Julia Bertram Ahrweiler Rosenthal 2018 er en kraftpakke av en spätburgunder (pinot noir) som konkurrerer med de beste burgundere. Den byr på stor konsentrasjon og mineralkarakter og 2018-årgangens gode syrestruktur. Den er fortsatt veldig ung og noe mer lukket enn 2017 var da jeg smakte den i vinter. Men det vil forundre meg om den ikke passerer denne etter en tid.
For 2018 er en årgang med helt spesielle og motstridende egenskaper: normal pH (3,4-3,5) til tross for betydelig solvarme og tørke, noe som har gitt en unik kombinasjon av friskhet og moderat alkohol (12 prosent) med høy konsentrasjon. Og en vin som bør legges dypt i kjelleren.
Rosenthal er en vinmark som har en spesiell posisjon i Ahr og som er klassifisert som grosse lage – Tysklands svar på grand cru. Men siden Julia Betram ikke er medlem av VPD, kan hun ikke sette grosses gewachs på flaskehalsen. Vinmarken er sørvendt som gir maksimal effekt og ligger i Ahrweil som er der hvor Ahr-dalen er på sitt bredeste og med de slakeste skråningene. Den har likevel en helning på 50 grader og med en totalt areal på 50,75 hektar en myriade av små parseller. Herav har Julia 0,65 hektar, for det meste i den beste delen av den sør-sørøstvendte vinmarken hvor spätburgunder dominerer, rett under det lille kapellet som troner øverst i åssiden.
Kapellet ser du ikke i videoen nedenfor, men den gir likevel et godt inntrykk av denne bermte vinmarken
Disse forholdene gir en pinot noir med en mer burgundsk karakter all den tid jordsmonnet ikke har den karakteristiske blåskiferen som i den vestlige delen av dalen, men derimot sandholdig avleiringsjord med betydelig innslag av kvarts samt en veldig hard sandsteintype som kalles gråvakke. Dette siste elementet deler Rosenthal med vinmarkene lenger vest hvor blåskiferen dominerer.
Blåskifer gir på sin side en litt krydret og røykaktig karakter til pinot noir som gjør den lett å kjenne igjen.
Men i Julia Bertrams kjeller blir Ahr-pinot noir aldri rustikk, derimot parfymert og elegant og alltid et uttrykk for den enkelte vinmarks terroir. Julia hadde med seg et utvalg av viner fra Dernau, hvor vinkjelleren ligger, og Marienthal da jeg møtte henne i januar. Disse vinene kommer fra noen av de bratteste vinmarkene med en helning på 60 prosent og med høy andel blåskifer og gråvakke. De lever opp til akkurat denne forventningen om en ultratransparent og supermineralsk pinot noir. Men de er ikke tilgjengelige i Norge (ennå).
Her kan du bli bedre kjent med denne driftige vinmakeren
Julia har derimot andre mer drikkeklare utgaver som Julia Bertram Ahrweiler 2017 og Julia Bertram Handwerk 2017 å by på, mens vi venter på at Rosenthal skal åpne seg og at andre 2018-viner skal komme på markedet til høsten.
Den første er en blanding av ulike parseller i Ahrweil – og Julia kan velge blant hele 65 parseller i den 15 kilometer lange dalen som elven Ahr bukter seg gjennom. Den er saftig krydret og lett røykaktig som røper at her må det være litt blåskiferjordsmonn i bildet, men også med betydelig saltmineralkarakter som kjennetegner Ahrweils kvartsjordsmonn. Den er samtidig så myk og lekker med ganske kjøttfull frukt at den lar seg nyte allerede nå, men likevel har et middels langt lagringspotensial.
2017-utgaven av disse to vinene gir dermed et veldig godt uttrykk allerede for både druen og området selv om Julia mener 2017 er en årgang som trenger tid.
– 2017 var ikke den enkleste vekstsesongen med regn i slutten og under innhøstningen som krevde streng selektering, men jeg opplever at slike årganger hvor du må slåss litt mer, er enda mer interessante. Også fordi man som vinmaker føler en større stolthet for resultatet som jeg mener ble veldig bra. Ulempen er at 2017 var en årgang som ga lavere utbytte og i tillegg krevde mer ressurser hvilket gjorde den mindre gunstig rent bedriftsøkonomisk sett, sier Julia.
Med dette som bakteppe er Handwerk 2017 et ekstra godt kjøp. Den er som en lettere utgave av den andre, og enda mer leskende og innsmigrende, og perfekt for det nordiske kjøkken.
Denne vinen får druer fra hele Ahr, men 35-40 prosent kommer fra Ahrweil. Som alle andre av Julias viner har den bare sett innsiden av tysk eik.
