Walter Schug er en levende legende i det nordlige California. Hans karriere begynte hos Gallo i 1966, men det var først som vinmaker hos Joseph Phelps det påfølgende tiåret at han gjorde seg virkelig bemerket. Her skapte han Insignia, den første «bordeauxkopien» og etter hvert også ikon-vinen fra California.

Ofret Insignia

Den første pinot noiren fra Napa laget han i 1973, og fra 1974 fikk han druer fra Heinemann Vineyards, samme vinmark som ga syrahen og som lå ved drøyt 400 m.o.h mellom St. Helena og Calistoga. Denne vinmarken som hadde et vulkansk jordsmonn med mye forsteinet redwood, ble dessverre revet opp og replantet med cabernet da Heinemann senere solgte den.

Walter serverer en av sine siste gjenværende flasker av 1978-utgaven som er et imponerende eksemplar. Faktisk ganske så lukket i starten, men åpner seg med lekker moden bærfrukt, kjøttaktig jordsmonnskarakter, cederlignende trepreg og faste gode tanniner. En høyst egenartet pinot med et sterkt terroirpreg.

– Californisk pinot noir tåler ikke mer enn 10 år, sies det. Men vi synes denne gjør påstanden til skamme, ler Walter. Noe det er lett å slutte seg til. Også fargen er imponerende ungdommelig for en så gammel pinot noir.

Da han etter åtte årganger ble pålagt av Joseph Phelps å avslutte pinot-prosjektet, ba han pent om å få fortsette. Det fikk han, men da med Schug på etiketten og mot at han betalte for bruk av fasilitetene til Phelps.

– Jeg klarte rett og slett ikke å gi opp tanken om å jobbe videre med pinot noir, minnes Walter som dermed sa opp stillingen hos Phelps.

Behandles forsiktig

Døpt i pinot noir

Derfor er alle trinnene i prosessen, både under dyrkingen og ikke minst fremstillingen, avgjørende for resultatet. Her overlates ingenting til tilfeldighetene, og utnyttelse av tyngdekraften er essensiell. Pumping er noe pinot noir ikke må utsettes for. Heller ikke pressing. Druene får derfor gjære hele. På den måten beholdes mest mulig av aromaene gjennom den relativt korte alkoholgjæringen.

– De andre druene nyter også godt av denne gjennomtenkte praksisen, understreker Walter.

Den europeiske tilnærmingen innebærer eleganse i stedet for kraft, friskhet foran alkohol, druekarakter framfor eikepreg. Hos Schug brukes det derfor aldri mer enn 30-40 prosent nye barriques, selv ikke for toppvinene Heritage Reserve.

Klimaforskjellene viktigst

– Det er det unike med Carneros, nemlig at tåken bestemmer hvilke druer som kan plantes hvor, og at man kan lykkes med to så vidt forskjellige druer som pinot noir og cabernet i et så lite område.

Mens pinot noir-en utelukkende dyrkes i skråningene, trives chardonnayen godt på flatene.

Alt vinfiseres separat, så det er først når blandingens time er kommet, at beslutningene tas om hvilket fat som skal gå hvor. Schug lager tre ulike pinot noir-er. For toppvinen Heritage Reserve tilfredsstiller mindre enn 10 prosent av volum kravet til denne vinen som må ha et godt lagringspotensial. Vurderingen gjøres ti måneder etter gjæringen. Den blandes og overføres til 2-4 år gamle barriques i ytterligere seks måneder.

Kjøper mesteparten

«Laveste» nivå, Sonoma coast-pinot noiren og chardonnayen, lages utenfor huset, men under vinmaker Michael Cox’ kontroll, siden disse kun ser innsiden av ståltanker og nøytrale store eikefat.

Da Walter rent formelt pensjonerte seg i 2007, overtok Michael som vinmaker. De har jobbet sammen siden 1995, så Michael fortsetter i nøyaktig samme spor som sitt forbilde. Som fortsatt er delaktig i driften om enn ikke i samme omfang som tidligere.

– Da jeg kom hit følte jeg sterkt på den manglende forståelsen for regionale forskjeller. Jeg synes ikke at Carneros-pinot noir nødvendigvis er bedre enn den fra Russian River, men bare annerledes. Her har vi røde kirsebær, mens der er det mer mørke.

I dag dekkes ikke behovet for druer av vinmarkene rundt vinkjelleren, her er det bare 18 hektar. Derfor kjøpes nesten 80 prosent av druebehovet fra andre deler av Carneros, også for å oppnå en spesiell karakter. Siden pinot noiren fra eiendommen er i den fruktige stilen, må han hente pinot noir fra litt lengre nord for å oppnå mer struktur og druer fra lengre øst for å få fylde. Til sammen kjøper han druer av 12 vinbønder spredt utover Carneros.

Carneros AVA

Carneros AVA er den nedre delen av både Sonoma og Napa og fikk AVA-status i 1983. Området var det første som fikk slik status på grunn av sine klimatiske egenskaper og ikke av geografiske/politiske  hensyn.

Det kjennetegnes av lavtliggende vinmarker, fra 9 m.o.h. til 120. På de lavest liggende flatene er jordsmonnet tykt og næringsrikt etter mange årtusener med oversvømmelser. Her oppnås ikke like stor grad av finesse som lengre inn i dalen og ikke minst i skråningene. Carneros var opprinnelig beitemarker. Selve navnet er sågar spansk for sauer.

Forskjellen på Carneros Napa og Carneros Sonoma er at sistnevnte har større påvirkning fra Stillehavet. Siden AVA-en strekker seg over to områder, kan man også blande druer fra begge steder for én og samme vin. Men om en produsent bare bruker Napa-druer, må det stå Carneros Napa på etiketten. For en Carneros Sonoma-basert produsent holder det med Carneros.

Sonoma Coast er en egen AVA, den største i Sonoma, som følger kystlinjen fra San Pablo Bay i sør og opp til Mendocino. Den grenser til Carneros i vest, og har det kjøligste klimaet i hele Sonoma. Sonoma Coast er den største AVA-en i Sonoma, men også den minst utnyttete.

Den overlapper følgende AVA-er: Chalk Hill, Green Valley, Carneros, Northern Sonoma, Russian River Valley, Sonoma Valley.

De første vinstokkene i Carneros ble plantet på 1940-tallet av Louis M. Martini, en av nordkystens vinlegender. På 1970-tallet fikk området økt popularitet som leverandør av chardonnay- og pinotdruer til musserende vin.

Freixenet, gjennom Gloria Ferrer, er en sentral aktør i denne industrien i Carneros og lager musserende av høyere kvalitet enn i Penedés. Andre kjente navn er Domaine Chandon, Domaine Carneros, Mumm Napa og Codorníu Napa.

Resultatet var en kraftig økning i det beplantete arealet. Ved slutten av 1980-tallet fikk området problemer med vinlusa som gjorde at franske kloner overtok i vinmarkene.

Samtidig øker forståelsen for å videreføre arven fra de første pinot noir-plantene som Louis Martini hentet fra Burgund på 1950-tallet, og da etter sigende fra blant annet Pommard og sågar Romanée-Conti. Disse plantene har hatt 60 år på å tilpasse seg klimaet her, som skiller seg vesentlig fra det i Burgund, og bidrar til den spesielle nordcaliforniske pinot noir-stilen.

Foto: Schug