Ruttars som ligger i DOC'et Collio fortjener betegnelsen Friuli grand cru. Denne åsen er blitt svært ettertraktet blant Friulis vinmakere på grunn av sitt mikroklima. Her er vinmarkene stort sett sørøstvendte og den varme vinden fra Adriaterhavet som ligger noen mil unna og som påvirker de fleste andre underområdene i Friuli, når ikke frem til Ruttars. Fra øst kommer en kald vind som sammen med det noe mer kalkholdige jordsmonnet skaper en annen vinstil.
Nicola Manferrari i Borgo del Tiglio arbeidet som farmasøyt da faren brått døde like før vinhøsten i 1981 og han ble tvunget til å ta seg av familiens vinmarker. Manferrari har brukt de siste 20 årene til å forstå vinstokkenes indre liv samt forskjellen mellom de ulike mikroklimaene i regionen.
Tocaidruene fra Ruttars serverer han blandet sammen med aromatiske sorter som sauvignon blanc og riesling i sin Studio del Blanco (studie i hvitt). En vin som delvis gjæres og modnes i fat i 7-9 måneder. Og som er et resultat av Manferraris streben etter å skape en vin til Middelhavs-kjøkkenet; aromatisk og med stor kraft. Vel er fatpreget i 99-utgaven fortsatt uttalt, men eldre årganger viser med stor tydelighet hvor elegant fatet integreres.
I Ruttars blir tocai som er en varmekjær drue ikke så elegant som i Brazzano, men Manferrari blander vin fra de to områdene for sin vanlige Tocai Friulano som i 99-versjon er en flott vin og et skoleeksempel på hva denne druen kan prestere.
Tatt i betraktning Manferraris sterke følelser for denne druen er dermed lett å forstå han sinne overfor EU som fratar området muligheten til å fortsatt bruke dette navnet, på grunn av potensiell sammenblanding med vinene fra Tokaji. Hva tocai friulano skal hete etter 2007 diskuteres fortsatt. Det som er sikkert er at Manferrari vil fortsette sitt arbeid for å løfte druens renommé.
Livon er en annen feiret produsent som satser intenst på Ruttars' potensial. Blant annet gjennom to enkeltvinmarksviner, Tocai Friulano Ronc di Zorz og Sauvignon Valbuins som begge er viner med karakter. Smakt i 99-versjoner er Ronc di Zorz frisk i stilen med bra mineralskhet og fedme men likevel relativt slank tatt årgangen i betraktning. Valbuins en sammensatt sauvignonstil med mye av alt i den velbygde klassen. Begge vinene har et visst innslag av fat uten at det er dominerende i aromabildet.
Det er det derimot mer av i husets toppcuvée, Braide Alte, som tilhører den stadig mer populære gruppen av blandingsviner i høy prisklasse. 98-urgaven har tilbrakt 12 måneder i nye fat og er en blanding av sauvignon, chardonnay, moscato giallo og picolit. Sauvignonpreget trenger gjennom alle frukt- og fataromaene i denne svært runde og rike vinen.
Mer anvendelig på matbordet er den hvite vinen Ribolla Gialla. Innsmigrende, elegant og kompleks er dekkende karakteristikk. Kilde er Livons nysatsing på ni hektar i Ruttars, Roncalto. Her dyrkes kun cabernet sauvignon som først fra 2000-årgangen resulterer i en vin, i tillegg til den lokale druen ribolla gialla som har aner tilbake til 1300-tallet. I motsetning til den andre eiendommen i Ruttars er vinmarkene her sørvestvendte og danner et naturlig amfiteater som nyter godt av de varme vindene fra havet.
I samme kvalitetsskiktet men i mindre skala driver Toninos kone sin eget bruk på 17. året. Roncho di Manzano er et mønsterbruk som Roberta Borghese styrer uten innblanding av husbonden. De 56 hektarene har en noe uvanlig fordeling for området siden det er 50/50 hvite og røde druer. Størrelsen til tross, Borghese sender bare 300.000 flasker ut på markedet hvert år. Forklaringen ligger i utstrakt bruk av såkalt grønn innhøstning som reduserer ytelsen til hver vinplante til under en kilo druer. Borghese eksperimenterer også med å øke beplantingstettheten kraftig til mellom 6 og 10.000 planter pr hektar i kontrast til det tradisjonelle mønsteret som er 3-4.000.
Hennes Tocai Friulano Superiore er en svært god vin til prisen; modne frukter og krydder i så vel duft som smak, god fylde og nok friskhet til å gjøre den til en anvendelig matvin, særlig til smaksrike fiskeretter, til kylling samt til delikat skinke som den lokale San Daniele, av mange ranket som bedre enn den fra Parma.
I 1993 kjøpte Borghese 20 hektar i naboområdet Rosazzo som lenge har hatt grand cru-status innen Colli Orientali di Friuli. Også dette er et åslandskap som byr på mange vinmarker som danner naturlige amfiteatere med optimal eksponering hvilket vil si sørvest. Rosazzo byr dermed på noe varmere vekstforhold enn Manzano. I løpet av disse åtte årene har Borghese investert mye i restrukturering av vinmarkene for å lage terrassene som er kjennetegnet på Friuli. De moderne terrassene har innebygde dreneringssystemer hvilket er nødvendig i denne regionen som har en nedbørsmengde på 1500 mm årlig.
Rosazzo er kjent for sine søte viner og særlig picolit, en lokal drue som det finnes lite igjen av og som er vinbondens mareritt siden den er ekstremt lite produktiv. Borgheses picolit som har enorm sødme og litt vel bløte syrer overgås faktisk av hennes Verduzzo Friulano Ronc di Rosazzo (1999) som er en utrolig elegant søtvin med flott friskhet, balansert fatpreg og deilig frukt gjennom hele smakskurven. Både picolit og verduzzo høstes sent og tørker dermed delvis på plantene for deretter å ettertørkes på stråmatter. Gjæringen gjøres i 113 liters barriques.
Største jordeier i Rosazzo er Livio Felluga med sine 130 hektar. Derfra kommer Terre Alte som siden 1981 har skaffet familien et sterkt navn. En meget sjarmerende vin av følgende ingredienser, tocai friulano, pinot bianco og sauvignon. Duften er svært intens med søte fruktaroamer og honning, smaken følger opp, den er rik med deilig lengde. Frem til 97 var vinifikasjonen helt uten eik. I dag går litt av tocai'en i fat. Siden det alltid tar litt tid før aromaene i en så kompleks vin utvikles, får den ett års flaskemodning før den legges ut for salg.
Elda Felluga er 5. generasjon av familien involvert i vindyrking. Men det var først på 50-tallet at faren Livio begynte å lage vin selv. Elda følger samme filosofi som faren og streber etter balanse, gode syrer og dempet alkohol (maks 13,5 prosent) hvilket innebærer ikke for modne druer. Siste hvitvin på stammen er Sharjs som har potensial til å bli en ny kultvin. Den er laget av chardonnay og ribolla gialla og kombinerer de to druenes unike egenskaper på en perfekt måte. Chardonnayen står for nesen og ribolla'en bye på elegansen i smaken. En liten andel av ribolla'en er gjæret i fat, og fatpreget er uhyre diskret og bidrar til å øke smaksbredden en tanke. En flott matvin til forretter eller småretter som asparges med godt tilbehør, til marinerte fiskeretter og fisk med ikke for fete sauser.
Foto: Jan H. Amundsen