I løpet av 20 år har João Portugal Ramos satt ettertrykkelige spor etter seg i portugisisk vinverden. Som relativt fersk i faget startet han opp sin konsulentvirksomhet med ønologhjelp til landets mange i internasjonal sammenheng tilbakestående vinprodusenter.

Men Ramos ville gjerne prøve medisinen på seg selv. Selv om dette holdt på å sende ham til de evige jaktmarker for noen år siden. Kombinasjonen av å være flygende vinmaker for 20 vingårder spredt over hele landet og å bygge opp egen vingård ble for mye selv for den ekstremt hardtarbeidende Ramos. Dermed måtte han kutte drastisk ned på konsulentvirkesomheten. Og det var nok et fornuftig valg, for det er ved å sette navnet sitt på etiketten at han aller best får demonstrert sine unike evner.

Da Ramos i 1991 var klar til å starte opp, fikk Portugal som eneste EU-land, anledning til å øke det beplantede vinmarksarealet med ti prosent, og det med støtte fra den samme etaten. Han fikk dermed en unik sjanse. - Forutsetningen var imidlertid at jeg samtidig kjøpte minst femti prosent av druebehovet fra områdets vinbønder gjennom langtidskontrakter, sier han.

Borbas geografi kjennetegnes av rullende åser med skrint men sammensatt jordsmonn av krystallisert kalkstein, jernholdig skifer samt innslag av leire, granitt samt striper av marmor. Området er nemlig berømt for sine marmorbrudd. - Siden jordsmonnet er så variert, er det viktig å velge rett jordsmonn for rett drue. Særlig trincadeira er følsom og må ha veldig magert jordsmonn ellers blir avlingen for høy og konsentrasjonen i druene for lav, påpeker Ramos.

Alentejo i Portugals indre er synonymt med varmt klima. Høye dagtemperaturer til tross er nattetemperaturen alltid lav. Selv i august er den aldri over 15 grader, og muliggjør dyrking av balanserte druer. Men innhøstningstidspunktet er ytterst viktig. Og et av de mest sentrale forbedringspunktene, selvsagt ved siden av modernisering av fremstillingsmetodene, som Ramos i sin tid innførte i regionen.

- Hvis du ikke plukker druene på det optimale tidspunktet, er hele avlingen spolert, for fra den ene dagen til den andre er syrenivået betydelig redusert. Dessuten må det gjøres veldig tidlig om morgenen for å beholde friskheten helt frem til druepressen, sier han.

Alt plukkes nemlig for hånd og da er det lett å forstå at det må handles raskt når det er snakk om 250 hektar. - Vi opplever veldig sjelden regn under innhøstningen, faktisk er det 22 år siden sist. Derfor er det lett å oppnå gode druer uten stor risiko. Og en klar årsak til at  Alentejo er blitt så ettertraktet for nyetableringer. 90 prosent plukkes innen utgangen av september. Da er det bare cabernet sauvignon som gjenstår og den er den eneste druen som tåler regn, sier han.

Det gjør imidlertid ikke trincadeira som er regionens potensielt største drue selv om noen sidestiller den med aragonês (tempranillo). Trincadeira har relativt tynt skall og vokser i tette klaser og er dermed svært utsatt for råte. Derfor må den plukkes med en gang den er moden. Da er både sukker, syrer, farge og tanniner i balanse, og druen kan gi de flotteste viner. Som Ramos' Trincadeira 1999. En vin av internasjonal klasse med intenst nærmest parfymert skogsbærduft med noe fat og snev av velhengt kjøtt. Smaken er konsentrert, saftig og krydret, veldig fine syrer og tanniner, mye krydder i finishen. Perfekt til rike viltretter, gjerne mørt reinsdyr.

Aragonês fra samme årgang har tydelig familielikhet men mer bærsødme fra mørke kirsebær og røde skogsbær samt fat og noe animalskhet. Anslaget er relativt kraftig, varm krydret bærpreget stil med bra lengde på ettersmaken. Perfekt til grillet rødt kjøtt, gjerne godt krydret. Som seg hør og bør benytter Ramos amerikanske fat til denne portugisiske tempranillo.

Fortsatt underkjennes endruevin av trincadeira og aragonês som DOC (denominação de origem controlada). For å få dette stempelet må vinen fortsatt inkludere minst 20 prosent periquita, og årsaken er trolig fordi den er den druen det fins mest av i regionens til sammen 13.500 hektar vinmarker. Dette er et forhold Ramos ikke lar seg begrense av. - Det viktigste for meg er å lage god vin, enten det er innenfor eller utenfor lovverket, understreker han.

Periquita bruker han imidlertid i påkrevet dose i så vel Vila Santa som i Marquês de Borba-vinene sammen med trincadeira og aragonês. Vila Santa har i tillegg til de tre nevnte druer fått selskap av cabernet sauvignon og alicante bouschet som sin franske opprinnelse til tross, har lange tradisjoner i området. Og denne druen foretrekker Ramos å vinifisere på tradisjonelt vis, hvilket vi si gjæring i store åpne sementbasseng, lagares, og ofte med stilkene, noe som i følge Ramos øker lagringspotensialet.

Perfekte eksportviner

Vila Santa 1999 preges av å være i yngste laget siden den fortsatt skjuler kompleksiteten som den to år eldre 97-versjonen viser i dag. For den er en fryd, elegant som den er med mye bær, både røde og mørke, så vel  fra skog som hage, samt kaffe, krydder og fat i duften. Smaken følger godt opp med stoffrikt, krydret og saftig anslag, deilig syrlig bærpreg samt gode tanniner, den sitter lenge med bjørnebær og fat i avslutningen. Til forseggjorte retter med mørnet rødt kjøtt. Vila Santa er modnet i både fransk og portugisisk eik som er med å gi den særpreg.

Normalcuvéen av Marquês de Borba er en svært innsmigrende og bløt vin men kommer selvsagt ikke opp mot reservaen som erhans aller beste, men da til en langt høyere pris. 1999-versjonen av Marquês de Borba Reserva demonstrerer regionens potensial til fulle, siden det er blandingsviner som er dens særpreg. Duften er svært rik og sammensatt med røde og mørke bær av alle slag samt eik og krydder. Anslaget er mektig, og det rike konsentrerte preget holder seg hele veien sammen med masser av tanniner. En stor vin med et langt liv foran seg. Druene til denne vinen er nøye utvalgt fra de beste parsellene med de laveste utbyttene. Den tilbringer ett år i nye franske fat og er Ramos' i så måte mest påkostete vin.

Selv om det er Ramos som er profilert, har han hele familien med seg. Broren har ansvaret for anlegget i Alentejo, og kona bestyrer markedsføring og eksportmarkedet. Men Alentejo er ikke nok. Falua heter satsingen i Ribatejo lenger nordvest, men fortsatt langs elven Tejo som deler Portugal i to. Første årgang fra dette anlegget med druer fra egne vinmarker blir 2002 selv om han tjuvstartet for to år siden med druer fra vinbønder som er på langtidskontrakt. Og for fremtiden satser han på begge kilder, slik som hjemme i Alentejo. - Jeg har stor tro på denne regionen som foreløpig byr på lavere druepriser enn i Alentejo men likevel veldig høy kvalitet. En kombinasjon som gir perfekt viner for eksportmarkedet, påpeker Ramos.

Herfra kommer nemlig Tâmara som er storselger i Sverige. Av druene trincadeira og periquita får han frem en svært folkelig bærpreget vin til en svært gunstig pris (SEK 56). Tersius er en langt mer ambisiøs vin av druene touriga nacional, trincadeira og tinta roriz.