Mange har spekulert på om det er en sammenheng mellom at det er kvinner som står bak Weinbach-vinene og det faktum at dette husets viner er noen av de mest fruktige og raffinerte i hele regionen. Alle som er litt mer enn gjennomsnittlig interessert i vin vet at det hjelper lite å være kvinne hvis du ikke har et godt utgangspunkt. 
Og en bedre arv enn den søstrene Catherine og Laurence Faller med erfaren hjelp av moren Colette forvalter, kan neppe tenkes.
Eiendommen er et tidligere kapucinerkloster, og klosterets opprinnelige vinmarker er fortsatt i drift. Men historien begynte ikke med munkene i 1612. Allerede i år 890 ble vinmarkene beplantet. Men det er først og fremst innsatsen til far og ektemann Théo som har lagt grunnlaget for Weinbachs plassering helt i Alsace-teten. Han var ikke bare aktiv i arbeidet med å introdusere AOC-systemet i regionen som var et faktum i 1962, men sørget samtidig for å utvide egen eiendom slik at den i dag omfatter noen av de største skattene i området.
Av i alt 27 hektar er så mye som en tredel innen grand cru. Først og fremst Schlossberg som var den første skråningen som kunne ta i bruk grand cru-tittelen i 1975. Her disponerer Weinbach en tidel av skråningens totalt 80 hektar. Dette er riesling-land, og rieslingene herfra er av en helt annen beskaffenhet enn rieslinger fra andre deler av Alsace. I første rekke på grunn av sin enorme fruktighet og fravær av petroleumsaromaer som skyldes jordsmonnet. I Schlossberg består det av et tynt lag sandjord over granitt som er like velegnet som skifer til å holde på varmen. I kombinasjon med at skråningen er 
sørvendt blir resultatet druer med svært god modning og et stort register av frukt- og blomsteraromaer.
- Denne sammensetningen gir et unikt utgangspunkt for vinene siden de både er deilige i sin ungdom samtidig som de tåler og har godt av lang lagring, understreker storesøster Catherine som er trioens omreisende ambassadør.
Vinmakeren er lillesøsteren Laurence som har raffinert metodene i den Weinbach'ske vinkjelleren. - Laurence følger det samme sporet som vår far, alltid på jakt etter best mulig kvalitet, men er med sin bakgrunn som ingeniør langt mer presis, hevder søsteren.
Laurence har også ansvaret for arbeidet i vinmarkene. - Vi praktiserer biodynamisk jordbruk for en tredel av arealet og økologisk for resten samtidig som vi legger stor vekt på å holde avlingen nede. Vi tillater derfor maks. 40 hl/ha. Det gjør vi ved hjelp av streng beskjæring og reduksjon av antall klaser pr plante. Selvsagt plukkes druene for hånd, og vi går gjennom vinmarkene mange ganger i løpet av høsten, understreker Catherine og fortsetter:
- Gjæringen foregår i gamle store fat bortsett for sylvaner og muscat som kun får et kortere opphold i fat. Vi foretrekker tre fremfor stål siden trefatet gir vinen en nødvendig oksygentilførsel, noe som er svært viktig for riesling siden den er mest utsatt for reduksjon. (Se forklaring FIXME: Link format not implemented: <link ANCHOR_NAME="Reduksjon">her)
Den biodynamiske tilnærmingen gjør at Laurence er en svoren tilhenger av naturlig gjær.Hver parsell vinifiseres individuelt. Derfor kan Weinbach i gode årganger presentere et bredt og ofte forvirrende spekter av rieslinger fra Schlossberg. Forvirringen oppstår først og fremst på grunn av at navn og etikett til forveksling ligner. 
Når vinene kommer i glasset, står de klart ut med egen identitet.
Midt i skråningen er en parsell med 40-60 år gamle vinstokker som gir druene til Riesling Schlossberg Cuvée Ste. Catherine. I 2002 resulterte det i en meget rik fruktig vin med en nærmest flintaktig mineralitet kombinert med et svært forfriskende sitruspreg. Fylden er formidabel og syrene suverene. Den store fruktsødmen til tross, vinen er ganske tørr med fem gram restsukker. En utrolig fleksibel matvin som er som skapt til hvite smaksrike fisker med kremet saus.
Fra denne parsellen isoleres druene fra de eldste vinstokkene som gir Riesling L'Inédit -den unike rieslingen. Druene plukkes ved svært høy potensiell alkohol og gjærer ikke helt ut. I 2001 har den 25 gram restsukker. En monumental riesling som ikke mister elegansen til tross for den store rikdommen med masser av syltet og tørket tropisk frukt, særlig mango i alle varianter. Flotte syrer holder det hele på plass. Avslutningen er bare stor med deilig og langvarig sitrusbitterhet. 
