Soalheiro Alvarinho 2019 og storebror Soalheiro Primeras Alvarinho 2019 er begge å finne som normalflaske i basisutvalget og 230 butikker. Det er viner du ofte passerer og trolig også legger i handlekurven, men sikkert ikke tenker på som lagringsvin.

Her kan du lese mer om denne produsenten

Det siste fysiske møtet jeg hadde med en vinmaker før Norge lukket grensene i mars, var den energiske mannen bak disse vinene. Luis Cerdeira måtte i hui og hast reise hjem til Nord-Portugal etter smakingen den 12. mars, men vi kom oss gjennom 12 årganger av Soalheiro Alvarinho fra 2019 som er i salg i dag tilbake til 1999. Det ble en minnerik avslutning på normaliteten, og heldigvis overlever minner og erfaringer det meste, så nå er jeg klar for å dele dem med deg.

Jeg har med vilje ventet en stund fordi jeg ville følge 2019-utgaven utover våren og sommeren. En årgang jeg opplevde som hakket friskere og med en hvassere mineralkarakter enn tidligere da jeg smakte den som fersktappet i vinter. Jeg har derfor smakt den flere ganger etter D-dagen i mars, det har jo vært en smal sak siden den finnes i nesten alle polutsalg, og den har virkelig fått bruk for noen ekstra måneder i flasken. For nytappet alvarinho på dette nivået trenger tid, det ble altså grundig dokumentert i nevnte smaking.

For å kunne gjennomføre slike smakinger sparer Lius en pall av hver årgang, og det er altså fra dette biblioteket han hentet flaskene han lot meg smake. Ikke det at det er unikt på noen måte, men det er ikke så mange som gjør det for en forholdsvis rimelig vin som denne.

Når jeg sammenligner 2019 med en 10 og 20 år eldre vin, er min første tanke at det er synd at nesten all vin drikkes etter bare et veldig kort opphold i flasken. For det er nettopp slike tidsreiser som gir forståelse for hva vin er, og at også rimelig vin kan både overleve og utvikle seg videre og noen ganger sågar til det bedre i flasken.

Her kan du lese alle vurderingene av de ulike årgangene

Eksempelvis har 2010 som jeg smakte første gang i 2011 gått fra å være en vin med ungdommelig frukt, mineraler og god sitrusskallkarakter til å bli en vin med mer sødmefylt og kjøttfull fruktighet som holdes oppe av fin syrefriskhet og lette bittertoner. En litt modnere utgave av seg selv, men forbausende ungdommelig fortsatt. 1999-utgaven er ikke like overbevisende, men det skyldes at dette var et vanskelig år med mer regn enn ønskelig. Den har likevel nok kropp til å bære syrligheten og den røykaktige mineralkarakteren og er langt fra å være over toppen.

Selv om vi bare smakte normalflasker, er det en kjensgjerning at dobbel størrelse, altså magnumflasker, er enda mer interessante å legge i kjelleren. Både Soalheiro Alvarinho og Soalheiro Primeras Vinhas Alvarinho er å få tak i som magnum, og prisene er veldig gunstige sammenlignet med andre sammenlignbare magnumer, for eksempel fra Chablis.

Luis smaker naturlig nok de eldre vinene ofte og beskriver sine erfaringer slik: - De første fire årene er det de fruktige aromaene som dominerer. Fra fem år og utover forandrer vinene seg lite, men fra 10 år utvikler de seg gradvis i 10 år til før det kommer en ny fase hvor de roer seg ned.

- Siden folk er vant til å lete etter fruktighet i en et er alvarinho, er det vanskelig å overbevise om at dette er slik vinen blir, ler han og går løs på oppgaven med å forklare hvordan det henger sammen for akkurat denne vinen.

Det Luis trekker fram aller først i vårt møte er overraskende nok en te han har laget av sitronverbena-urten. Ikke som trøst mot den sure marsblåsten, eller beskyttelse mot koronaviruset, men for å demonstrere alvarinhodruens iboende karakter.

