Det hevder François Chamboissier, eksportdirektør hos Delas Frères, en meget anerkjent produsent av Rhône-viner. Frankrikes 2000 år lange vinhistorie forteller at man tidlig fant ut at syrahdruen fikk størst uttelling i den nordlige delen av Rhône-dalen. På samme måte som verdens beste chardonnayviner kommer fra Chablis og sauvignon blancviner fra Loire, lages de aller beste syrahvinene i Rhône.

 

Vindyrkingen startet i de nordligste områdene, Condrieu, Côte-Rôtie og Hermitage, allerede i romertiden. Konkurransefordelen overfor den nye verden ligger ikke bare i denne lange erfaringen, men også i jordsmonnet, at vingårdene både er gamle og små, samt at vinmakingen her er rent håndarbeid.

 

Dessuten kan ikke Rhônes rene syrahviner sammenlignes med vinene fra for eksempel Chile eller Australia hvor syrah gjerne kun utgjør en andel. I Rhône benyttes sjelden eller aldri ny eik som jo er fast innslag i viner fra de nevnte landene. Og ikke eik overhodet i framstillingen av hvite Rhône-viner.

 

Delas bytter ut 10-20 prosent av sine eikefat hvert år. Og kjøper dessuten inn kun ett år gamle fat fra Bourgogne. Det er den enkelte vinbonde som vurderer hvilke fat til hvilken vin. Hvilken vin har nok tanniner til å tåle et yngre fat og hvilke skal over på eldre fat eller kun ståltanker.

 

- Ståltanker benyttes når vi vil beholde mest mulig av frukten, forteller Chamboissier. I 1990, som var en fantastisk årgang, havnet all vinen på fat, mens for den svake årgangen 1993s del kom kun 20-30 prosent over på fat og resten altså på ståltanker.

 

Tradisjonene regjerer når det gjelder vinene fra Nord-Rhône. Hva angår appellasjonene fra de søndre deler av Rhône, spesielt Côte-du-Rhône, for øvrig Frankrikes nest største vinproduserende område etter Bordeaux, er det mer eller mindre ren kommersiell produksjon. Målet er best mulig eller akseptabel kvalitet for en rimelig penge. Midlet er å optimalisere blandingen av ulike viner fra forskjellige leverandører. Publikum forventer en lettdrikkelig og rimelig vin når de kjøper en Côte-du-Rhône. Derfor støter man sjelden på en kraftig og lagringsdyktig Côte-du-Rhône.

 

Men selv for dette segmentet velger Delas å holde seg til tradisjonene. Også en Côte-du-Rhône fra Delas skal ha en personlighet som gir det riktige uttrykk for området hvor vinen er laget. Slik at de som kjøper en Delas Côte-du-Rhône ikke blir skuffet. Dette er i tråd med god merkevaretankegang. Av samme grunn selger Delas heller aldri overskuddskvanta for salg under andre merker. Noe som er svært utbredt blant Rhône-dalens produsenter.

 

- Introduksjonen av den nye verdens viner av stadig bedre kvalitet har medført at også franske kvalitetsprodusenter må markedsføre seg, beretter Chamboissier. For 20 år siden var det selgers marked. Når en årgang var utsolgt, var det ikke mer å kjøpe før om ett år. I dag må topp-produsentene ha lagre av tidligere årganger for alltid å ha noe å by sine gode kunder. De siste fem årene har konkurransen vært svært tøff. Derfor har mange franske vinprodusenter som ikke snudde i tide store problemer i dag.

