Den særegne umbriske druen sagrantino trenger veldig lang tid før den viser frem sitt sanne jeg. I ungdommen er denne druen som trives så godt i områdets høytliggende vinmarker med kalk- og leirholdige jordsmonn, en skikkelig vriompeis. Syre- og tanninrik så det holder og med den stramme skogsbær- og kirsebærfrukten godt undertrykt i påvente av mange års godgjøring i kjelleren.
Dens svært så intenst mørke farge gjør den til den av de italienske druene med høyest polyfenolinnhold, og den skårer derfor høyt på sunnhetsskalaen. Antioksidanter så det holder! Som altså også gjør at den eldes svært langsomt.
Tjære og krydder
En 13 år gammel utgave av Colpetrone Montefalco Sagrantino 2004 (56480) jeg hentet opp fra kjelleren nylig var en god dokumentasjon på vintypens potensial. Med et aromabilde med skog, tjære, lær, urter og eksotiske toner av trevirke og krydder, dessuten med en flott og moden frukt samt god myk syre og fortsatt virksomme tanniner. En vin som fortsatt har mye å gå på - og som det er verd å vente på.
Det ville være naturlig å tro at den tre år gamle versjonen som nå er tilgjengelig i Norge, er udrikkelig på nåværende tidspunkt.
Men heldigvis ikke, for denne tidligere så tradisjonelt orientert sagrantinoprodusenten har etter inntredenen i Saiagricola-gruppen (vin, ris, olivenolje) i 1995 fått luft under vingene og så vel modernisert arbeidet i vinkjelleren sin som økt vinmarkbesittelsene betraktelig. Fra 4,5 hektar til dagens 63 i Gualdo Cattaneo som ligger i den vestre delen av appellasjonen.
Colpetrone er dermed blitt en av de største produsentene, men har likevel klart å holde kvaliteten høy, den store veksten til tross. En vekst som gjelder hele appellasjonen. Fra å dekke rundt 100 hektar for bare ti år siden, er det totale sagrantinoarealet i dag seksdoblet. Og antall produsenter er parallelt økt til 28.
Mye på grunn av den økte interessen i kjølvannet av DOCG 'en som sagrantino fikk i 1992. Og innsatsen fra særlig Arnaldo-Caprai hvis toppsagrantinoer dessverre ikke er tilgjengelig på polet - ennå.
Colpetrone lager likevel ikke mer enn 500.000 flasker, og hovedproduksjonen er DOC Rosso di Montefalco som inneholder bare litt sagrantino.
Spennende søtvin
Juvelen i kronen er den søte Passito di Sagrantino, også DOCG. Og det er dette som er den egentlige sagrantinostilen, laget av tørkete druer, ikke ulikt recioto di valpolicella. Mens historien bak reciotos forvandling til amarone ikke er helt historisk dokumentert, skjedde det med overlegg for sagrantino secco på 70-tallet en gang.
Foreløpig er Colpetrones søte utgave ikke tilgjengelig her til lands, men Antonelli Sagrantino Passito di Montefalco 2004 (49945) er vel verd å teste ut. For denne noe aggressive druen blir enda mer fascinerende når den får litt sødme rundt bena. Antonellis tørre utgave som tilhører en mer tradisjonell stil, skal heller ikke gå upåaktet hen. Den diametrale motsatsen er Tabarrinis sagrantino , som ikke viser så veldig mye terroir, men du verden for en kraft.
Bestill vinen med en gang
Ønsker du å bestille vinen trykker du bare på vinnavnet og du flyttes direkte til Apéritifs Polliste og bestillingsrutinen.
Vi gjør oppmerksom på at på grunn av denne spaltens popularitet, og siden enkelte viner er tilgjengelig i mindre kvanta enn andre, kan det oppstå en utsolgt-situasjon. Du vil i så fall få beskjed om det fra Vinmonopolet, samt vanligvis også en dato for når vinen atter er å få tak i.
Colpetrone Montefalco Sagrantino 2004 (56480)
Antonelli Sagrantino Passito di Montefalco 2004 (49945)
Antonelli Sagrantino di Montefalco 2003 (44754)
Tabarrini Montefalco Sagratino Colle Grimaldesco 2003 (48985)