Vin fra Languedoc: Økende finesse og større dybde

Det er en vanlig «selskapslek» blant vinelskere å fortelle om hvilken vin som fikk deg til å velge vin som hobby eller sågar karriere. Noen har et enkelt svar på dette, men for meg er det snakk om et titalls ulike opplevelser som én etter én fyret opp under interessen. En av produsentene som vakte min interesse var Paul Mas. Faren min kjøpte fransk vin av en venn som kjøpte vin til sine venner. Over tid utvidet «vennegjengen» seg og et tilbudsbrev materialiserte seg og utviklet seg etter hvert til en fire-fargers brosjyre, fortsatt i før-digital tid. Fokuset var viner med finesse og eleganse til en god pris. For meg som tjueåring var det siste viktigst. For mindre enn fire gylden flasken kunne jeg abonnere på Pauls Mas’ rimeligste vin Claude Val. Jeg har ikke smakt den på flere tiår, men den gang opplevde jeg den som ganske bra. Myk og fruktig, enkel men god. Jeg var ikke alene, for Wine Friends Club har den fortsatt med i brosjyren. Øst-vestI juni i år var jeg i Languedoc etter mange års fravær. Det kan noen ganger være vanskelig å se de ofte små forskjellene mellom underområdene i denne gigantiske appellasjonen som dekker en tredel av hele Frankrikes vinareal. Litt bakgrunnsinfo er alltid nyttig. En måte å se det på, er å dele opp området i en østlig og en vestlig del. Den siste har mer Atlanterhavspåvirkning, som også gir seg uttrykk gjennom drueutvalget. Cabardès som er en forholdsvis ukjent appellasjon i den vestre delen av Languedoc, blander cabernet franc, cabernet sauvignon og merlot med grenache og syrah. Som Fabien Revol hos Château de Brau sier: - I Cabardès lager vi viner med fruktigheten og elegansen til Rhône og det sofistikerte fra Bordeaux. Mitt siste besøk ble for det meste konsentrert om den østre delen, inkludert Saint-Chinian, Faugères, Terrasses du Larzac, Picpoul de Pinet og «terroirene» Pézenas og Sommières. Her er det den klassiske kombinasjonen av grenache, syrah og mourvèdre som gjelder. Små forskjeller i terroir og noen ganger tilskudd av andre druesorter som carignan i La Livinière og Terrasses du Larzac samt lledoner pelut i Saint-Chinian og Faugères, definerer karakteren. Til slutt er det forskjellene produsentene mellom som gir det endelige resultatet. InnovasjonLanguedoc kaller seg selv en vinregion av innovasjon og røde viner. Det første trenger en kommentar. Faktisk har en rekke innovasjoner en tilknytning til Languedoc. Det å lage musserende vin, slik den vi i dag kaller ancestrale eller petnat, oppstod i Limoux i Vest-Languedoc. Også forsterkning av vin oppstod her. Arnaud de Villeneuve (1235-1311), riktignok fra Katalonia, oppdaget mens han arbeidet ved universitetet i Montpellier, at du kan stoppe gjæringen av druemost ved å tilsette nøytral sprit. Jules-Émile Planchon fra Hérault er mannen bak poding av vinplanter på amerikanske rotstokker. Og Alain Bouquet skapte PIWI-ene, altså de sopp-resistente druesortene. Rosa dominansMen en rødvinsregion er Languedoc ikke lenger siden 55 prosent av alt som lages er rosévin. Roséene er ofte og med overlegg ikke laget på samme måte som de svært så lyse Provence-utgavene, men litt mørkere, mer komplekse og med gastronomiske ambisjoner. Hvit- og rosévin kan også lages i Faugères, men de står for kun 5 og 14 prosent av totalen. I Pic Saint-Loup utgjør rosévin kun 10 prosent. Det betyr at rødvin er viktig for underområdene, mens de regionale betegnelsene som AOP Languedoc, IGP eller Vin de France, er dominert av rosa vin. Den nye appellasjonen Grés de Montpellier, rett sør for byen Montpellier, er 100 prosent rød, på samme måte som Terrasses du Larzac rett i nord. Mer friskhet og finesseØkende temperaturer har over de siste tiårene gitt redusert friskhet i vinene. Men alle produsentene jeg møtte, forsikret om at målet nå er mindre ekstraksjon og ny eik, mindre alkohol og mer finesse, mineralpreg og eleganse. Her kan også druesorten gjøre sitt. Morrastel som er en av valgmulighetene for Grés de Montpellier, bidrar eksempelvis med mer av den ønskede friskheten. Vinene jeg smakte bar dessuten preg av å være mindre kraftige enn jeg fryktet basert på tidligere erfaringer, men uten at det har gått på bekostning av den iboende krydderurtkarakteren fra «garrigue-landskapet». HavpåvirkningTradisjonelt heter det seg at Languedocs beste viner kommer fra foten av fjellkjeden Cévennes. Her bidrar høyden til å beholde syrefriskhet. Terrasses du Larzac, Saint-Chinian og Faugères lener seg på dette renomméet. Men på grunn av Middelhavets modererende påvirkning, finnes det også en rekke appellasjoner nærmere kysten, som Picpoul de Pinet laget av druen piquepoul, som gir hvitviner med pirrende syrefriskhet. Fra utvalget av en god håndfull vinprodusenter er det særlig Domaine Félines Jourdan som tiltrakk seg min oppmerksomhet. Claude Jourdan lager to viner av