To år etter at Frans Malan ved Simonsig i Stellenbosch i Sør-Afrikas Kapp-område, satset på vinproduksjon under eget navn ble den første rødvinen lansert, og det var ikke uventet en pinotage. Som den gang, for tretti år siden, var den mest utbredte rødvinsdrue i landet. Denne posisjonen er i dag overtatt av cabernet sauvignon. - Men pinotage er fortsatt vår viktigste rødvinsdrue, sier Pieter Malan som sammen med sine to brødre Johan, vinmakeren, og François, vinmarksjefen, vedlikeholder og videreutvikler arven etter deres legendariske far, Frans.
Simonsigs pinotage har gjennom disse 30 årene vært et ideal for denne unike sørafrikanske druen. En intens bærpreget, krydret vin med god konsentrasjon, tydelig jordsmonnspreg og helt uten fat.
2000-årgangen som snart entrer våre breddegrader viser ekstra mye muskler på grunn av en særdeles varm og tørr sommer. Resultatet er en robust og stofflig vin som er perfekt til grillet kjøtt eller krydrete kjøttretter. Og med en pris på rundt 110 kroner blir den et svært godt kjøp.
- Vi har endret fremstillingsmetodene for pinotage de siste årene ved å gå fra kaldgjæring som resulterte i de ikke alltid like behagelige aceton- eller malingaktige aromaene. Ved å gjære ved 28-30 grader henter vi ut den riktige fruktigheten for denne druen, påpeker Malan.
1998-versjonen, for øvrig fra et godt år med mye sol og lite regn, har et bløtt, søtlig skogsbærpreg med tydelig innslag av fat i duften. Smaken er lik, og rik med gode men bløte tanniner. En vin som derfor er utmerket å drikke nå, men som på grunn av sin stofflighet vil utvikle seg videre i ennå mange år. Erfaringene med seriøs pinotage for lagring er ikke veldig lange; derfor er det vanskelig å si med sikkerhet hvilke tertiæraromaer denne vinen vil utvikle.
Redhill er beskrivende for jordsmonnet vinstokkene vokser i. Rød jernholdig jord bestående av forvitret leirskifer og granitt. Perfekt jordsmonn for rødvinsdruer beregnet på høykonsentrerte viner på grunn av kombinasjonen av god drenering og stor evne til å holde på fuktigheten samtidig som den er skrinn og mineralrik.
Derfor eksperimenteres det iherdig med andre partnere enn cabernet. Blant andre syrah som er en drue Simonsig satser på. - I løpet av de siste ti år har vi plantet nye vinmarker på nøye utvalgte steder med egne syrah-kloner. Resultatet en dramatisk forbedring av kvaliteten, sier Malan.
Forbedringen smakes gjennom deres andre enkeltvinmarksvin Merindol Syrah 1998 som er en svært elegant utgave et sted midt mellom Rhône og Australia. Bløt duft av modne søte skogsbær, særlig bjørnebær, integrert fatpreg; det samme går igjen i smaken som er veldig behagelig. Utbyttet er ekstremt lavt, bare 25 hl pr hektar, og til tross for høy modningsgrad i druene har vinen flotte syrer og gode tanniner.
- Den nye energien som oppstod i kjølvannet av de politiske endringene i landet fungerte som en katalysator for vinindustrien som satt på enorme uutnyttete ressurser i form av et fantastisk terroir og et utrolig stabilt klima. Mandelas talent som selger på den internasjonale arena ga positive effekter for etterspørselen etter sørafrikansk vin. Som igjen resulterte i en streben etter å lage vin i verdenstoppen, forteller Malan.
En kraftig oppgradering av så vel produksjonsteknologi som fornying av vinmarkene var påkrevet for å nå disse målene. - Det var særlig plantematerialet, altså klonene, som ikke holdt mål, og det er fortsatt vår største utfordring, understreker Malan.
For 2001-utgaven av Simonsigs chenin blanc har så vel bra syrer som god frukt hvilket er nødvendig for å balansere fedmen og den høye alkoholen. En matvin som krever rike retter med fisk eller lyst kjøtt. Med en prislapp på 83 kroner er den dessuten et meget godt kjøp.
Simonsig dyrker et usedvanlig stort antall druer. - Det hele er min fars feil. Da han startet vindruedyrking i 1953, fantes det lite kunnskap om hvilke druer som egnet seg i hvilke områder. Derfor måtte han lære på den tunge og kostbare måten, altså ved å plante 15 forskjellige druetyper som han importerte fra hele verden for så å velge de mest vellykkete. Slik endte han for eksempel opp med i 1978 å lage den første chardonnay i Sør-Afrika, sier Malan.
Utfordringene har stått i kø for Sør-Afrika også utenfor vinmarkene, og spesielt på den medmenneskelige siden. Simonsig var tidlig ute med å skape gunstige forhold for arbeiderne som historisk alltid har tilhørt den fargete majoritet i landet. Allerede i 1988, altså lenge før temaet var politisk renhårig blant de hvite, startet Malan-brødrene sin revolusjon på hjemmebane. Hvilket innebærer blant annet egen barnehage/førskole, bedriftsdemokrati, opplæringsprogram i kundepleie og -forståelse for å øke engasjementet blant de ansatte og ikke minst det forhold at alle ansatte bor og lever på eiendommen i egne hus finansiert av Simonsig.
- Resultatet er at dagens unge ofte velger å komme tilbake til oss etter endt utdannelse, så mens foreldrene arbeider i vinmarkene, jobber barna i administrasjonen, hevder Pieter Malan som på samme måte som sine to brødre har gitt sine bidrag til at også neste generasjon av Simonsigs vinmakere vil ha Malan til etternavn.
Foto: Simonsig