En fredag ettermiddag midt i april er det hektisk aktivitet på det høyglansete teknokjøkkenet til Bagatelle. I salen er det dekket på nesten alle bordene. Den raffinerte og moderne elegansen i alt fra materialvalg, møbler, bestikk, glass og bilder - den perfekte innrammingen for seriøs gastronomi nesten for godt til å være sant i Norge - får meg til å rette på silkelommetørklet. Bagatelle holder stilen - og koken tenker jeg i det sjefen selv, Eyvind Hellstrøm, kommer inn.

- Hva bringer deg hit, spør han på sin rastløse, men nysgjerrige måte.

Han burde vite, for han har nettopp tiltrodd Tina Dingsøyr Vik jobben som soussjef, hvor hun bare rapporterer til den svenske kjøkkensjefen Jonas Lundgren. Før det gikk det hovedsakelig i desserter. Men i fjor kom navnet hennes på alles lepper da hun ble Årets Hulda, en årlig konkurranse for unge kvinnelige kokker i regi av Kokkenes Mesterlaug, Opplysningskontoret for frukt og grønnsaker, TINE og Sportex.

Det utdannes like mange kvinner som menn til kokkeyrket, men deres deltakelse i konkurranser er dessverre ikke like hyppig som sine kolleger. Årets Hulda skal synliggjøre kompetansen til det økende antall kvinnelige kokker. Tina vant med en meny bestående av kamchatkakrabbe i rødbetecannelloni, kveite med Jarlsberg- og niçoisecrust og kesammousse med eplegele og safranis.

Alltid videre

Fortsatt er hun bare 24. Oppveksten var i Arendal, som ikke akkurat er noen gastronomisk navle, men der satt hun i alle fall alltid og leste kokebøker. Moren fra Nordland sørget for å innføre henne i norske mattradisjoner. Ingen i familien var kokker, så for henne bare ble det sånn. Nå snakker hun drevent og med troverdighet om et yrke de fleste av hennes kolleger, og særlig de kvinnelige, forlater etter en stund. Tina vil det annerledes.

- Jeg har nok vært ganske målbevisst helt fra starten og sulten på å få til noe. Jeg blir aldri utlært, det er hele tiden noe nytt, og det er kanskje min viktigste drivkraft. Minste motstands vei har aldri passet meg, og slik sett er det perfekt å arbeide her. Bagatelle er jo ikke akkurat noe institusjonskjøkken. Hellstrøm er en krevende, men flott mentor.

Status blant venner

- Dessuten er vi et kjempebra team som arbeider godt sammen. Jeg visste ikke helt hva jeg gikk til da jeg begynte her. Hadde hørt mange ting. "Greier jeg å få noe ut av dette", tenkte jeg. Så langt er jeg kjempefornøyd, sier hun.

Det kanskje viktigste hun har lært så langt er utholdenhet. Å prestere det lille ekstra når tampen brenner og kreftene siver ubarmhjertig ut selv om du vet at målet bare er noen timer unna. Utholdenhet for å komme videre og lære mer, hvor den store gevinsten kanskje lyser med all sin kokkeglorie langt der fremme.

Dette har åpenbart gitt henne den selvtilliten hun trenger, noe som smitter over på omgivelsene. Hun har status blant venner, som ikke bare jobber i bransjen - og i familien.

- Selv har jeg bare møtt positive reaksjoner ute i bransjen. De som mener det motsatte, ja de får bare mene det, sier hun.

Som de fleste norske kokker er hun blitt stadig mer imponert over kvalitetshevningen på norske råvarer, og hun støtter av hele sitt hjerte fokuset på nordiske råvarer og en nordisk mattenkning.

- Vi har masse bra råvarer i Norge. Fisk og skalldyr har alltid vært på topp, men nå kommer det seg veldig på andre områder også.

Foto: Eva Brænd