– Når vi presser druene, er det sitronverbena mosten lukter, smiler han og legger til. – Og det er det vi leter etter for vår klassiske alvarinho. Vi vil at den skal være aromatisk. Men det avhenger av både alder på plantene, modningen og jordsmonnet. Druer fra gamle vinstokker vil aldri gi denne aromaen siden de er naturlig lavtytende og gir større munnfølelse, som undertrykker akkurat denne karakteren.

Derfor brukes druer fra disse plantene og de som er eldre enn 40 år, til Soalheiro Primeras Vinhas Alvarinho. Denne vinen som nylig har skiftet til 2019-årgang, lages på samme måte som den andre, bortsett fra at 15 prosent av vinen er gjæret og modnet i brukt eik.

2019 er den beste utgaven av denne vinen som jeg har fulgt siden 2011. For samme prisen som du betaler for en standard chablis får du en vin på nivå med de beste premier cru-ene, både smaksmessig og når det kommer til lagringspotensial. 

Luis har selv 17 hektar med vinmarker, men samarbeider med 150 druedyrkere med parseller på 0,5 til 2 hektar hver i både Melgaço og Monçao for å få nok druer til å lage akkurat denne stilen. Og siden vinstilen skal være forholdsvis lik fra år til år, for at den skal kunne lagres lenge, vil blandingen variere, altså fra hvilken del av området druene kommer. For å holde styr på dette har Luis laget et profilkart over de mange parsellene.

– 2019 var et varmere år og da inkluderer jeg mer vin fra høyereliggende parseller enn i eksempelvis 2015 som var kjøligere, forklarer han.

Derfor har begge disse vinene ekstra lav pH, henholdvis 3.16 og 3.21 i 2019.

Melgaço er varmere og tørrere enn resten av Vinho Verde, og jordsmonnet er alltid granitt, men sammensetningen er forskjellig fra dalbunnen til mer høyereliggende parseller. Vin fra dalbunnen blir fruktigere mens den fra det skrinnere jordsmonnet høyere opp blir mer mineralsk og saltpreget. Siden jordsmonnet i dalbunnen inneholder mer nitrogen, gir det også mer aromatiske druer.

Han forklarer at alvarinho er en druesort som forandrer sin aromatiske karakter etter gjæringen, den har ikke sin primæraroma med videre og skiller seg derfor fra den andre viktige druen i vinho verde, loureiro.

– Det druemosten lukter, finner du ikke igjen i vinen. Det er den største forskjellen på alvarinho og loureiro og årsaken til at de har så ulikt potensial, mener han.

En annen årsak til det større potensialet er at alvarinho har veldig tykt skall og er derfor motstandsdyktig overfor råte. Det gir derfor en fenolrik hvitvin, altså med tanniner. Forholdet mellom saft og skall er dessuten lite slik at utbytte per plante er naturlig lavt.

Men Luis ønsker ikke for mye av disse fenolene, derfor unngås skallkontakt. Han plukker dessuten druene tidlig siden fenolene ikke behøver være modne. Det betyr plukking en uke før full modning.

- Drueklasene presses hele og raskt, og vi legger ikke vekt på å unngå oksygen, om noen fenoler oksiderer, er akkurat dette øyeblikket det beste. Disse komponentene vil uansett falle til bunnen av tanken før gjæringen starter, forklarer Luis.

Bunnfallet etter at mosten er flyttet over i gjæringstanken, tas vare på og vakuumfiltreres, før det tilsettes gjæringstanken. – Slik får vi med alle aromaene samtidig som dette bunnfallet inneholder mye næring for vinen, og vi sørger for at hver tank inneholder minimum 10 prosent bunnfall, påpeker han.

Etter gjæringen er avsluttet gjennomføres ytterligere to omstikkinger, én etter tilsetting av svovel, og én to uker senere. Bunnfallet fjernes ikke, men tilsettes etter omstikkingen og vinen ligger på dette bunnfallet i tankene fram til den endelige blandingen og flasketappingen gjøres, og det er allerede i november/desember.

