For to tiår siden var engelsk vin ensbetydende med hvite spinkle og svært syrlige viner, eller også svært syreholdige musserende som stort sett bare tiltrakk et lojalt engelsk publikum.
Men, spesielt de musserende engelske vinene har de siste 10 år fått mer og mer internasjonale anerkjennelse og utmerkelser og har i flere tester vunnet over klassikere som champagne.
Muligens var det under romernes inntog i Sør-England at vinproduksjon ble introdusert, men vitis vinifera-planter har vokst på de britiske øyer siden lenge før det. Det er funnet amforaer som viser at britene importerte vin før romerne kom, men det er ikke funnet klare tegn på vinmarker før etter romerperioden.
Ikke lenger hobby for adelen
Som for mange andre områder i Europa, ble vinproduksjon og forskning på dette satt i system av ulike munkeordener i klostrene. På 12-1300-tallet økte vinproduksjonen kraftig da landet opplevde lange perioder med varme somrer. På den tiden strakk vinmarkene seg helt nord til Yorkshire. Fra 1400-tallet forandret klima seg mer mot kalde og fuktige somrer, og på grunn av økt handelskontakt med Bordeaux, gikk interessen for engelskprodusert vin ned.
Moderne engelsk vinproduksjon begynte å øke fra 1950-årene, i første omgang mest som en del av jordbruksarealet til velstående godseiere uten særlig kjennskap eller interesse for bruk av moderne teknikker. Men spesielt i perioden 1980 til 1990 økte det dyrkete arealet fra rundt 400 hektar til over 1000 hektar med større fokus på bedre kvalitet. I dag domineres produksjonen av profesjonelle aktører som i hovedsak kun driver med vinproduksjon og ikke bare som en del av en «adelig hobby».
De mest plantete druene er hybriden seyval blanc, den hardføre krysningen av ulike europeiske druer, müller-thurgau som er svært utbredt i Nord-Tyskland, reichensteiner, en krysning av blant andre müller-thurgau, og sist men ikke minst bacchus. Denne druesorten er muligens den mest interessante hvitvinsdruen. Den gir en vinstil som minner om en urtepreget sauvignon blanc.
Økende interesse for også engelsk rødvin har ført til bruk av den tyske krysningen dornfelder og resistente rondo som er registrert som en godkjent vinifera-plante selv om den ikke opprinnelig er en ren vinifera-krysning.
For det meste lokalt salg
Musserende vinproduksjon domineres av de klassiske champagnedruene pinot noir, pinot meunier og chardonnay, og det er ikke uten grunn at disse fungerer utmerket. Jordsmonnet i Sør-England inneholder mye hvit kalkstein med lignende struktur som det vi finner i Champagne. De kjente hvite klippene i Dover inneholder samme kalkavleiringer som i Chablis. Varmere og lengre somrer med bedre høsttemperaturer spesielt etter 2003, har også ført til bedre modning av druer samt bruk av nyere teknikker for bedre balanse i vinene.
Men klimaet er fortsatt på grensen til å være for kjølig for en jevn produksjon. Særlig er faren for at vårfrost eller for mye fuktsopp og råte ødelegger avlingene, overhengende.
I vinkjelleren er det spesielt det høye syreinnholdet i druemosten og vinene som byr på utfordringer. Men i dag bruker flere produsenter produktet Acidex, en type kalsiumkarbonat som reduserer både vin- og eplesyre i mosten. Siden den også «stripper» mosten for noe aroma, brukes den helst på en mindre del av produksjonen. Denne syrereduserte mosten blandes deretter med resten til ønsket syrenivå. Det brukes også malolaktisk gjæring for å redusere syrenivået, lengre modning på bunnfallet etter gjæringen og også iblandet edelråteangrepne druer som inneholder mer sukker og som tilfører en rikere aromaprofil til sluttproduktet.
Den gjennomsnittlige engelske vinprodusenten har ofte ikke mer enn et par hektar med vinmarker, og mye av produksjonen selges fortsatt lokalt. De større aktørene har ofte et bredt vinsortiment og baserer driften sin i dag også på utstrakt vinturisme. Ofte selges så mye som 20-30 prosent av produksjonen «på huset», enten i egen butikk, kombinert med omvisning eller i egen cafe eller restaurant.
