Etter at det ble mulig å kjøpe Bâtard-Montrachet for 650 kroner for noen år siden, fikk burgund-domainet Lequin-Colin mange nye venner i Norge. Spesielt siden produsenten kan stille med en bred portefølje av viner fra Côtes de Beaune, alle til svært fornuftige priser. I dag koster Bâtard-Montrachet i 2007-årgang 900 kroner, og det er fortsatt sjeldent gunstig.

Og vinen skuffer ikke. Den byr på nydelig frukt og en svært så parfymert karakter. En relativt feminin Bâtard som i øyeblikket selvsagt er purung og yngre enn det. Men med dybde og potensial takket være flott syre, stor konsentrasjon og fylde, og ikke minst en underliggende sterk mineralkarakter som lover mye for fremtiden.

Corton-Charlemagne, en annen hvit grand cru, byr på en helt annen stil, mye mer maskulin takket være et jordsmonn med mye leire som gir større rikhet i frukten enn det vi vanligvis forbinder med denne appellasjonen. Parsellen til Lequin-Colin ligger på (den røde) Aloxe-Corton-siden og er fra 1989 beplantet med både pinot noir og chardonnay. Disse vinstokkene har derfor fremtiden foran seg. 2007-versjonen er i dag ganske lukket med bakenforliggende mineraltoner i retning røyk samt rike søte frukter. Den har minst 20 år foran seg, og med en prislapp på 560 kroner, også den intet mindre enn et knallkjøp.

Det er med på å forklare den høye kvaliteten - selvsagt sammen med en fornuftig praksis i vinmarken. Lequin-Colin har jobbet økologisk siden 1996 da François kom på banen, full av inspirasjon fra opphold i USA og Champagne. - Det er ingen vei utenom økologisk jordbruk, i hvert fall hvis familiebedriften skal overleve til de kommende generasjoner, sier François som har to døtre.

Og det er litt av en arv han ivaretar. De 9 hektarene fordeler seg på drøyt 40 parseller og 20 ulike appellasjoner. Altså veldig typisk for Burgund. Siden det er svært dyrt å kjøpe vinmarker, er han tvunget til å leie noen. Blant andre parsellen med 50 år gamle vinstokker i Bâtard-Montrachet som tilhører onkelen Michel Colin-Déléger.

Grand cru-ambisjoner

2008-utgaven av Les Charrières er veldig rik med mye lime og fyldig gul frukt, lovende mineralpreg og flott tørrhet i finishen. En svært lovende vin som bare lages i 1200 eksemplarer.

Chassagne-Montrachet Les Vergers er den som "kommer først ut" av premier cruene. En veldig blomsteraktig, intenst sitruspreget og frisk vin som er nydelig til mat. Men Les Baudines ligger et hestehode foran med sitt flotte mineralpreg og nydelige friskhet. En chardonnay i rieslingdrakt. Årsaken er å finne i den steinete vinmarken med høyt kalkinnhold som ligger øverst i Chassagne-åsen og nær skogen. Temperaturen er derfor 4-5 grader lavere enn nederst, og disse druene er de siste François høster.

Denne vinen er en veldig god representant for hans vinstil. - Jeg foretrekker viner som er på grensen til reduksjon, for det gir større friskhet og bedre potensial, sier han. Men han bruker likevel batonnage-våpenet for å øke fedmen i vinene, to ganger i uken i starten av gjæringen, og deretter én gang.

I den andre enden av skalaen for rikhet og kraft befinner Chassagne-Montrachet Les Caillerets seg. En imponerende og stor vin med et flott lime- og mineralpreg med grand cru-ambisjoner. Men altså fortsatt til premier cru-pris. En klar kandidat for vinkjelleren.

Som bakeren

Men Santenay er bare 15 prosent hvitvin. Siden appellasjonen er selveste farsarven, er François veldig opptatt av dens renommé. - Santenay har gjennomgått en kraftig kvalitetsheving. Vi er 6-7 unge vinprodusenter som har satt oss som mål å gjøre noe for Santenay, for å endre inntrykket av en lett og rustikk vintype, til fordel for viner med mye karakter, som samtidig er godt priset, slår han fast.

François er en veldig god representant for den unge generasjon av vinmakere i Burgund. Som utviser stor stolthet av å være vinbonde. Hver lille parsell har sin egen identitet som skal komme til uttrykk, også med de uunngåelige årgangsvariasjonene.

Nøkkelen er å finne i det økologiske jordbruket etter François' mening. - Øko-jordbruk tvinger deg til å følge med på en helt annen måte enn konvensjonelt jordbruk, og det er jo bønder vi er, ler han og fortsetter: - Slik unngår vi i større grad problemene med sykdom som oppstår i enkelte årganger som i 2007 og 2008.Jeg har kolleger som måtte la hele parseller ligge på grunn av problemer med meldugg og råte, og det er fordi de gjorde slik de alltid har gjort. Han sammenligner jobben sin med å være baker. - Når du har satt brødene i ovnen, kan du ikke bare overlate dem til seg selv!

2008 som fortsatt er i fatene, var nok en utfordring. - Også den en såkalt millésime de vigneron som stiller krav til deg som bonde i første rekke. I slike år er det umulig å ta fri, ikke en gang i helgene kunne jeg reise bort, innrømmer han.

Gjennom hele vekstsesongen var været "sånn passe". Hvilket tvang frem en ekstra sen innhøstning. François hadde flaks siden været under innhøstningen var veldig bra og mye vind sørget for å tørke opp etter regnet tidligere i sesongen. - 2008 blir vellykket om ikke århundrets årgang, og i samme gate som 2004 og 2002, en årgang med modne druer som gir god rikdom og ikke minst dybde, er hans vurdering.

Fra 2008 introduserte han en ny filosofi i vinkjelleren hva angår fatbruk. Siden det er snakk om ekstremt små volum for flere av appellasjonene, er barrique upraktisk. Derfor gikk han over til å bruke et fat på 620 liter som rommer alt fra Bâtard-Montrachet og tilsvarende et på 450 liter for Corton-Charlemagne. Selv om François er veldig forsiktig med bruken av nye fat, blir ikke nyfatpreget større på denne måten, heller tvert om, forsikrer han til slutt.

Foto: Lequin-Colin, Cephas