- Økologisk dyrking hjelper oss å holde pH-en lav. Jo lavere pH, jo mer uttalt blir mineralpreget. Det er en stil vi vil fortsette med også for å sikre holdbarheten til vinen, sier Luis, selv om han vet at mesteparten av denne vinen drikkes før den er ett år gammel.

En mer kommersiell aktør ville nok hoppet over flere av de kostnadsdrivende leddene, men Luis Cerdeira er ikke som andre vinmakere.

En mer kommersiell aktør ville nok hoppet over flere av de kostnadsdrivende leddene, men Luis Cerdeira er ikke som andre vinmakere.

Hans engasjement og opptatthet av detaljer er preget av en innovativ tilnærming, og det har han fått betalt for. Siden i år har Soalheiro RDI-sertifisering (-Research, Development and Innovation NP 4457) som den eneste innen vinindustrien i Portugal. Et av prosjektene han jobber med i dette perspektivet er å gå over til lettvekstflasker, men han innrømmer at det tar tid siden flaskens vekt også er et uttrykk for vinens image.

- Vi investerer også i en ny vinkjeller som snart står klar, med det beste av ny teknologi. For oss er det ikke en motsetning mellom teknologi og tradisjon, men vi mener at de derimot går hånd i hånd, siden målet er å kontinuerlig forbedre produktet, forteller han.

Viljen til å gå langt, beskrives enda bedre av at han har plantet to hektar vinmark ved 1100 m.o.h.. Fjellene innenfor Melgaço når opp til 1300 meters høyde. Vinmarkene ligger vanligvis mellom 50 og 400 m.o.h.. Siden dette er jomfruelig land, måtte enorme granittsteiner fjernes for å kunne anlegge en dyrkbar vinmark. Belønningen kom i form av at det under steinene er glimmerskiferjordsmonn som ikke finnes ellers i området, i hvert fall ikke som er i bruk til vinmarker. Dette jordsmonnet har flere likheter med Douro og derfor har Lius stor forventninger hva denne erfaringen vil bringe.

– Den reneste galskap, siden det kostet mye penger, men for å få kunnskap må vi noen gang gjøre slike stunts, mener han og sikter til den globale oppvarmingen som gjør at de må plukke druene stadig tidligere. I 2019 plukket de druene i slutten av august som er ny rekord.

Han har ikke bare plantet alvarinho i høyden, men også pinot noir. Denne druen har de allerede erfaring med i form av sin rosevin, Soalheiro Rose Mineral, som de startet med i 2018. Til denne vinen får han pinot noir-druer fra en vinmark plantet for 20 år siden og som blandes med alvarinho i forholdet 30/30. Det gir en slank og syrefrisk mineralsk rosevin.  

Luis' interesse for pinot noir er også knyttet til deres betydelige portefølje av musserende vin. Soalheiro ble etablert så sent som i 1982, som første private produsent i Melgaço. Familien har drevet med blandet jordbruk i generasjoner, som tradisjonen er i denne delen av Portugal. og i starten laget de en alvarinho uten bobler og en med. Senere har porteføljen økt betraktelig og stadig nye prosjekter kommer ut av denne ustoppelige vinmakerens hender, om enn bare halvparten havner i Norge.

Se vinene fra Soalheiro som finnes i Norge

I dag er vinprodusenten med sine 800.000 flasker årlig den fjerde største i denne nordligste delen av Vinho Verde.

Merk disse vinene som favoritter og/eller legg dem i din digitale vinkjeller

Hvis du vil ha tips om flere slike viner, sørg for å registrere deg for våre nyhetsbrev 

Du kan også få vintips sendt som sms - les mer om det her

Alt som er godt her i livet kommer i små porsjoner. Det gjelder også for god vin. Siden denne spalten er veldig populær, kan de omtalte vinene bli utsolgt i løpet av kort tid. Noen ganger er det snakk om midlertidig utsolgt. Da kan det lønne seg å prøve igjen etter en uke. For viner som velges ut som godbiter er det dessuten mindre tilgjengelighet enn for ukens vin. Det er gjerne dyrere viner. Men også disse kan bli raskt utsolgt, og da er det ofte et år til de kommer på polet igjen, men da som ny årgang.  Den som venter på noe godt....