Vin med palmesus
Palmetrær og vinranker gir romantiske assosiasjoner hos de fleste. Viña La Rosa har begge deler. Bli med Apéritif på besøk og lær om vinen og palmene.
Redaksjonen
18 Mars 1999 - 01:56
Viña La Rosas virksomhet er fordelt på tre daler som alle ligger i Rapel, hvorav Palmería er den mest spektakulære. Denne gang må vinstokkene slåss om oppmerksomheten med verdens sørligste palmetrær av typen, jobaea chilensis, som kun finnes i her. De fleste palmene som danner en vakker ramme rundt La Rosas vinmarker er 30 meter høye og mer enn tusen år gamle. Derfor er de fredede. Hos La Rosa legges det stor vekt på å ikke ødelegge det naturlige økosystemet for palmetrærne, slik at gjødsling og vanning av vinmarkene er strengt regulert. Kokosnøttene palmene gir er ikke større enn en valnøtt. Men like fullt er melken og kjøttet velsmakende. Som fruktgiganten bak La Rosa, Sofruco, videreselger ved siden av palmesirup og et bredt utvalg av frukt.
Palmería-dalens beliggenhet er gunstig også for vinproduksjon på grunn av påvirkningen fra både Stillehavet og den store kunstige
Rapel-innsjøen, dannet der hvor elvene Cachapoal og Yinguirirca møtes. Det er særlig cabernet sauvignon som trives godt her. Blant annet druene som inngår i husets røde prestisjevin, La Rosa Gran Reserva. Den er en blanding av både merlot og cabernet, er gjæret i ståltank og modnet i franske fat hvorav halvparten nye i fire måneder. Resultatet er en konsentrert vin med hovedvekt av naturlige tanniner. Veldig chilensk uten plagsom fatstøy. Hvilket er i tråd med La Rosas filosofi: - Vårt mål er å lage viner hvor fatpreget er godt skjult, hvor konsumenten ikke kjenner eiken som en enkeltaroma. Derfor bruker vi kun franske fat og bare for en kort periode for våre reserva og gran reserva-viner. Basisvinene er knapt nok innom fat, hevder eksportsjef Claire Besanceney.
Ikke bare merlot
Rapel har for øvrig ord på seg for å være merlotområdet par excellence. Visst lages det flotte merloter her, La Rosa er intet unntak, men den er foreløpig ikke i salg i Norge. Rapel som består av flere mindre daler, har et noe kjøligere klima enn Maipo lenger nord. Og særlig er den delen hvor La Rosa har sitt hovedsete, Peumo-dalen, spesiell. Årsaken er først og fremst at dalen ikke er beskyttet av fjellkjeden som avskjærer de fruktbare jordbruksarealene fra påvirkning fra Stillehavet. I 1998 som var en vanskelig årgang etter chilenske forhold på grunn av den etterhvert beryktede El Niño, ga dette kjølige klimaet en ekstra utfordring for La Rosas konsulterende vinmaker Ignacio Recabarren. - Vi trodde vi måtte si farvel til en hel årgang av vårt viktigste produkt, La Rosa Cabernet Sauvignon. Recabarren bekymret oss ved å be oss vente samtidig som han virket hemmelighetsfull. Og resultatet ble det motsatte av hva vi hadde fryktet. Vinen ble faktisk meget bra forholdene til tross, forteller Besanceney og fortsetter: - Det som plaget Recabarren var at han fryktet å måtte gi slipp på den kvalitetsheving fra år til år vi har som målsetning. Derfor strevet han lenge med å plukke ut de aller beste lottene.
Peumo-dalen skjærer seg gjennom kystfjellene og nyter derfor godt av kjølende havsbris som blant annet hvitvinsdruer setter pris på. Langs Cachapoals bredder med jordsmonn av kalkstein og avleiringer dyrkes sauvignon blanc og chardonnay. La Rosas Gran Reserva-utgave er i 1997 litt for dominert av årgangens store sødme og rikhet og følgende mangel på syre. Fatbruken er imidlertid svært moderat, kun 30 prosent er gjæret i franske fat og bare en tredel derav fikk gjennomgå malolaktisk gjæring. Tilgjengelig i Norge er en ueiket chardonnay (13611, kr 88) som viser frukten fra sin vakreste side, nemlig uten noen overflødig sminke.
La Rosa har lansert en ren malbec-vin (13694, kr 77,80) for det norske markedet. - Malbec, under navnet côt, har lange tradisjoner i Chile men primært som en blandingsdrue, så det er noe helt nytt for oss å tilby den alene på flaske, sier hun og fortsetter: - Chilensk malbec er mye fruktigere og bløtere enn argentinsk malbec som minner mer om Cahors-viner, kraftige og tanninrike. La Rosas malbec er vellaget med samme rene fruktsmak som preger firmaets andre viner. Shiraz er neste drue som kan ventes i flaske fra den kanten, men det er ennå et par år fram i tid og i liten skala.
Viña La Rosas historie går tilbake til 1824 da familien Ossa etablerte sin jordbruksvirksomhet ved Cachapoal-elven omlag 12 mil sør for Santiago. Vindruer, epler, fersken og sitrus ved siden av en rekke andre frukt- og grønnsaksprodukter ble Viña La Rosa/Sofrucos grunnpilarer. I dag dekker virksomheten hele 2000 hektar hvorav 600 beplantet med vinstokker. Selv om druer har vært med fra starten, var det først i 1992 at markedet ble tilbudt vin med La Rosa på etiketten. Før det ble all vin solgt i bulk til store aktører som Concha y Toro og Santa Rita. - Vi ønsket å vise verden at også vi kunne lage vin av svært høy kvalitet, av druer som utelukkende kommer fra våre eiendommer i Rapel, forklarer Besanceney og fortsetter: - Beslutningen var ikke ensidig basert på ønsket om profitt på grunn av suksessen for chilensk vin på eksportmarkedet. Ossa-familien ser på all sin jordbruksvirksomhet som langsiktig, men det er klart at det var fristende å kunne få mer igjen for vinen ved å selge den under eget navn. Men det er bare de beste druene som brukes til La Rosa-vinene. Resten selges som bulkvin.
Forholdet til de tidligere kundene er fortsatt det beste. Blant annet hjalp Concha y Toro Ossa-familien i gang med etableringen samt at Concha y Toros vinmaker er også konsulent for La Rosa som også har hatt god hjelp i den flyvende australske agronomen, Richard Smart, i å utnytte jordsmonn og klima i kombinasjon med teknologi på den optimale måten. - Det var enklere å lære opp våre erfarne fruktdyrkere og -høstere til å gjøre tingene riktig i vinmarkene enn å ansette nye, påpeker Besanceney.
I enkelte markeder selges La Rosa som La Palma. Det er på grunn av EU-regler om forvekslingsfaren.
Tekst: Aase E. Jacobsen
Foto: Viña La Rosa
18.04.99
Forsiden akkurat nå