Telmo Rodriguez er ingen flying winemaker selv om han farer over den iberiske halvøya på kryss og tvers nærmest i prosjektiltempo mellom sine prosjekter. Den ene dagen overvåker han tørkingen av moskatelldruer som skal bli til Molino Real, den opprinnelige Malaga-vinen, den neste er han i Valdeorras for å vurdere nye godello-vinmarker for så å fortsette turen til Cigales, Ribera del Duero, Rueda, Rioja, Alicante, Navarra, Madrid, Avilia og andre steder hvor han har snust opp noe med suksesspotensial.

- Det er et stort uutløst potensial i Rioja. Selv Ribera del Duero har fortsatt mye å gå på. Jeg er litt lei av maset om noe nytt hele tiden når det finnes så mye ugjort der hvor det er mest å hente, påstår han. Og Rodriguez burde vite hva han snakker om for ikke bare har han tråkket sine barnesko og lært det grunnleggende om vinfremstilling på familie-eiendommen Remelluri i Rioja, han har også et eget prosjekt der med Altos de Lanzaga som perlen. Og i fortsatt hotte Ribera del Duero er hans Mantallana en av de største.

Gamle vinstokker?

- Jeg bruker Gaba do Xil (Gaba do Xil 2012 (44155)) for å bli kjent med druen. For tiden tester vi ut en rekke kombinasjoner av vinmarker og teknikker på jakt etter den rette kombinasjonen av frukt- og mineralpreg. Jeg bryr meg ikke om hvor lang tid jeg må bruke for å komme frem til den endelige godelloversjonen, hevder han.

- Jeg elsker å smake slik hjemmelaget vin, rustikk ja visst, men likevel fantastisk genuin, slår han fast. Og lover at hans egen rødvin som muligens lanseres som 2005-årgang, holdes i en svært frisk stil takket være kombinasjonen av høyde over havet og et klima påvirket av nærheten til Atlanteren.

- Som for godello jobber vi med ulike eksponeringer og høyder over havet. Terroir er viktigere enn gamle vinstokker, her som ellers. Alt for mange bruker begrepet på en overfladisk måte. Det hjelper ikke med gamle vinstokker hvis ikke terroiret er godt, påstår han.

Han er kritisk til hyper som for eksempel Toro som har fått et omdømme som det forjettede land. Men han dro dit selv for å utvide sin erfaring med tempranillo. - Jeg var fristet av hva jeg kunne få ut av sandjorden, og jeg fant noen fantastiske vinmarker som ender opp som Pago La Jara. Den regnes som en av beste Toro-vinene i dag, og jeg er selvsagt fornøyd med suksessen. Jeg ville imidlertid ikke gi meg med det og ønsket å lage en ung upretensiøs vin av typen bistrovin som likevel har terroirpreg. Dehesa Gago gir forbrukeren muligheten til å nyte det beste av Toro også til hverdags, sier han.

Avstanden er stor til et av Rodriguez' mest risikofylte prosjekt, nemlig de stupbratte vinmarkene i Cebreros hvor han, og ikke å forglemme hans team av superønologer og -vinmakere, lager Pegaso. Vinmarker som var på veitil å gro over siden ingen lenger så noen hensikt i å slite seg ut ved å dyrke dem. De til sammen 10 hektar med 80 år gammel garnacha som vokser i skiferjord gir ikke mer enn 15.000 flasker av denne etterspurte vinen. At den holder det den lover, beviser den når den i blindsmakinger med andre topp garnacha/grenache-viner som L'Ermita og Ch. Rayas, alltid havner helt i teten.

Druer og terroir før fat

Molino Real (Molino Real 2009 (44597)) vil imidlertid alltid være unik. Den er et resultat av ekstrem seleksjon i flere omganger. Først i vinmarken, dernest under tørkingen, så før pressingen og til sist etter pressingen. Kun den aller beste mosten ender opp i Moulino Real.

- Kampen mot de internasjonale druene vil jeg alltid fortsette med, ler han. Og fatbruken er et annet spark bak Rodriguez har til sine kolleger. - Vi er fortsatt altfor glade i fat, og fatpreget dekker altfor ofte over så vel drue som terroir, sier Rodriguez.