- Kom inn, kom inn! Du har vel lyst på et glass champagne etter flyturen? Den store skikkelsen beveger seg galant mot meg, smilende og med en flaske Bollinger i den ene hånden. I den andre har han to Riedel-glass som han fyller, nesten til randen, med disse herlige, eikelagrete og komplekse boblene.

Musikk viktigere enn vin

Andreas er tatt av musikken, armene og føttene beveger seg i takt med tonene fra Coltrane. - Musikk er enormt viktig for meg, sier han, mye viktigere enn vin.

Andreas har spilt klassisk gitar siden han var ti år. Med stor entusiasme i stemmen forteller han om hvordan musikken har preget livet hans. Han spilte alltid. Kunne spille i utallige timer.

Det er søndag formiddag, og vi er hjemme hos Nordens eneste verdensmester i vinkelnerkunst.

Han har bosatt seg i det landlige området Grøndal, som ligger sør for Stockholm sentrum.

I den innbydende stuen er det ryddet plass til to gitarer og en legendarisk cd-samling. Musikken har fått sin plass blant diplomer, troféer og en rekke vin-utmerkelser. Andreas har også vunnet svensk, nordisk og europeisk mesterskap for sommelierer.

Etter at han i 2007 kunne smykke seg med tittelen som verdens beste sommelier, har det gått slag i slag med oppdrag både i Europa, USA og Asia.

Alltid sulten

Du har vunnet stort sett det som er å vinne av vinutmerkelser og konkurranser. Er du begavet eller handler det om hard jobbing?

- Den mer ydmyke siden av meg vil gjerne si at det er hard jobbing, men så ser jeg jo alle disse sommelierene som pugger år etter år og aldri får det til. Så en slags begavelse er det vel, sier han, uten å gjøre den store anstrengelsen med å skjule at han er relativt fornøyd med seg selv.

Når kom interessen din for vin?

- Interessen kom mens jeg jobbet som kokk. Helt fra barndomsårene var jeg alltid sulten, og jeg hadde en genuin interesse for mat. Jeg jobbet som kokk frem til jeg var 26 år, da jeg tok sommelier-utdannelsen. Siden ble jeg sjefssommelier på Bonlloc, som på den tiden var det beste Stockholm hadde å tilby dem som ønsket en kulinarisk opplevelse.

Midt i sin egen biografi spretter den nær to meter lange kroppen opp fra sofaen. Han tripper, ja tripper – slik som bare en 120 kilos mann i tøfler kan trippe - over stuegulvet i retning kjøkkenet. På returen har han med seg en magnumflaske Château Lafon-Rochet 2005.

- Du skjønner, denne åpnet jeg sent i går. Hadde så lyst på et lite glass før jeg tok kveld. Dette er ingen sexy, elegant vin. Her snakker vi rustikk hele veien. Men et særdeles bra kjøp er det, særlig 2005- og 2009-årgangen.

Château Lafon-Rochet ligger i Saint-Estephe, i det nordlige Haut-Medoc på Bordeauxs berømte venstre bredd. Jordsmonnet i Saint-Estephe er i hovedsak grov grus, i hvert fall på de bedre områdene. Dette er med på å gjøre vinen solid og rustikk.

Liker også det rustikke

En typisk drueblanding her er 70 prosent cabernet sauvignon, supplert med den noe mer elegante og rundere merlot-druen som er kjent for å gjenspeile sitt terroir. Lafon-Rochet er en av ti viner som er klassifisert som fjerde cru, etter den mye omtalte klassifikasjonen av Bourdeaux-viner som ble gjort i 1855.

Klassifikasjonen har siden stått nærmest uendret.

- Hva synes du om vinen? kommer det fra andre enden av sofaen. Før jeg rekker å svare, innser Andreas at det mest interessante antakeligvis er hva han selv synes. Han velger derfor å svare selv.