 

Også interessen for den lite kommersialiserte Viognier-druen, eneste bestanddel i Condrieu-vinen, sprer seg til andre deler av Frankrike og verden. Årsaken er i følge Chamboissier at alt som har klasse over seg, oppnår høye priser og er ettertraktet, alltid vil bli kopiert. Viognier-druen gir ikke godt balanserte viner hvis den dyrkes i for solrike klimaer. Condrieu er en kraftig vin som samtidig har en viss friskhet. Hvis klimaet er for varmt, mister vinen denne friskheten og blir ikke god. Men prisen på en viogniervin fra andre deler av Frankrike er langt lavere og tilfredsstiller helt andre behov hos kjøperen. Den typen vin konkurrerer derfor i et helt annet segment. Til spørsmålet om produksjonen av Condrieu kommer til å øke har Chamboissier følgende svar:

 

- Siden etterspørselen etter viner fra Nord-Rhône har hatt en generell økning de siste ti årene, har det dyrkede arealet økt fra 20 til 40-50 ha totalt. Denne økningen har medført kvalitetsforskjeller innen appellasjonen. Det er selvsagt forskjell på en vin laget av druer fra 40 år gamle vinstokker og en fra fem år gamle. Prisen som oppnås er selvsagt lavere for de yngste. Risikoen for at produsentene blander "ny vin" med "gammel" er naturlig nok tilstede. Chamboissier kan imidlertid kun garantere for egen del at så ikke skjer. Delas har ikke plantet nytt men kjøper eller leier gamle vingårder for å møte den økte etterspørselen.

 

Nyplanting, som har vært svært utbredt i hele Nord-Rhône de siste ti årene, har skjedd kun i svært liten målestokk for Delas'' del. Til sammen dyrker Delas selv 31,5 ha med tillegg av kontraktene med en rekke vinbønder. Delas kommer heller ikke til å ekspandere særlig mye mer. Det er dessuten ikke flere vingårder som fortsatt er ledige for oppkjøp eller leie. Nyplanting er ikke lenger mulig for de beste appellasjonene hvor ekspansjon kun kan skje gjennom overtakelse av areal fra pensjonerte vinbønder.

 

Den økte etterspørselen har ikke ført til at prisene har økt mer enn normalt. Prisene har faktisk vært meget stabile de siste årene. Vanlig praksis er at prisjustering bare foretas en gang årlig og det etter årgangens kvalitet. De beste årgangene er som regel overpriset på samme måte som mindre gode er underpriset.

 

- Den viktigste årsaken til at stadig flere foretrekker vinene fra Nord-Rhône er ved siden av stabile priser at folk drikker mindre, men bedre viner i dag samtidig som kunnskapen og interessen for vin øker, forklarer Chamboissier. Han overraskes stadig av kunnskapsnivået blant folk. Vinene fra Nord-Rhône er svært gode og behagelige med mye frukt og tanniner og faller av den grunn i smak hos stadig flere.

 

Rhône-produsentene har nytt godt av mange år med høy kvalitet, mesteparten av åttitallet i tillegg til 1990 og 1991. I svakere år som -92 og -93 mister ikke produsentene særlig mange kunder. Vinene er fortsatt av høy kvalitet men tilfredsstiller andre behov: De er lettdrikkelige og rimeligere. De nytes mens man venter på at de store årgangene skal modnes.

 

Delas har satset mye på å bygge opp lagre av gode årganger for å sikre inntektene også i svake år. Fordelen er at hurtig salg av rimelige årganger finansierer lageret av bedre årganger. Det lønner seg også for kunden å kjøpe vin som er lagret under optimale forhold med et påslag på 10-20 prosent i stedet for å ta risikoen med selv å gjøre det. Dette har mange vinhandlere og restauranter allerede oppdaget.

 

Lagringspotensialet for årganger av samme (svake) kaliber som -92 og -93 er alltid vanskelig å slå fast med sikkerhet. 87-årgangen var en utskjelt årgang. Men etter noen års lagring viser vinene at de har absolutt sine kvaliteter. Det kommer av at i svake år lager man minimale kvanta av viner som Hermitage og Côte-Rôtie. Noe som øker konsentrasjonen i de få flaskene som lages. Det gjøres ved at selsksjonen av druene som skal brukes er meget streng. Alt som er umodent og råttent kastes. I meget gode år er volum langt høyere. Kvalitetsforskjellene behøver ikke nødvendigvis bli så store som opinionen vil ha det til. Lagringspotensialet blir aldri like stort, men en svak årgang av Hermitage kan likevel ligge i inntil 10 år.