En spennende partner til hummer med sødme fra eksotiske aromaer som vanilje eller tropisk frukt samt kamskjell i rik tilberedning, kamschatkakrabbe og retter med trøffel.
De øverste parsellene hvor jorden er skrinnest gir vinen Riesling Schlossberg - rett og slett - den mest mineralske av alle rieslingene. Og Riesling Cuvée Ste. Catherine henter druene fra de lavestliggende parsellene i Schlossberg. Her er jordsmonnet mer sandholdig hvilket gir lettere men fortsatt svært fruktdrevne viner. I enkelte årganger lages to ulike cuvéer av denne vinen, som benevnes med I og II. Fordelingen avgjøres av druenes modning og struktur. I 2003 som snart er klar for markedet blir det imidlertid bare én utgave siden avlingen var ekstra liten. Og en så tørr og varm årgang har ikke Alsace opplevd siden 1540!
For å gjøre det hele enda mer uoversiktelig lager Faller-damene også søte viner av Schlossberg-riesling, både vendage tardive og selection de grains nobles. Selvsagt i mikroskopiske kvanta som selges til uhyrlige priser.
Men for sødmens skyldbehøver vi ikke gå oppover rieslingskalaen. Et steinkast fra Schlossberg bare atskilt med en kløft, ligger Altenbourg og Furstentum (grand cru) som med sine jordsmonn av leirholdig kalkstein er perfekte for henholdsvis pinot gris og gewürztraminer. - Leiren gir kraft og kalken gir nødvendig eleganse og friskhet til den endelige vinen. I Furstentum er det også innslag av sandstein som bidrar til økt kompleksitet, forklarer Catherine som ikke vil plante riesling i disse vinmarkene siden det gir en vinstil som er altfor slank i forhold til det som er den erklærte Weinbach-filosofien. 
Men for pinot gris og gewürztraminer som har en tendens til å bli for syresvake i for tungt leirholdig jordsmonn er forholdene optimale.
Selv om Furstentum regnes som øverste nivå av gewürztraminer, står ikke Altenbourg mye tilbake. 2002-utgaven av Gewürztraminer Altenbourg Cuvée Laurence som er vinens fulle navn, er en stor vin på alle måter. Enorm rikdom uten at det går på bekostning av elegansen. Svært parfymert med mye tropisk frukt, særlig søt sitrus. Den fyller hele munnhulen er fet og stor men ikke plump. Syltet sitruspreg frisker opp finishen. Dette er definitivt ikke en vin som nytes i store mengder, til det er den både for kraftig og søt (63 gram restsukker), men et lite glass til desserter med tropisk frukt og sitrus er en opplevelse. En vin som dessuten ta vanskelige aromaer som kokos og teksturer og iskrem/sorbet.
Friskere i stilen er Pinot Gris Cuvée Laurence 2002 som stammer fra den nederste delen av Altenbourg-skråningen. 
Ikke helt tørr den heller med 27 gram restsukker, men den bærer dem med bravur. Druene er høstet ved 14,5 grader potensiell alkohol som gir en fyldig og rik vin med syltet eple, kvede og aprikos, smør, honning og krydder i så vel duft som smak. Gode syrer (nærmere 7 g/l) gjør den til den perfekte partner til moden kittmodnet ost, blåmuggost, pannestekt gåse- eller andelever, også som terrine, risotto med trøffel, smaksrik krydret kylling, and eller viltfugl med tørket frukt.
Weinbach lager årlig 120-130.000 flasker fordelt på ikke mindre enn 25-28 ulike viner. Ikke rart at det er lett å gå seg vill. Men det er Réserve-vinene fra Clos des Capucins, altså de fem hektar med vinmarker som omkranser det tidligere klosteret, vi oftest støter på. Vinmarkene ligger på flatlandet ikke langt unna Schlossberg. Derfor er jordsmonnet influert av dette forholdet. Sandholdig avleiringsjord over granittgrus sikrer god drenering som er viktig for druedyrking på flatmark. 
På grunn av grusen og steinene som magasinerer solvarmen modner druene en uke tidligere enn i skråningene, og syrene er litt lavere. Clos des Capucins gir derfor viner som skal nytes mens de er unge. Her finner vi samtlige Alsace-druer. Weinbach har et godt renommé for både sin sylvaner, pinot blanc'en og den tørre muscat'en. Her til lands er det rieslingen som er mest kjent, og den er en svært anvendelig vin med deilig frukt, fint blomsterpreg og behagelige syrer. 2003 som nylig er lansert er i tillegg stor og rund takket være den varme årgangen. Et fint følge til sjøkreps og scampi med mye smak.
Foto: Roger Kolbu