- Før vi bestemte oss for hvilke typer fat vi skulle bruke, gjorde vi eksperimenter i 2015 med fire ulike fat, og det tyske fatet fra en bøkker i Bayern gikk seirende ut. Fransk eik var for parfymert og ga for mye egenkarakter til vinen, noe vi ikke ønsket, forklarer Julia.
Målet hennes er å gå enda lenger og kun bruke Ahr-eik til fatene i framtiden. - Vi går mer og mer i retning av større fat til modningen som 600 og 1200 liters siden de passer bedre til vår pinot-stil og vi beholder den reduktive karakteren lenger gjennom modningen, forklarer hun.
2018-vinene er derfor noe mer reduktive i ung alder enn eksempelvis Ahrweiler 2016 som var en av de første Julia Bertram-vinene som kom til Norge i fjor sommer.
Siden Julia begynte å lage vin av familiens druer i 2014 som 24-åring, har hun gjort en del endringer. Og endringer som forrige generasjon ikke umiddelbart var med på. Nøyaktig som sine foreldre.
– Da jeg fortalte at jeg ville redusere avlingene, ble faren min rasende og mente jeg måtte komme meg ut av vinmarkene, men da han fikk smake det første glasset av min vin, var han overbevist, smiler Julia.
Hun reduserte avlingene i de beste parsellene fra 50 til 30 hl/ha. - Foreldrene mine innrømmet at de også hadde tatt den samme fighten med mine besteforeldre, men at de da gikk fra 100 hl/ha til først 80 og deretter til 50-60 hl/ha som på den tiden var mye mer dramatisk, forklarer Julia.
Økte temperaturer av det gode enn så lenge
Plantetettheten i vinmarkene er 5.000-6.500, og i noen av de bratteste enda høyere. – På grunn av den lange familiehistorien har vi mye eldre plantemateriale, ikke minst fordi familien valgte spätburgunder fra de beste parsellene allerede fra starten. Derfor har jeg egentlig kommet lett til det, ler hun og forteller at familien fortsatt hjelper til, både moren og tanten tar i et tak i så vel vinkjeller som vinmarker.
2017 og 2018 med henholdsvis nedbør og rekordtidlige innhøstning, ga en forsmak på framtiden. Klimaendringene har nådd Ahr også ved at de høyeste sommertemperaturene er høyere og ved at regnskurene er mer intense, men det er inntil videre stort sett positivt.
Ahr-dalen bukter seg gjennom landskapet, men har en øst-vest-orientering hvilket bidrar til at den påvirkes av Golf-strømmene. Samtidig som den beskyttes mot regn og vind av Eifel-fjellene i sør og Ahr-fjellene i nord. Beliggenheten mellom 50 og 51 grader nord gjør den til den nordligste blant tyske vinregioner.
– Vi har aldri hatt problemer med frost slik som de fleste andre vinområder i Tyskland, dalen er rett og slett for trang, og temperaturøkningene har gjort chaptalisering overflødig, sier Julia.
Julia husker godt innhøstningene i barndommen på 1990-tallet da hun måtte gå med boblejakke, mens den i dag gjennomføres i shorts.
- Bestefar fortalte om noen årganger hvor druene ikke modnet og de måtte lage en rosevin med betydelig restsødme for å balansere syre, men det skjer jo aldri lenger, ler Julia.
Mens det tidligere var helt nødvendig at vinmarkene var 100 prosent sørvendte, er ikke det viktig lenger. Ikke minst er det en fordel for druen frühburgunder – en mutasjon av pinot noir – som modner to uker før. – Vi lager bare litt frühburgunder siden den nå etter min mening har fått en altfor kort vekstperiode og modner allerede i midten av august. Derfor bruker vi helt druene som kommer fra østvendte parseller, og snart kommer vi helt til å droppe denne druen, forklarer Julia.
At Ahr totalt bare teller 563 hektar, gjør at vinbonden ikke har så mye valg. Trøsten er at 80 prosent er pinot noir.
Merk disse vinene som favoritter og/eller legg dem i din digitale vinkjeller
Hvis du vil ha tips om flere slike viner, sørg for å registrere deg for våre nyhetsbrev
Du kan også få vintips sendt som sms - les mer om det her
Alt som er godt her i livet kommer i små porsjoner. Det gjelder også for god vin. Siden denne spalten er veldig populær, kan de omtalte vinene bli utsolgt i løpet av kort tid. Noen ganger er det snakk om midlertidig utsolgt. Da kan det lønne seg å prøve igjen etter en uke. For viner som velges ut som godbiter er det dessuten mindre tilgjengelighet enn for ukens vin. Det er gjerne dyrere viner. Men også disse kan bli raskt utsolgt, og da er det ofte et år til de kommer på polet igjen, men da som ny årgang. Den som venter på noe godt....
