sjalottløk og reven galangal.
Tom for torskeideer? Her er de beste oppskriftene
Her finner du mange flere oppskrifter med skrei og torsk
Her finner du mange oppskrifter med torsk
Her får du svært så praktiske kokketips
Her kan du søke i over 20 000 oppskrifter
Bli abonnent på Apéritifs Mat & vinklubb og oppnå store fordeler samtidig
Drikke som passer til denne oppskriften
-
89 POENG
Dampet torsk med grillet vårløk og mango
Fremgangsmåte
- Legg fisken i en 10 % saltlake i ca. 5 min.
- Kutt mangoen og sjalottløken opp i små terninger og bland sammen med olivenoljen. Gi det et lett oppkok. Smak til med salt og pepper.
- Blancher vårløken og grill den lett i en grillpanne med litt salt. Trekk fisken i salt fiskekraft.
Tips:
Du kan også bruke denne sausen til pannestekt hvit eller rød fisk, som på bildet. Du kan også blande inn papaya i sausen.
Velg og vrak blant mange retter med torsk
Her finner du 25 oppskrifter for en lettere, men definitivt ikke kjedelig meny
Drikke som passer til denne oppskriften
-
92 POENG
-
91 POENG
-
TysklandVolum: 0.75 l Pris: 295.00 kr Bestillingsutvalget88 POENG
-
ØsterrikeVolum: 0.75 l Pris: 249.90 kr Bestillingsutvalget87 POENG
-
87 POENG
-
87 POENG
-
86 POENG