Nå kan du gratis få godbiter i pollisten som e-post. Se lenger ned for mer informasjon.
Aase E. JacobsenFoto: Gunnar Mjaugedal
Eller i hvert fall ikke med det samme navnet. For pigatodruen er i følge dna-tester identisk med både vermentino (og favorito i Piemonte). Men likevel differensieres det mellom pigato og vermentino i Liguria. Og det er fordi druesortene gjennom generasjoner har vært holdt atskilt. Det er heller ingen tvil om at de gir forskjellige viner. Generelt oppleves pigato som å ha større dybde og mer karakter. Derfor er det vinene med pigato på etiketten som gir noen av Ligurias største vinskatter.
Vellykkete årganger
Og spesielt i hendene på pigatomesteren Riccardo Bruna. Siden hans toppvin, U Baccan (som betyr sjefen på den lokale dialekten), ikke finnes på polet, må vi «ta til takke» med Bruna Pigato Le Russeghine 2010 (67680). Det er imidlertid en god erstatning all den tid den byr på flott konsentrasjon, intens mineralkarakter og friskhet. En vin som vil utvikle seg videre i inntil 10 år. Pigatoviner lagrer nemlig godt. I hvert fall innenfor en mellomlang tidshorisont. Og spesielt i gode årganger som de to siste tilgjengelige fra den kanten, 2009 og 2010, hvor sistnevnte virker ekstra vellykket for pigato.
Dessuten smaker vinene fortreffelig til de andre lokale godsakene fra Liguria, nemlig de spesielle pastaskruene som kalles trofie og som alltid serveres med pesto. Selvsagt også dampet eller grillet sjømat med en stripe Liguria-olje og litt havsalt på toppen. Men også klippfisk og lyst kjøtt fremheves av denne oljen som lages av olivensorten taggiasca. Den kjennetegnes av å gi en ganske lett og delikat olje, med svært lav syre (et kvalitetstegn), og med aromaer av mandler og et snev av kvae. Kanskje aller beste er oljene fra DOP-et Riviera dei Fiori, siden de må inneholde minst 90 prosent taggiasca.
Stammer fra Hellas?
Liguria kan dessuten skilte med 100 ulike druesorter i sine vinmarker. Mesteparten vokser i utilgjengelige skråninger, ofte omgitt av tett krattskog. Til sammen er det knappe 2000 hektar vinmarker i denne langstrakte regionen (260 km lang og 40 km på det bredeste) og de er fordelt på en myriade av parseller. Småskala er derfor hovedregelen, noe som også har bidratt til å ta vare på biomangfoldet.
En annen spennende lokal drue er rossese. Men selv den er ikke helt unik siden dna knytter den til tibouren, en av de aller mest særpregete i Provence, som kjennetegnes av en relativt lys farge, samt god evne til å uttrykke jordsmonnet den dyrkes i. Enkelte teorier anslår at den kom til Sør-Frankrike allerede med grekerne. Stilmessig kan den minne om gamay eller pinot noir med ekstra mye karakter. Bruna Rossese 2010 (67681) byr på god frukt, fin saftighet stor mykhet og flott munnfølelse.
Kun stål
Bruna Bansigu 2010 (67682) har en noe eiendommelig druemiks av grenache, barbera og litt rossese. Resultatet er en vin med litt mørkere frukt og litt mer tanninbitt, men med like fin bærsaftighet, den samme store bløtheten og munnfølelsen. Ingen av vinene til Bruna ser innsiden av fat, her er kun spontangjæring i ståltank og med en påfølgende kort flaskemodning. I dag er det døtrene Francesca og Anna Maria som viderefører filosofien til faren. De har en veldig naturlig tilnærming, uten å være dogmatiske, men er opptatt av å uttrykke de ulike vinmarkenes karakter gjennom den endelige vinen.
Bestill vinen med en gang
Ønsker du å bestille vinen trykker du bare på vinnavnet og du flyttes direkte til Apéritifs Polliste og bestillingsrutinen.
Vi gjør oppmerksom på at på grunn av denne spaltens popularitet, og siden enkelte viner er tilgjengelig i mindre kvanta enn andre, kan det oppstå en utsolgt-situasjon. Du vil i så fall få beskjed om det fra Vinmonopolet, samt vanligvis også en dato for når vinen atter er å få tak i.
Dersom du ønsker å bestille flere produkter, kan du også velge fritt fra Apéritifs polliste eller søke deg frem til de varene du er ute etter.
Godbiter i pollisten som e-post:
Hver onsdag, altså én dag før alle andre kan lese om det, får du som abonnerer på godbiter i pollisten en e-post rett i postkassen din. Selvfølgelig helt gratis. Les mer her (klikk) og bli abonnent.
Koreanske Jiho Kim foretrekker å beskrive sitt kjøkken som globalt. Som også er veldig representativt for smeltedigelen New York. På toppen av det hele bruker han betegnelsen omakase, men følger ingen sushi-regler, og bruker knapt ris.
Koreanske Jiho Kim foretrekker å beskrive sitt kjøkken som globalt. Som også er veldig representativt for smeltedigelen New York. På toppen av det hele bruker han betegnelsen omakase, men følger ingen sushi-regler, og bruker knapt ris.
Aase E. JacobsenFoto: Gunnar Mjaugedal
