Frustrasjonen over å bli fratatt muligheten til å utføre jobben til fulle er derfor tydelig å lese i polansattes ansikter om dagen. De har nemlig ingen mulighet til å smake på de hundrevis av nyheter innen vin og brennevin som lanseres mer eller mindre kontinuerlig og som presenteres på åpne smakinger for presse, bransje og inntil slutten av januar - polansatte. Med mindre de kjøper produktene selv for egen penger. Det er det fortsatt ingen som kan nekte dem.
Eller de kan basere seg på hva pressen - og kanskje kundene - mener. Eller de kan nøye seg med å lese innholdsdeklarasjonen, og formidle teknisk informasjon til kundene - slik det ble gjort i polets nære fortid da verken de ansatte eller kundene stilte krav. Er det slik Grøholt ønsker at kompetanseutviklingen i bedriften skal skje i fremtiden? Da slipper de ansatte i hvert fall å møte noen som kan påvirke dem på en "utilbørlig" måte.
Politikerne har imidlertid valgt et monopol for alkoholholdige drikkevarer som Vinmonopolet er satt til å forvalte, og det medfører en rekke forpliktelser for dets ledelse. Blant annet at servicen skal være minst på samme høye nivå som om det ikke var monopol. Hvilken privat bedrift ville frata de ansatte muligheten til gratis (for bedriften) å oppdatere sin kompetanse. Og samtidig redusere tilbudet til kunden?
En kompetanseheving som dessuten må foregå i de ansattes fritid. Hvilken privat bedrift ville krevd det? Men det er ikke her problemet ligger, snarere hos en polledelse uten ryggrad og evne til å vise de ansatte tillit etter ballesparkene som den nevnte smøreskandalen har påført den.
Alle husker vi episoder fra skolen hvor en bølle klarte å ødelegge for en hel klasse. Kollektiv avstraffelse er en metode som ikke brukes i arbeidslivet - ei heller i en monopolbedrift. Selv om denne omvendte ordrenekten gjelder midlertidig, frykter mange at adgangen til å delta på slike åpne smakinger skal bli enda sterkere regulert i fremtiden.
Da spørs det om Vinmonopolet lenger har noen fremtid.
(Leder Apéritif nr. 2/2005)