Ildsjelene er mange i Montsant. Cooperativa de Capçanes helt sør i området er helt spesielt i den sammenheng. Det startet med at fem familier fra landsbyen Capçanes i 1933 gikk sammen. Frem til 1980 solgte de all vin i bulk. Deretter bestemte de seg for å selge druene, noe som kan virke som en litt bakvendt vei å gå, men det forteller mye om hvor vanskelige markedsforholdene var på den tiden, bare få år etter at Francos 36 år lange fascistregime var avviklet.

I 1995 derimot forandret ting seg. På en vinmesse møtte representanter for kooperativet en rabbi som spurte om de kunne lage koshervin. Svaret var ja, bortsett fra at det måtte investeringer til siden alt skal behandles separat og av jødiske hender (og øyne) siden en rabbi må være tilstede under produksjonen. Koshervinen heter Flor de Primavera, og de 3000 flaskene er solgt før de er tappet i flaske. Fra 1998 bestemte de seg for å produsere all vin selv i stedet for å selge druene.

Capçanes baserer seg på tradisjonelle druer som garnacha og cariñena, men har i tillegg plantet en del cabernet sauvignon. Kooperativet Els Guiamets som ligger litt vest for Capçanes, tilsetter derimot noe syrah og ull de llebre (tempranillo) til den klassiske druemiksen.

Els Guiamets' unge vinmaker heter Eugenia Guasch. Hun ønsker å få frem frukten med så lite eikekontakt med som mulig. Deres toppvin Isis 2006 er derimot laget med ca 12 måneders eikebruk i 2-3 år gamle franske fat, og druemiksen er 50 prosent syrah fra 15 år gamle vinstokker, 25 cariñena og 25 prosent grenache som begge er 40 år gamle. Resultatet er en vin med nydelig smak av mørke skogsbær, lakris, gode tanniner og en fin syre. En nokså kraftig vin med en frisk avslutning.

Det er likevel Priorato som får mest oppmerksomhet. Når du kjører innover i området, kan du ikke la være å bli slått av to tydelige forskjeller. På den ene siden at Priorato er så mye mer kupert enn Montsant. Her er Trollveggen til tider for barnemat å regne! Det andre er jordsmonnet. Her møter du skifer hvor enn du snur deg. Llicorella er det lokale navnet på skifer med en del kvarts.

Bortsett fra at det er utrolig vakkert her (en drøm for de som elsker å gå i fjellet - og samtidig liker god vin), skjønner du raskt at her må det som oftest og helst jobbes for hånd. For det er bratt, og det er ikke alle steder det er anlagt terrasser. Overalt ser du lave gamle vinstokker som klamrer seg til skråningene som små busker.

Det er Marta Rovera som styrer vingården. Hun er fjerde generasjon som lager vin, men hennes familie kom først til Priorato i 1998, da faren kjøpte eiendommen. De kommer opprinnelig fra Penedes, men fortrekker Priorato, hvor de kan være nokså små og lage kvalitetsvin. For eventuelt å vokse videre, sakte men sikkert.

Marta sier hun føler seg nærmere jorden her i Priorato! Hun ønsker bare å bruke egne druer, og i deres vinmarker er halvparten av stokkene over 40 år. Hun ønsker dessuten å jobbe økologisk, men siden de også har oliventrær, er det umulig. Det hun derimot gjør er å følge månens bevegelser for vinfremstillingen. Å jobbe med støtte fra månen er ikke noen nyhet for Rovera-familien, det er noe de har gjort i tre generasjoner.

Bellmunt er helt sør i Priorato, og selv om vinmarkene ligger nokså høyt opp, nås de av vind fra Middelhavet som både kjøler ned luften og bærer med seg en del fuktighet. Det gir et litt kjøligere klima enn lenger inn i Priorato, og Marta mener hennes viner derfor får litt høyere syre, kanskje litt mindre farge, men tonen blir mer kjølig.

Mas d'en Gil har også noe så sjeldent som gamle stokker av macabeo og garnacha blanca med en alder på 40-70 år. Dette er en skatt, og produksjonen er ikke så stor, kun ca 4000 flasker i året. Men når hver plante gir ca en halv kilo, da sier det seg selv at det ikke kan bli mer. Planen var egentlig å rive opp stokkene, men heldigvis falt de for fristelsen til å se hva de kunne få ut av druestokkene, noe de i dag ikke angrer på.

Kun for de tøffeste

Den andre vinen som er tilgjengelig i Norge er Clos Fonta. Druene til denne kommer fra gamle stokker og den lages i et antall av 13.000 flasker per år. Druemiksen innebærer mer av garnacha peluda, ellers er mengden garnacha pais, cariñena og cabernet sauvignon omtrent som i den andre. Den største forskjellen er imidlertid fatlagringen som skjer i ny fransk eik i 12-14 måneder. For denne vinen ønskes mineralitet, mørke bær og balsamico, med andre ord en mye fyldigere og rikere vin. Den fremstår likevel som en ganske slank vin med et flott fruktpreg i retning mørke bær og med en god fylde. Eiken ligger fint i vinen, og den er elegant.

Cellar Vall Llach ble etablert i 1990 da vennene Enric Costa og Lluis Llach gikk sammen om å kjøpe opp vinmarker med planter som var 70-90 år gamle. Vinkjelleren holder til i den lille byen Porrera, øst i Priorato, hvor de har bygget om to flotte hus, La Final hvor vinen produseres og Cal Valdrich, en nydelig bygning med plass til lagring av vinen i kjelleren. Det var med vilje at guttene bygde om i stedet for å bygge nytt da de ønsket å bevare den gamle byggestilen.

Samtidig plantet de også om en del av vinmarkene medcabernet sauvignon og syrah. De jobber tradisjonelt, og siden de har noen av de aller eldste, bratteste og høyest beliggende vinmarkene i Priorato, sier det seg selv at her må alt håndplukkes.

Sal-lustia Àlvarez som er vinmakeren og dessuten president i Priorato DO'et, forteller at ved innhøsting i de eldste og bratteste vinmarkene tør kun de eldste mennene være med. Menn som har vært vinbønder i hele sitt liv og kjenner hver stein, for i tillegg til høyden og skråningene er det nettopp skifer som dominerer.

Enric og Lluis disponerer 90 ulike parseller (trossos) og går i vinmarken hver dag under innhøstingen. De har parseller med ulik soleksponering, så den siste innhøstingen er gjerne i midten av november. Selv om de dyrker både merlot, cabernet sauvignon og garnacha, er det cariñena'en de trykker til bryst.

For sine nyplantinger følger de med fuglene for å vite når druene er søte nok til å høstes. Fuglene er nemlig kresne og spiser bare de beste druene! Vall Llach lager kun tre ulike viner. Embuix som er fra yngre vinranker, og de bruker både egne druer og druer fra innleide vinmarker. Her er en blanding av cariñena, garnacha, merlot, syrah og cabernet sauvignon som får ligge på brukte fat i 14 måneder. Målet er en potent vin som likevel viser Priorato på en lettdrikkelig måte med unge tanniner og rettfrem frukt.

For Idus brukes kjøpte druer, men alltid fra gamle stokker i blandingsforholdet 40 prosent cariñena og resten garnacha, syrah, cabernet og syrah. Det brukes kun ny fransk eik i 18 måneder. For denne vinen ønsker de å få frem en søtere frukt. Resultatet er en kraftigere vin med søt tobakk, lakris og masse mørke bær.