Da snøkrabbe først ble registrert nord for Norge for 20 år siden, vakte den lite oppsikt, men nå spår forskere at den kan bli en av de økonomisk viktigste artene i norske fiskerier. Snøkrabbe ser ut som en glattere og mindre variant av kongekrabbe, og har trolig spredd seg som krabbelarver med ballastvann via skip fra kanadisk side av Atlanterhavet.

Mens en velvoksen kongekrabbe kan nå en diameter på to meter og veie 10 kilo, kan en voksen snøkrabbe kun nå en diameter på 90 centimeter og en vekt på under 1,4 kilo. Den er derfor langt mer håndterlig i et restaurantkjøkken.

Fortsatt lavt priset

I dag fiskes snøkrabbe for det meste i det internasjonale området mellom Norge og Russland som kalles Smutthullet, men den har også stø kurs mot områdene rundt Svalbard og norskekysten.  Foreløpig foregår fisket mer enn 350 mil nord for Finnmark, i et område der is og kulde kan by på store utfordringer. Likevel ble det fisket over 4000 tonn snøkrabbe i 2014, noe som da var to og en halv gang fangsten av kongekrabbe det samme året. I både 2014 og 2015 leverte et titalls norske og internasjonalt registrerte fartøyer snøkrabbe til Norge til en verdi av rundt 100 millioner kroner.

Kjøttet er noe søtere enn kongekrabbens, og det oppnår som oftest også bare rundt halvparten av prisen for kongekrabbe. For det meste blir klørne fryst om bord, og fiskerne har fått rett under 60 kroner kiloen. På Fiskeriet på Youngstorget betaler de 140 kroner kiloen for klørne fra Fiskcentralen, og selger dem videre for rundt 300 kroner. Tilsvarende selger de ukokte klør av kongekrabbe for 600 kroner kiloen, mens de selv gir rundt 320 kroner. Flere kilder mener at prisforskjellen vil jevne seg noe ut når snøkrabben blir bedre kjent. Det vil sikkert også hjelpe at kvotene på snøkrabbe for 2017 er blitt halvert i både Canada og i Alaska.

Lever i isvann

I Canada regnes snøkrabbe som den nest viktigste arten etter hummer, og i 2015 eksporterte de snøkrabbe for 4,5 milliarder kroner. Lasse Rindahl ved SINTEF har spådd at snøkrabbe økonomisk sett vil være en av de viktigste artene i norske fiskerier innen fem år. Dersom Havforskningsinstituttet får rett i sine bestandsestimater kan vi allerede om fem år høste snøkrabbe til en verdi av 3,5 milliarder kroner.

Det er likevel noen skjær i sjøen når det gjelder norsk fiske. Grunnen er at bunnlevende arter som snøkrabbe forvaltes etter egne regler. Havbunnen i mesteparten av Smutthullet regnes som en fortsettelse av den russiske sokkelen. I de nærmeste årene vil derfor mesteparten av fisket etter snøkrabbe foregå under Russisk kontroll i deres del av Smutthullet.

Snøkrabbe heter Chionoecetes opilio på latin, noe som direkte oversatt betyr snøgjeter. Den lever virkelig opp til navnet, siden den foretrekker kaldt vann. Den foretrekker vann mellom to grader og minus 1,5, forteller forsker Jan Sundet ved Havforskningen, som mener at dette kan komme til å begrense vandring mot norskekysten. Den nok vil nå kysten, men kanskje ikke i så store mengder.

Best før kjønnsmoden alder

Når krepsdyr vokser, må de bytte skall, og dette er krevende og koster mye energi. I motsetning til kongekrabben slutter snøkrabbe å bytte skall når den når kjønnsmodning.  Dette betyr at noen år etter kjønnsmodningen vil ikke skallene være like tiltalende for markedet. Hunnkrabbene kan bli kjønnsmodne etter rundt fem år og kan legge opp til 150.000 befruktede egg. Arten er spesiell ved at de kan legge egg i to omganger etter en paringsakt. Hannen parer seg med hunnen under skallskifte og beskytter hunnen i tre uker, inntil skallet igjen er hardt og hun atter kan forsvare seg.

Hannene blir dobbelt så store som hunnene, og det er dem man fisker etter. Fangsten skjer med store fangstfeller (teiner) der de mindre krabbene kan ta seg ut gjennom åpningene. Mye av sorteringen i fisket skjer derfor i teinene, og det er en meget stor fordel. Bare mindre mengder snøkrabbe leveres som hele krabber, og en kilde fremhever at klør som har vært fryst er enklere å rense.

Det litt absurde er at nordmenn flest vet mer om fiske etter snøkrabbe enn nesten noe annet norske fiskeri. Dette fordi tv-serien «The deadliest catch» om snøkrabbefiske i Alaska har gått lenge på tv-kanaler vi også kan se i Norge. Serien startet i 2005 og handler blant annet om den norskættede kapteinen Stig Hansen.

Hva med taskekrabben?

Den vanlige norske krabben taskekrabbe, må nå konkurrere med både kongekrabbe og snøkrabbe. I tillegg til det traurigere navnet har den ikke lange kjøttfylte ben. Det er kanskje derfor litt som å forlange at en liten trinn ponni skal løpe om kapp med arabiske rasehester, men både pris og mengde taler til taskekrabbens fordel.

Maten i klørne er velsmakende og kvaliteten i norske klør er gode ved at de kokes for seg. De to siste årene har Hitramat fryst klørne inn på under minus 46 C, slik at ikke cellene i kjøttet sprenges, og dermed blir det også mye mindre tinevann. Sesongen er derfor også blitt forlenget og det påstås at man nå knapt kjenner forskjell på nedkjølte fersk klør og tinede klør.

I dag kan en derfor undres på om mye av utfordringen for taskekrabbe ligger i presentasjon. Den bør uansett være en interessant art for kokker som kan ta en utfordring. Smak og kvalitet avspeiles i alle fall ikke i prisforskjellen mellom taskekrabbe og våre to nye krabbearter. Ferdig renset krabbe i skjell burde også kunne gi et interessant utgangspunkt for velsmakende krabberetter.

En trolig god indikasjon på at taskekrabbe er et undervurdert produkt, er at for bare få år siden endte 60-70 prosent av den i det velkjente matlandet Frankrike. Nå har blant andre Rema bidratt til at nordmenn kjøper mesteparten av fangsten og under 20 prosent går til utlandet. Lindis Aune hos Hitramat forteller at de solgte 3400 tonn taskekrabbe i 2015, og forventer å nå 4000 tonn i år.