Sjømenn i det danske rederiet Østasiastisk Kompagni har også sin egen måte å drikke tørr martini på. De åpner en flaske gin og stiller inn kompasset i retning Torino, hvor vermouthen lages. Deretter hever de glasset og sier: "Dry martini!". En bartender i Pisa blander sin dry martini i skyggen av byens skjeve tårn. En bartender i Saint-Tropez avkjøler sin blanding av gin og vermouth på en tur i motorbåten!
Vermouth blandet med gin eller vodka med en oliven i og kanskje også med en liten sitronskive drikkes i barer rundt om i verden. Drikken har i årtier vært et symbol på utsvevelser, eleganse, på raffinement og avslapping. Og nettopp derfor har den fått tilnavnet "roens eliksir".
Mange martinikjennere akesepterer vodka i stedet for gin som en del av en dry martini. Men da kalles drikken "vodkatini". Den amerikanske komiker W. C. Fields innrømmet følgende: "En kvinne drev meg til å drikke dry martini, og jeg har aldri fått takke henne for det!". Han sa også: "Jeg drikker aldri noe sterkere enn gin før kl. 11 om formiddagen!".
Den engelske drinkekspert John Doxat hevder i boken Drinks and Drinking fra 1870 at drikken ble skapt av en bartender på Knickerbocker Hotel i Manhattan omkring 1910 av en italiensk bartender ved navn Martini.
Martini & Rossi i Torino, som produserer vermouthen, sies også å ha lagt navn til drikken. Men det er også en skrøne. De første tørre martini ble nemlig tilberedt med den franske vermouth Noilly Prat. Kjennskapet til dry martini ble imidlertid utbredt gjennom etableringen av amerikanske barer rundt om i verden i mellomkrigsårene. Den ble drukket av særlig yngre mennesker som forretningsmenn, journalister, forfattere og skuespillere. Savoy Cocktail Book fra den tid nevner tre varianter av drikken. Den ene består av to tredjedeler gin og en tredjedel vermouth. Den andre lyder på halvparten av hver, og den tredje omfatter en tredjedel gin og to tredjedeler vermouth.
Churchill foretrakk cognac og champagne, men for å tekkes Roosevelt drakk han også dry martini. Han påstod at den beste og tørreste dry martini får du ved å helle gin i glasset og kikke på vermouthflasken mens du drikker.
Richard Nixon var beryktet for å drikke mange sterke martinier når han skulle treffe en viktig beslutning. Etter sin berømte kjøkkendebatt med Nikita Khrutschov i Moskva i 1959 drakk han ifølge den amerikanske Moskva-ambassadør Llwelyn Thomson åtte dry martinis. Khrutschov smakte under sitt USA-besøk på en dry martini og kalte drikken for "USAs beste våpen".
Det første den amerikanske forfatter Ernest Hemingway gjorde da han som krigskorrespondent kom til Paris under befrielsen i august 1944, var å gå inn i sin stambar på Hotel Ritz i spissen for et opptog av franske soldater og frihetskjempere og bestille 73 dry martinis.
På 60-tallet gikk trenden i retning sterkere og sterkere drymartinis, på 80- og 90-tallet ble den imidlertid stadig svakere. Og shakeren var en obligatorisk bryllupsgave i USA helt frem til 60-tallet. Enkelte martinielskere ryster ginen og vermouthen hver for seg, før de blander de sammen. Andre igjen legger vekt på å ha is i glasset før ginen og vermouthen tilsettes.
Den salte olivenen - kjølig, grønn og fylt med pimento - er for enkelte en provoserende smaksbestanddel i dry martini. Det er ikke alltid like lett å få en oliven ut av glasset. Franklin D. Roosevelt hadde et knep med en liten gaffel, et knep som Churchill forsøkte å etterligne under krigen. Han hadde også en liten sitronskive i sine tørre martinier.
Der er over hundre varianter av drikken. Blant dem er martini med østerssaft eller jordbærsaft. Den klassiske dry martini består av tre fjerdedeler gin og en fjerdedel vermouth. Sanne martinidrikkere sier: "Den beste dry martini er den neste dry martini". Ingen annen drikk i verden kan du glede deg så mye til som en dry martini. Som Sharon Stone sier i filmen Basic Instinct, idet hun viser sine bare lår frem: "I am just dying for a dry martini!". Det gjør dry martinidrikkere ofte!
Tekst: Niels Levinsen