Da Marciano Carcia i 1980 etablerte Bodegas Mauro i Tudela de Duero var han nok overbevist om at også denne landsbyen ville bli inkludert i det fremtidige DO Ribera del Duero. To år senere var DO'et et faktum, men Tudela ble ikke innlemmet i det gode selskap. Og det til tross for at vinene herfra i middelalderen var svært ettertraktet. Kong Filip den andre fritar sågar byen for skatteplikt som påskjønnelse for den høye kvaliteten på druene. De fleste vinmarkene ble imidlertid lagt brakk på 1800-tallet da andre jordbruksprodukter ga større lønnsomhet.

Men til tross for at vinmyndighetene hevder å ta så vel historiske som terroir-messige hensyn når DO-grensene trekkes opp, viser det seg gang på gang at det ikke alltid blir resultatet. Garcia kan til og med dokumentere at jordsmonnet i Tudela er potensielt på høyde med de beste delene av Ribera. - Far valgte Tudela på grunn av godt jordsmonn, som er noe lettere og mer sandholdig og dermed gir mer frukt og finesse enn i den nordre delen av Ribera, og det faktum at det er mindre risiko for regn under innhøstningen  på grunn av at druene er modne en uke tidligere her, forklarer Garcias to meget dyktige og ambisiøse sønner, Alberto og Eduardo.

For disse druene kommer fra inntil 50 år gamle vinstokker selv om det for denne vinen helst er de noe yngre som bidrar. Samtlige parseller vinifiseres separat. Når gjæringen er overstått bestemmer de tre, eller helst faren, hva som skal gå hvor. De virkelige godbitene spares til Vendimia Seleccionada som hovedsakelig henter sitt råstoff fra to vinmarker. 2000-versjonen som ikke kommer i flaske før senere i år, er svært lovende med god stoffrikdom og konsentrasjon og samtidig god friskhet. Det skyldes årgangen som til tross for at den er noe lettere enn både 1999 og 2001, byr på fordeler for viner av Mauros kaliber. I Tudela er nemlig syrenivået generelt lavere enn i Ribera. Den enorme konsentrasjonen og voldsomme fruktpreget i Mauro-vinene trenger syrer til å støtte opp og i de varmeste årene kan det bli om ikke for lite så kanskje i minste laget.

I svært små kvanta, begrenset av en vinmark på 3 hektar med meget gamle vinstokker, både tempranillo og garnacha, kommer Terreus som kun lages i de beste år. En svært kraftig vin med dominerende solbærpreg i all bærprakten, markante men likevel myke tanniner som gir assosiasjoner i retning tykk fløyel. Det er jordsmonnet som er ansvarlig for intensiteten. Her er det et meget tykt lag av leirholdig sandjord med god drenering som er forklaringen.

Garcia-brødrene nøyer seg imidlertid ikke med Mauro. De har to andre prosjekter på gang og det uten pappa. Leda som er et samarbeid med flere andre unge vinmakere har allerede oppnådd stjernestatus. Her er konseptet å kjøpe 50 tonn druer fra 40 små vinbønder som har sine vinmarker med lavtytende planter eldre enn 50 år, på høyder opp mot 800 meter over havet.  Hele tiden utenom Ribera-sonen. Målet er å demonstrere potensialet til randsone-kommunene og modellen er Penfolds toppviner. Og det gjøres svært overbevisende, for Leda Viñas Viejas 2000 er en smaksbombe av dimensjoner, svært konsentrert og med flotte tanniner. Siste utspill fra Eduardo og Alberto er en joint venture med en vinbonde i Astrales helt nord i Ribera-sonen. Første årgang derfra blir 2001, og da har vi garantert noe godt i vente.

Kontrasten mellom Mauros tilhold midt i sentrum av Tudela, og Abadia de Retuertas åpne landskap på til sammen 700 hektar noen kilometer unna, helt på grensen til DO Ribera del Duero, kunne ikke vært større. Og forskjellene stopper ikke her. Klosteret med aner tilbake til 1146, er ved en ren tilfeldighet blitt sentrum for vinverdenens oppmerksomhet. Da det sveitsiske farmasikonsernet som nå er Novartis i 1988 kjøpte et spansk frøselskap, fikk de nemlig det forfalne klosteret og eiendommen på kjøpet. En vinkyndig venn av den spanske direktøren koblet umiddelbart nærheten til Vega Sicilia og mulighetene for å skape noe tilsvarende.

