Han lar naturen bestemme hvordan vinene skal bli. - Gjæringen skjer helt naturlig og avsluttes derfor naturlig. Som regel skjer dette før alt sukkeret er omdannet. Med noen får gram restsukker er vinene likevel helt tørre. Vi lager derfor søte viner kun når druene har høy nok sukkerkonsentrasjon, som regel på grunn av botrytis, til at gjæringen stopper av seg selv. Dette skjer ved 110 Oechsle, poengterer Breuer og fortsetter: - Det er derfor umulig å lage halvtørre viner med lav Oechsle-vekt uten teknologi.

Breuer betegner vinene sine som low tech eller no tech. Med dette distanserer han seg fra moderne vinfremstillingsmetoder og det som er tysk vinindustris banesår, nemlig de halvtørre vinene. Han insisterer dessuten på 6-12 timers skallkontakt som gir vinen større aromaspekter samtidig som viktige enzymer frigis som hjelper til å klare vinen uten bruk av andre stoffer eller metoder.

Halvparten av vinene modner i velbrukte store fat, noe som de fleste produsentene har gått bort fra i dag; fatene brukesde fleste steder mest i dekorasjonsøyemed i vinkjellerne. For de beste vinene bruker Breuer kun fat. For de øvrige er det en blanding. - Hvis vi føler at en vin har fått den modningen fatet gir allerede etter noen måneder vil vi flytte vinen over i ståltank, hevder han og fortsetter: - Fat er det mest naturlige for en vin etter min mening siden oksygenpåvirkningen vinen får i fatet er viktig for så vel utviklingen av aromaer som for klaringen av vinen. Vinen trenger oksygen - om enn i små kvanta. Og vi lar de største vinene ligge på fat i ni måneder med påfølgende tolv måneder i flaske før de sendes ut på markedet.

Riesling som råvare og adresse Rheingau er to andre forutsetninger for å lage vinkomposisjoner av Breuers kaliber. Rheingau er imidlertid ikke nok, derfor har Breuer sine parseller der hvor riesling yter sitt maksimale i form av kvalitet. Nemlig Nonnenberg i Rauenthal - som Breuer kjøpte i sin helhet i 1990 - og Berg Schlossberg i Rüdesheim. Som er de bratteste skråningene i hele Rheingau. Enkelte partier av Berg Schlossberg har et fall på 70 prosent.

I salg i Norge finner vi Breuers superviner i 97-årgangen. Berg Schlossberg og Nonnenberg gir

to svært forskjellige viner hvor sistnevnte er den mest sjarmerende på grunn av sin innsmigrende tropiske frukt og den som tidligst blir moden men som likevel har et godt laringspotensial. Berg Schlossberg er en slankere vin med mer tilknappet fruktighet som trenger lang tid på å åpenbare seg. 1985-versjonen er selv i dag ung og fortsatt med stålsyrer. Berg Schlossberg 1997 (kr 285, 31057, bestilling) er derfor svært ung i dag og bør helst legges til side noen år.

Av druene som ikke finnes verdig å inngå i toppvinene lager Breuer derfor en annenvin. Det er imidlertid ikke snakk om "dårlige" druer, de tilfredsstiller Charta-kravet (se ramme). Denne annenvinen har fått et fantasinavn, Montosa. Som er det latinske navnet for vinmarkene som ligger i de bratteste skråningene. Navnet skriver seg fra 1074 da erkebiskopen av Mainz omtaler slike vinmarker som på den tiden var noe helt nytt. Frem til da omkranset alle vinmarker landsbyene, men på grunn av en forverring av klimaet med dårlig modning av druene oppdaget en våken sjel at trærne i skråningene blomstret og fikk løvverk tidligere enn de lenger ned i dalen.

På kvalitetsnivået under grand cruene finner vi de to kommunevinene, Rauenthal Estate og Rüdesheim Estate hvor sistnevnte er en blanding av vin fra inntil ti forskjellige parseller i Rüdesheim. - Målet med denne vinen er å demonstrere riesling fra Rüdesheim, påpeker Breuer. I 98-utgave (kr 135,50, 6331) er den en svært frisk og sitruspreget vin med et fint innslag av kalk og mineraler i finishen. Utmerket til aperitiff eller lette forretter, gjerne med reker.

Breuer lager imidlertid også litt rødvin av spätburgunder (pinot noir) som er den klassiske røde druen i Rheingau. - Spätburgunder trenger på samme måte som riesling det beste mulige voksestedet. Forutsetningen for å lage god vin av denne druen er at avlingen holdes nede. Vi vil aldri kunne lage så fyldige viner som lenger sør i Tyskland, men elegante blir de definitivt,understreker Breuer som likevel ikke kommer til å kaste seg på den røde bølgen som ruller over tyske vinmarker for tiden.

Charta plukket ut 47 vinmarker som fortjener benevnelsen grand cru eller erstes gewächs. For å kunne sette Charta på etiketten må en rekke krave tilfredsstilles. Det er kun tillatt å bruke rieslingdruen. Vinen må være teknisk tørr med et minimum alkoholnivå på 12 prosent. Avlingen pr hektar må ikke overstige 50 hektoliter og druene må plukkes for hånd. Dessuten må alle viner godkjennes av en komite. Vinene må videre flaskemodnes i minst 12 måneder før de kan lanseres. Første årgang med Charta var 1992.

Charta og tyske vinmyndigheter har hatt en rekke disputter gjennom 90-tallet siden sistnevnte ikke vil inkludere begrepet erstes gewächs i vinlovgivingen. I 1999 lot Charta seg oppta i VPD - Verband Deutscher Prädikats- und Qualitätsweingüter - som i dag omfatter 200 produsenter men likevel bare 3,7 prosent av Tysklands vinproduksjon! Den romerske buen som er symbolet på Charta-vinene beholdes selv om Charta nå er innlemmet i VPD. Derfor vil enkelte viner altså ha både buen og VPD-ørnen på kapselen og etiketten.

Foto: Weingut Georg Breuer