sine piquepoul-druer, fra tre ulike vinmarker. – Vinene blir rikere og mindre saltmineralske jo lenger fra kysten druene kommer, forklarer hun. Grés de MontpellierGrés de Montpellier er et annet område hvor de høye sommertemperaturene modereres av havet heller enn fjellene. Det var faktisk så sent som i sommer at den fikk sin egen AOP, skilt ut fra Languedoc AOP. I denne anledning presenterte en gruppe unge og veletablerte produsenter sine beste viner for å vise områdets potensial. Clos de l'Amandaie er en av dem. Eierne Stéphanie og Philippe Peytavy solgte sine druer til en kooperativ fram til for 20 år siden, men har siden den gang gradvis utvidet arealet som de lager egne viner fra, og det med suksess. Vinen Madolia er en blanding av grenache og litt carignan som modnes i amforaer. Stéphanie fortalte meg at de valgte amforaer fordi formen stimulerer til at bunnfallet beveger seg. På grunn av grenachedruens tendens til oksidering, er amforaene fôret med epoxy for å forhindre oksygeninntrengning. Dette gjør at vinen beholder grenaches elegante side, inkludert dens friskhet og primærfrukt. Dette er et eksempel på at også valg av beholder kan bidra til mer finesse i vinen. Domaines Paul Mas tilhører den gamle garden innen Grés de Montpellier. Og resultatet er bedre enn forventet. Toppvinen Silénus er litt dyrere enn produsentens fruktdrevne hverdagsviner, og selv om dens høyere ekstraksjon og bruk av ny eik, ikke er direkte trendy, viste den gode takter. Anbefalte Languedoc-viner Av de 500 vinene som ble testet under besøket er dette de beste fra hver enkelt appellasjon. Saint-Chinian Les Eminades - Luc Bettoni jobber økologisk og har en hands-off-tilnærming i kjelleren. Lang modning på bunnfallet, lite svovel, malolaktisk gjæring for økt stabilitet. Hans friske og forførende reduktive viner er blant favorittene. Mas de Cynanque – Førstegenerasjons vinmakere som lager subtile viner med hovedvekt på mineralkarakter. Mas Champart - Noémie Vidil er den nye vinmakeren på denne juvelen i Saint-Chinian, men hun følger samme kvalitetsorienterte spor som hennes forgjenger. Vinene er i toppklassen. Domaine de Cambis – Har et betydelig antall gamle vinstokker. Den saftige Caudomato er laget av carignandruer fra 80 år gamle planter. Picpoul de Pinet Domaine Félines Jourdan – Lager to ulike picpoul-er fra sine tre vinmarker. For å beholde samme stil over tid, bruker hun druer fra alle trevinmarker som sin klassiske picpoul. Mens toppvinen, Féline, er laget utelukkende av druer fra vinmarker som ligger helt i havkanten. Domaine de Petit Roubié – Økologisk og lager en picpoul som ikke bare er egnet som aperitiff eller til østers, men kan også følge rikere retter. Faugères Frédéric Brouca – Den tidligere sommelieren Frédéric Brouca er en outsidersom etablerte seg i Faugères fordi det er mye billigere å kjøpe land her enn andre steder. Han har nå laget vin i mer enn et tiår. Første årgang, 2013, av hans Clos Sauveplane (mourvèdre og syrah) ble en umiddelbar suksess. 11 år senere smaker den fortsatt utmerket. Lavintervensjon, uten dogma. Ikke til å tro at han fortsatt ikke har en importør i Norge. Binet Jacquet – Biodynamisk sertifisert og lager harmoniske, terroir-drevne viner. Domaine des Prés Lasses – Vinene som stod ut i mengden var både den hvite Pataque og den røde Castel Viel. Økologisk, minimal intervensjon og svovel. Grés de Montpellier Clos de l'Amandaie – En sympatisk produsent som lager svært drikkevennlige viner og som ikke går av veien for eksperimenter, men alltid på den sikre siden. Mas de Janiny – Økologisk siden 1989. Toppvinen Les Hauts de Laborie modnes i ny eik, men på en slik måte at den rike bærfrukten alltid er i forgrunnen. Veldig god valuta for pengene. Terrasses du Larzac Château de Jonquières – En historisk produsent som har vært i samme familie siden 1100-tallet. Charlotte og Clément Béarn, som er 32. generasjon, byttet til økologisk dyrking og lager nå to lekre hvitviner under IGP-ene Saint Guilhem le Désert og Pays d'Herault i tillegg til en nydelig rødvin som er Terrasses du Larzac AOP. Sommières Mas Granier – Lager flotte viner av morrastel - bedre kjent som graciano i Spania. Pézenas Domaine de la Font des Ormes – Under konvertering til biodynamisk dyrking. Stilen defineres av en uvanlig blanding av kalkstein- og basalt-jordsmonn.

Menu

Logg inn

Vin fra Languedoc: Økende finesse og større dybde

Events

Kommende Kurs

Har du en flaske J&B innerst i barskapet, må du prøve Purple Heather

Forsiden akkurat nå - 2

Møt Englands fremste stjernevinmaker som kan mer enn musserende vin

Forsiden akkurat nå - 3

To supre viner i basis fra denne superkvinnen

Forsiden akkurat nå - 4

Store flasker i basis til knallpris

Forsiden akkurat nå - 5

I dag serverer du biffen i paien

Forsiden akkurat nå - 6

Fra stygg andunge til hvit svane takket være ny filosofi