I tillegg engasjerte han Pascal Delbeck fra St. Emilion-slottene Bélair og Ausone for å vurdere mulighetene og gi råd. Delbeck ble til de grader involvert at han fortsatte som vinmaker, pendlende sådan. Det første han gjorde var å analysere jordsmonnet og dele inn eiendommene i parseller. Han kom frem til i alt 54 ulike såkalte pagos som summerer seg opp til 210 hektar.

Jordsmonnet varierer nemlig svært mye fra den ene pago'en til den andre. På flatene er det mer avleiringsjord og jo nærmere Dueros bredder du kommer, jo mer fruktbar blir jorden. Her dyrkes det sukkerroer, mais og poteter. - Lenger bort fra elven blir jordsmonnet sand- og grusholdig og i skråningene øker innholdet av kalkstein. Temperaturen i jordsmonnet øker også jo mer du fjerne deg fra elven, påpeker Alvaro Pérez Navazo, teknisk ingeniør hos Abadia de Retuerta og fortsetter: - Men det som er den store fordelen er at våre vinmarker er nordvendte i motsetning av de fleste bodegaene som har vinmarkene på den andre siden av elven. Mange har derfor problemer med overmodne druer, særlig i varme år.

Abadia Retuerta er et hypermoderne anlegg hvor alle hjelpemidler er tatt i bruk. Men så er da investeringsnivået foreløpig godt over 10millioner euro. Vinifikasjonsanlegget er hundre prosent datastyrt hvor all pumping av vinen unngås ved hjelp av heiser som flytter tankene. Et eget laboratorium har laget Abadia Retuertas gjærkultur ved å isolere bakteriene som finnes naturlig i skallet. Den imponerende fatkjelleren er unik gjennom måten fatene er stablet på. Som i et solerasystem omstikkes vinen direkte fra det ene laget og rett ned i neste ved hjelp av tyngdekraft. - Både veldig effektivt og ikke minst gunstig for vinen, sier Navazo.

- På denne måten berget vi 90 prosent av avlingen etter frosten i 2001, understreker Navazo. Alle vinrankene er tilknyttet dryppvanningssystem som kun kobles inn hvis nødvendig. Data innhentes fra en enhet som måler fuktigheten i jorden. Det finnes også en enhet som måler veksten i den enkelte plante.

- Først i 1999 hadde vi nok kunnskap om hvordan alt henger sammen, innrømmer Navazo. Og det avspeiles i 99-versjonen av Seleccion Especial som byr på imponerende god kvalitet tatt i betraktning av at den lages i nærmere 300.000 flasker. Råstoffet som er 75 prosent tempranillo, 20 prosent cabernet sauvignion og 5 prosent merlot, hentes fra mange av parsellene men en overvekt er tempranillo fra Negralada som også er navnet på en enkeltvinmarksvin.

Denne vinmarken har et lyst jordsmonn som trekker til seg varme fra sola og dermed gir god modning. Dessuten er druene herfra småvokst hvilket gir mye farge og tanniner til vinen. Utbyttet er også lavere, både naturlig og gjennom beskjæring, på en drøy kilo druer pr plante. Pago Negralada 1999 byr dermed på stor konsentrasjon og tydelige tanniner, men mer som en jernhånd i silkehanske, for den er også elegant med sødmefylt bærpreg og flotte syrer som holder seg langt ut i ettersmaken.

Men Abadia Retuerta opererer ikke bare i de høyere prislag. Folkelige Rivola som står for nærmere halvparten av produksjonen, er deres aller beste kjøp i forhold til prisen, og i 2000-versjon er den bedre enn noensinne. I motsetning til  for de mer påkostede vinene brukes det for Rivola en større andel amerikanske fat. Helt uten fatkontakt er Primicia som er en såkalt ung vin, og i 2002-utgave en riktig god sådan. Frukten er så ubehandlet at du nesten kan tygge den. Det perfekte følge til tapas, lyst kjøtt og gode fiskeretter. 

Delbecks kampanje for å utnytte den nye vinloven som åpner for at vingårder (pagos) kan få sitt eget DO, ses ikke på med like blide øyne av alle. Hvorfor skal Abadia Retuerta eksempelvis få en særstilling når legendariske Vega Sicilia ikke har det, er et spørsmål som mange har stilt. Men Delbeck er sterk i sin tro på Abadia Retuertas unike egenskaper. At det har vært dyrket vindruer siden 1146 på eiendommen, er i alle fall et uomtvistelig faktum, men om det er et sterkt nok argument gjenstår å se. Uansett står vinene derfra trygt på egne ben.

Foto: Jan H. Amundsen, Abadia Retuerta