Ridgeview Wine Estate
Denne vingården ble etablert så tidlig som i 1994 og ligger kun en 30 minutters biltur fra flyplassen Gatwick. Hovedproduksjonen er musserende basert på champagnedruene, pinot noir, pinot meunier og chardonnay. De har 7 hektar selv, men kjøper også druer fra andre. Produksjonen er på ca. 250.000 flasker i året. Vinhuset har et godt utviklet tilbud til vinturistene og er i ukedagene til og med lørdag åpen for drop-in omvisning med smaking. I sommersesongen anbefales imidlertid forhåndsbooking.
Ridgeview Bloomsbury 2010 er dominert av chardonnay, frisk og fruktig med preg av grønne epler, ganske lav dosage, 7,6 g/l restsukker, men har litt vel fremtredende syre. Prisene er ganske stive, denne koster 22 pund som er i meste laget for denne kvaliteten. Den lakserosa Fitzrovia 2009 med litt høyere dosage er også dominert av chardonnay. Den er frisk, mineralsk og fruktig, mens Knightbridge Blanc de Noir med 7 g/l restsukker, laget av 50/50 pinot noir og meunier, er den mest elegante med en touch oransje i fargen. Noen av vinene er tilgjengelig på det norske markedet mens andre, som Knightbridge, hovedsakelig selges på eiendommen.
Bolney Wine Estate
Firmaet ble etablert i 1972 med 16,5 hektar vinmarker. Fra 2000 har de gradvis kjøpt opp mer vinmarker hvorav 8 hektar er nyplantet, mest med de røde variantene rondo, dornfelder og pinot noir. I tillegg kjøper de druer fra andre og lager vin på chardonnay, pinot grigio og bacchus. Sam (Samantha) Lintner jobber hardt med videreutvikling av både vinkvaliteten og turistkonseptet for vingården som ligger idyllisk til i en stor hage. De har daglige omvisninger med smaking som tar halvannen time. Her finnes også en butikk og siden 2012 også en liten lunsjrestaurant. Ca. 30 prosent av produksjonen blir solgt på eiendommen til turister og kun 5 prosent blir eksportert, i hovedsak til Japan.
En ren müller thurgau smakt under mitt besøk oppleves lite spennende, fargeløs, veldig syrlig og spinkel, mens Bacchus 2011 er behagelig frisk med urte-, sitrus- og ferskenaktig aroma som minner om en moden sauvignon blanc. Bolney Rosé 2011 laget av dornfelder med svakt lakserød farge, kan passe godt til lette retter som sushi, skalldyrsmaki og friske oster som fersk, hvit geitost. Pinot Noir 2011 er til dels vel saftig med preg av bringebær, jordbær og litt tyttebær. Den beste vinen er deres musserende Blanc de Blancs, en ren chardonnay, med duft og smak av syrlige epler og sitrus.
Denbies Wine Estate
Vingården tilbyr også et typisk engelskinnredet Farmhouse Bed & Breakfast på eiendommen med utsikt til vinmarkene. Denbies har Englands største sammenhengende vinmark og er desidert størst innen vinturisme. Denbies var også først ute med denne satsingen.
Besøket foregår med et lite tog gjennom produksjonshallene og besøket kan avsluttes i to butikker, et grønnsak- og urteutsalg, i en stor kafeteria på gateplan eller oppe i restauranten The Gallery på toppen av hovedhuset med 360 graders utsikt til vinmarkene. Mengden vin som omsettes på vingården er ganske enorm. 60 prosent selges på huset og i restaurantene som knapt har påslag på prisene i forhold til butikkens priser.
Omsetningen er fordelt 50/50 mellom fire musserende og åtte «stille» viner. De laget tidligere kun selve vinbasen mens omkorkingsprosessen ble foretatt på leiebasis hos Ridgeview. De har nå investert i en gyropalette, en robotmaskin som «rister» bunnfallet ned i flaskehalsen før omkorking. Den bruker 24 timer på denne jobben mot tidligere mer enn 14 dager for hånd.
Den beste musserende herfra er Greenfields 2006 med klassisk «champagnemiks», lav dosage og ca. tre år på bunnfall. Den er veldig elegant med snev av mineral- og sitrustoner og lang, frisk finish. De andre musserende er mer nøytrale og litt intetsigende. Kvaliteten er bedre for flere av de «stille» vinene. Chalk Ridge, laget av bacchus, seyval blanc og reichensteiner der den siste vinen lagres litt i eik, er en frisk og god urtepreget matvin. Rosé 2011, laget av rondo, regent og dornfelder, er en positiv overraskelse med behagelige friske jordbær- og bringebæraromaer og pen rosa farge til en overkommelig pris på 13 pund.
