Tokajs fantastiske historie og renommé ble forvaltet og i stor grad ødelagt av den ungarske staten gjennom mer enn førti år frem til 1989. Regionen var derfor satt tilsvarende tilbake. Alt var i forfall, og mens tokaj er en vin som ikke kan masseproduseres, var det nettopp det som skjedde. Dermed gikk mye av mytiske karakteren tapt.
Statsselskapet lever fortsatt i beste velgående og kjøper sine druer fra det store antallet vinbønder med 0,5-3 hektar vinmarker. Eiendommer som er for små til å generere nok inntekter til å investere i forbedringer. Det er først når statsselskapet er "styrtet" at hele regionens potensial vil kunne utnyttes.
Hos Oremus er det ikke bare den arkitektonisk elegante og topp utstyrte vinkjelleren som utgjør fornyelsen. Det er først og fremst i vinmarken at de store endringene har skjedd. Siden botrytis, altså edelråte, er selve nerven i en tokaj, må denne utviklingen følges nøye.
- Og siden det er et naturfenomen som det ikke er noen garanti for at vil oppstå hvert år, må vi legge forholdene maksimalt til rette, påpeker András Bacsó, Oremus' sjefsønolog.
Selv om Oremus har beholdt noen gamle vinmarker fra 30- og 50-tallet, er mesteparten 12 år og yngre. - Alderen på vinstokkene betyr mindre for botrytisutviklingen og kvaliteten på den, hevder Bacsó.
Aller viktigst er utbyttestyringen pr plante. Dagens nivå er en sjettedel av det det var før omplantingen. - Beskjæringen er alfa og omega og enda viktigere enn for vanlige viner siden skuddene må velges ut med omhu ellers oppnås ikke den riktige botrytismengden. Vi gjennomfører også green harvest i slutten av juni, forklarer Bacsó.
Dessuten er oppbindingen endret til cordon bas som betyr at druene befinner seg 45 cm over bakken hvilket også stimulerer botrytisen. Høsten er med sine kjølige netter viktig for botrytis- og syreutviklingen. Vinden i kombinasjon med sola øker dehydreringen av druene på dagtid.
Druene som skal brukes til aszu som er en viktig komponent i de klassiske tokajerne må være 100 prosent botrytisangrepet. For late harvest-typen "holder" det med 60-70 prosent.
Men utbyttet av botrytiserte druer er svært lite, kun 300 kg/ha. De tillatte tokaj-druene angripes imidlertid av botrytis i ulik grad. Naturlig botrytis er et fenomen som krever spesielle klimatiske forhold. I Tokaj-regionen skaper elven Bodrog, som for øvrig danner regiongrensen i sør, sammen med en rekke mindre sideelver tåke som er optimalt for botrytis.
Men også jordsmonnet er av stor betydning. Tokaj er et vulkansk landskap med stor kompleksitet hva jordsmonn angår. Men det er ingen tradisjon for enkeltvinmarksviner. Tokajer er og blir en blandingsvin. Det skyldes den store forskjellen mellom løssvinmarkene som kleber seg til Tokaj-fjellet i sørvest og den vulkanske leirjorden i nord og vest.
Oremus holder til i Tolcsva, midt i hjertet av Tokaj. Plasseringen er gunstig siden byen ligger i et amfiteater med en elv som deler vinmarkene i to ulike deler. På den ene siden andesitt som inneholder grålige harde steiner. Og på den andre riolitt som består av gulhvite steiner. De vulkanske jordsmonnenes evne til å magasinere solvarmen er dermed forskjellig.
Innholdet av vulkanske arter er så høyt som 60-80 prosent. Men ingen av de vulkanske jordsmonnene er artsrene. Flere har innslag av obsidien som ses som bittesmå svarte steiner i vinmarken og som skaper ekstra varme og dermed høyere modning og gunstigere forhold for botrytis.
Oremus' 102 hektar fordeler seg på tre underområder. Tokaj består av til sammen 28 byer med Mad, Tokaj og Tolcsva som de viktigste og former et triangel som historisk talte hele 8000 hektar. Etter phylloxera, gjennom vinloven av 1906, ble den begrenset til dagens nivå.
Regionen har et stort nettverk av underjordiske kjellere fra 1200-tallet. Bare Oremus alene har 5 kilometer fordelt på tre nivåer ned til 36 meter under bakken. Men kjellerne er ikke like viktige i dag som det de var. Årsaken er at vinstilen er radikalt forandret.
Den tradisjonelle tokajer er en vin med lang lagring bak seg i fat som ikke fylles helt opp hvilket gir en oksidert karakter. For å kompensere for alkoholtapet over tid, ble vinen tilsatt sprit, en praksis for å stabilisere vinen som startet etter phylloxera. Denne stilen kjennetegner all tokajer fra før 90-tallet.
6 puttonyos 1972 lå på fat i Oremus-kjelleren frem til 1994. I dag er vinen fra en av århundrets størsteårganger brunoransje i fargen med mye syltet gul frukt, også eksotisk, i duft av smak, det oksiderte preget er tydelig men vinen er fortsatt i god form.
3 puttonyos 1981 derimot kommer fra et år med mye botrytis men mindre konsentrasjon, og den har helt klart ikke kommet godt ut av fatoppholdet.
Fatlagringen er begrenset til to år og det brukes kun ny ungarsk eik. Dette var for øvrig også tradisjonen under tokajerens storhetstid på 1700-tallet da de russiske tsarene knapt drakk annen vin. På den tiden ble det i regionen produsert ikke mindre enn 100.000 fat i året.
Ny eik brukes også til Oremus' viktigste produkt rent volummessig, nemlig den tørre hvitvinen Mandolas. Selv om den på samme måte som vingården er oppkalt etter en enkeltvinmark, er den et resultat av nøye utvalgte og fullmodne furmintdruer men som ikke er i nærheten av å utvikle botrytis.
Her gjelder det å få frem furmints unike egenkarakter som betyr til dels kraftig mineralpreg som balanseres av druens naturlig høye syre. Selv i 2003 har Mandolas flott friskhet. I et syrerikt år som 2005 måtte Oremus sågar gjennomføre delvis malolaktisk gjæring for å oppnå perfekt balanse.
Men så er Mandolas i en klasse for seg (sammen med Disznókő og noen få andre) siden tørr furmint i resten av regionen er svært lette og enkle viner som i beste fall er friske. Og med et alkoholnivå som er langt unna Mandolas' 14 prosent.
Foto: Oremus og Cephas