Hver morgen klokka seks starter de elleve ansatte i bedriften Suan Pak Nam arbeidet. Dagens første gjøremål er å gjennomgå bestillingene fra Hua Hins mange hoteller, som alle vil ha frisk salat til gjestene sine. Deretter sankes plantene inn fra store produksjonsbord som står på rekke og rad under beskyttende presenningtak. Leveransene kjøres ut med egen lastebil, og totalt lemper sjåføren et tonn salat og krydderplanter i løpet av ei arbeidsuke.
- Det startet med at jeg produserte salat i hagen min, til eget bruk. Jeg lot kokken ved restaurant Mama Mia smake. Han ble så begeistret at han bestilte sin første forsendelse umiddelbart. Da mannen min døde for tre år siden, satset jeg for fullt som farmer, og nå kunne vi ha levert mer enn vi greier å produsere. Vi sanker plantene slik de står her i benkene og leverer alle ordrene i potter. Plantene tåler godt å oppholde seg noen dager på kjøkkenbenken hos restaurantkokken før de brukes, forteller Linlek Haskarn.
Fra frøene såes til de ansatte kan høste går det 45 dager. De første to-tre dagene ligger frøet og spirer i pottene. Når den lille grønne spiren synes i potten, flyttes planten over på produksjonsbordet. Der sirkulerer en stadig strøm av friskt vann tilsatt gjødsel. 4 000 liter vann er dagsforbruket, og vannkvaliteten sjekkes tre ganger daglig. Vannet pumpes opp fra tanker der det tilsettes gjødsel. Vannet sirkulerer så via plantebordene der plantene tar opp næringen, for så å renne tilbake til tanken. I tanken tilsettes ny næring og vannet pumpes ut igjen.
I tillegg til vannmengden som sirkulerer over de mange produksjonsbordene, er det stort behov for vann for å produsere fuktighet inne i drivhusene. Når sola steiker som verst midt på dagen, sprøyter et sprinkleranlegg i taket ut fuktighet. Den thailandske heten er for kraftig for plantene mellom klokka 11 og klokka 14, da må lufta tilsettes ekstra fuktighet.
- Utviklingen av produksjonen her har vært basert på prøving og feiling - vannmengde, gjødselinnhold, frøsorter, planteslag. Hvorfor jeg ikke lykkes med akkurat denne sorten her, vet jeg faktisk ikke, konstaterer Haskarn. Hun viser vei mellom titusener av grønne, struttende salatplanter av varierende størrelse, mens hun forteller at det har vært katastrofetilstander i produksjonslokalet mange ganger underveis mot suksess.
- Beliggenheten her er god, det er stor etterspørsel lokalt. Med unntak av to, leverer jeg til alle hoteller i byen her. Jeg har kunder også i Cha-Am og i Phuket. Til Phuket går varene med buss herfra om kvelden, da kan restaurantene servere sprø frisk salat morgenen etter, forteller hun.
- Nei, nå vil jeg ikke utvide mer Jeg har nok å ta meg av: Jeg har farmen og restauranten i byen, oppsummerer hun. Corner restaurant ligger sentralt i Hua Hin, i lokaler der den arbeidsomme kvinnen hadde klesbutikk tidligere. For to år siden byttet hun ut klærne med lokale ingredienser og italiensk meny. Nå serverer 60-åringen italiensk pesto laget av egenprodusert basilikum for et publikum som består av 80 prosent turister og resten thaier, og er både kunde og leverandør på gate 84.
- Smaker hydroponisk-produserte matvarer annerledes enn produkter dyrket i jord?
- Den hydroponiske dyrkingsmetoden gir ingen egensmak, men gjødselsmengden betyr noe. Om jeg gir mye gjødsel, blir plantene bitre. Jeg gir heller mindre gjødsel og lar plantene være mindre enn de kunne ha vært ved levering. Mange mener at salat smaker bittert, men det gir ikke bitterhet med hydroponisk dyrking, slår hun fast.
- Er det noen spesielle trender innen thai-kjøkkenet du vil fremheve?
- Generelt vil jeg fremheve vår rause krydring av maten. Det er alltid så varmt her i landet, og en måte å vekke appetitten og få maten til å smake i varmen, er ved gode smakstilsetninger. Vi er spesielt opptatt av å bruke naturlige krydderurter og krydderplanter for å gjøre maten mer smakelig, slår hun fast, og anbefaler: Å koke med sitrongress, det gir mange retter en ekstra god og appetittvekkende smak.
Tekst og foto: Elisabeth Johansen