Gusbourne
Dette er en vingård eid av en sørafrikansk investor. Eiendommen består av 50 hektar vinmarker og kun et lite «fabrikkbygg» der produksjonen foregår. Vinhuset er sett på som en «rising star» og har siden første årgang årlig vunnet nasjonale og internasjonale priser. Tegningene ligger klar for bygging av et ultramoderne, nytt designvinhus. Det skal omkranses av vanndam med karper og vannliljer, restaurant og konferanserom. På tegnebrettet ser det riktig så lekkert ut.
Firmaet startet i 2004 og i hovedsak er chardonnay, pinot noir og pinot meunier plantet. Fra 2007 har de også framstilt litt pinot noir-vin uten bobler. Det ble laget 30.000 flasker av 2010-årgangen, men de går stort sett til restaurantkunder. De jobber utfra økologiske prinsipper og bruker bare naturlig kompost som gjødsles direkte på hver enkelt vinplante.
De musserende vinene er alle svært delikate og elegante og klart de beste fra mine besøk hos engelske vinprodusenter, men eksporteres ennå ikke til Norge. Brut Reserve 2007, har i sin andre årgang preg av sitrusmarmelade, eple og steinfrukt, mens den rene chardonnayen har et tydeligere eple- og honningpreg. Vinene koster en del, ca 29 pund, men er absolutt verd prisen. Rosé 2009 med 20 måneder på bunnfallet har elegante kryddertoner, ristet toast og røde bæraromaer.
De eksperimenterer også litt med en ren fatgjæret chardonnay som modnes i barrique lagret utenomhus. 2011 viser en elegant stil, kalkaktig mineralsk, men mangler litt fruktkonsentrasjon til å «konkurrere» med topp burgundere. Likevel er dette en vin det blir interessant å følge utviklingen til framover.
Chapel Down
Dette er Englands største vinprodusent som bruker druer både fra egne vinmarker samt innkjøpte. På vingården finnes det både butikk og smakerom som er åpent til daglig med guidete omvisninger som tar halvannen time. I 2. etasje ligger moderne og elegante Swan English Restaurant, som kun bruker lokale råvarer til retter som ristet rødbete med pinje-kjernesalat og ferskost via Farmhouse-lam med ristete grønnsaker og lavendelsjy, til mer originale kombinasjoner som bitter sjokoladefondant med geitostis. Alt smaker aldeles nydelig.
Firmaet startet i 2002 mens de eldste, kjøpte vinmarkene ble plantet på 1970-tallet. De lager to røde, en rosé, hele sju ulike musserende og like mange hvite der den ene er en søt dessertvin laget av bacchus, schonburger, reichensteiner og siegerrebe. I tillegg brygger de eget øl med champagnegjær som gir en delikat mousse.
For de musserende vinene brukes gyropalette til prosessen med å snu flaskene før omkorking. Beste musserende er Three Graces 2008 laget av de klassiske druene med rundt tre år på bunnfallet. Dette er en kompleks vin med aroma av aprikos, appelsin, litt toast og brioche, og en frisk, elegant finish.
Den svakt lakserosa Rosé Brut av 100 % pinot noir har rene, pene bæraromaer fra tyttebær og bringebær. Pinot noir-en uten bobler fra 2006 og 2010 samt en chardonnay fra 2010 er alle pent laget, friske og igjen elegante til akseptable priser rundt 12 pund. Den beste vanlige vinen er likevel syrefriske Bacchus Reserve 2010 som minner om en urte- og sitruspreget sauvignon blanc.
Ridgeview Wine Estate, East Sussex - www.ridgeview.co.uk – tel 01444 241441 Bolney Wine Estate, West Sussex - www.bolneywineestate.co.uk – tel 01444 881575 Denbies Wine Estate, Surrey - www.denbies.co.uk - tel 01306 876616 Gusbourne Estate, Kent - www.gusbourne.com – tel. 01233 758666 Chapel Down, Kent - www.chapeldown.com – tel. 01580 763033Adresser
Tekst: Mai Tjemsland
Foto: Produsentene, Cephas, Andy Newbold