 

Vinene i Delas'' sortiment passer alle til kraftig mat med mye smak, som norsk vilt. Dette er tradisjonell og akseptert mat- og vinfilosofi. Chamboissier mener imidlertid at man må frigjøre seg mer fra disse fasttømrede forestillingene og tørre å eksperimentere litt mer. En god rødvin kan til og med brukes som aperitiff. Det beste ved de største vinene kommer alltid tydeligst fram når de nytes alene. Condrieu, for eksempel, er en vin som passer aller best som aperitiff eller som after dinner drink. Kanskje er norske restauratører for konservative når de anbefaler viner?

 

- Også franskmenn er det i så måte, svarer Chamboissier. Alle har lært å tro at de skal spare den beste vinen til osten. En større misforståelse finnes ikke. Å nyte en stor Paulliac til camembert er helligbrøde. Det er mange merkelige myter ute og går. Spesielt når det kommer til fisk og rødvin. I Rhône benyttes ofte rødvin i sausen som serveres til fisken. Altså er rødvin det naturlige valget. Vin er i seg selv et eksempel på kreativitet. Den forandrer seg hele tiden. Derfor bør man være mer kreativ også i bruken og nytelsen av den. Rødvin og mørk sjokolade er utsøkt. Prøv det! Sjokolade krever en kraftig vin med mye tanniner og frukt, for eksempel en Côte-Rôtie eller Hermitage, sier en entusiastisk eksportdirektør.

 

Prisen på dyre viner i restauranter er et stadig tilbakevendende tema. Og Chamboissier er like opptatt av det som mange av hans kolleger. Trenden i Frankrike er nå å redusere kalkylen for vin. Restauratørene innser at de bør satse mer på å tjene penger på maten. Chamboissiers råd til dem er at de bør heller se på et godt vinkart som en service til gjestene i stedet for den viktigste inntektskilden. Det vil ganske sikkert øke etterspørselen etter de mest prestisjefylte vinene som jo er de dyreste å ha i kjelleren. Restaurantene har dessuten ofte så høye kostnader i form av husleie og innredning at de må ha maksimalt påslag på alle varer.

 

I Frankrike som i mange andre europeiske land er utviklingen for forretningslunsjer og -middager bort fra de dyre vinene og over på rimeligere alternativer. Gjennomsnittsprisen for en flaske vin solgt i de bedre restaurantene er nå så lav som 200-300 FF. Mens menyen gjerne koster inntil det dobbelte. En flaske Delas St. Joseph koster oftere nærmere 170 FF på restaurant. Den optimale prisen ville etter Chamboissiers mening være 130 FF hvilket ville bety økt salg på bekostning av billigere viner. Den tapte fortjenesten mener han lett kan hentes inn på maten. Og ved at gjesten blir mer tilfreds og kanskje kommer tilbake hyppigere.

 

Snart til Norge?

Delas '' viktigste målgrupper er de tradisjonelle nettverkene som de beste vinbutikkene samt de beste restaurantene. Delas satser bare på toppviner. En Hermitage-vin er svært vanskelig å selge på grunn av høy pris og relativt lav kjennskap hos gjennomsnittet av det vindrikkende publikum. Derfor er kontakten med restauratørene og vinkelnerne avgjørende for gjennomslaget. En ordre på for eksempel 60 flasker fra en restaurant er et meget godt salg.

 

Cornas Chante-Perdrix 1995 kr 196,20 (basis, 13619)

Hermitage Cuvée Marquise de la Tourette 1994 kr 254 (basis, 6160)

Côte-Rôtie Seigneur de Maugiron 1990 kr 246 (best.utv., 6846)

 

Delas Frères'' produksjon (antall flasker)

40.000 Hermitage

50.000 Côte-Rôtie

5.000 Condrieu

100.000 Crozes-Hermitage

50.000 St. Joseph

25.000 Cornas

100.000 Chateauneuf-du-Pape

500.000 Côte-du-Rhône

tekst:Aase E. Jacobsen

01.05.99

Tidlgiere publisert i Apéritif 1995 (oppdatert).