- Denne vinen blir typisk bedre dagen derpå. I går opplevde jeg vinen som noe stram og grønn. I dag, derimot, oppleves vinen som mye vennligere og rundere. Andreas klarer ikke å skjule entusiasmen over nattens godgjøring av vinen…

Han lar vinen svinge seg rundt i glasset, dufter og fyller munnen mens han konstaterer at det jo ikke er eieren av Château Lafon-Rochet, Michel Tesseron, som er stjernen i familien, men snarere hans bror Alfred Tesseron. Alfred er eieren av Château Pontet-Canet.

- Det er et slott som alltid leverer, selv i de vanskelige årgangene leverer de toppviner.

Pontet-Canet ligger et knapt steinkast fra Mouton Rothschild.

Heller Trotanoy enn Petrus

Mens Mouton Rothschild oppnår astronomiske priser, er det fortsatt muligheter for vanlige dødelige å unne seg en flaske Pontet-Canet.

- Fantastisk prisgunstig vin!

Hvilke Bordeaux-slott setter du høyest?

- Først vil jeg si at Bordeaux har fantastisk mange bra slott å by på. Der er et enormt spekter av høykvalitative viner til overkommelige priser. Dette er samtidig et lite sondert marked, hvor det er enormt med godbiter å hente.

- Jeg synes nordmenn generelt ser ut til å ha en forkjærlighet for alt som er italiensk - samme hva det er og hva det smaker, sukker Andreas som en avsporing, men er raskt tilbake til tema igjen:

- Men, hva angår toppslott, så har familien Mouiex imponert meg de siste årene.

Familien Mouiex står bak hele tolv slott på østsiden av Bourdeaux. Blant disse kan nevnes Château Trotanoy, Hosana, La Providence, La Fleur Petrus, og selve flaggskipet i familien: Château Petrus.

Château Petrus har opparbeidet seg et renommé som få andre har, og de priser seg deretter.

- Etter min mening er Château Trotanoy en mye bedre vin enn Château Petrus, kommer det noe overaskende fra herr Larsson.

- Trotanoy oppnår en kompleksitet og eleganse som er helt eksepsjonell. Jeg vil anbefale alle å prøve Trotanoy, selv de som ikke bryr seg om prislappen. For 2009-årgangen av Château Petrus må man ut med rundt 20.000 norske kroner, mens man kommer unna med en tiendedel for en flaske Trotanoy.

Norske etikettdrikkere

Kanskje er det enkelte som bør revurdere sine vinkjøp?

- Men dere nordmenn er jo etikettdrikkere, hele gjengen, utbryter Andreas og prater i vei om nordmenns oljepenger, om dyre etiketter og stormannsgalskap.

Han henter seg inn og fortsetter med sine egne preferanser.

- En annen personlig favoritt er Cheval Blanc, fortsetter Andreas. - Cheval Blanc er en klassiker som viser en eleganse som er helt unik.

Dette kommer altså fra han som kalte nordmenn for etikettdrikkere.

- Jeg er også veldig imponert over Tertre Rôteboeuf , ett slott som kan sies å være motsatsen til Cheval Blanc i stil. - Ett mycket dekadent vin.

Tertre Rôteboeuf er en av stjernene fra Saint Emilion, som ligger på Bourdeaux’ østside.

Tertre Rôteboeuf er modernist i sin vinmaking. De hindrer altså vinene i å komme i kontakt med oksygen under vinmakingen. Oksygen reduserer farge og frukt i vinene, og det er nettopp disse egenskapene man ønsker å fremheve i de moderne vinene.

Resultatet er ofte en intens vin, med toner av kaffebønner, røde og mørke bær. I tillegg brukes det 100 prosent ny eik, som etter få år integreres og er med på å forme et eksepsjonelt resultat.

Tertre Rôteboeuf kan typisk ha en drueblanding på 85 prosent merlot, supplert med cabernet franc.

Outstaaaanding

Jeg tenkte vi kunne snakke litt om 2009-årgangen. Både vinmakere, produsenter og selvutnevnte eksperter hevder det er tidenes årgang i Bordeaux, noe også prisene indikerer. Hva tenker du? Er du enig?

- 2009 er uten tvil en outstaaaandig årgang. For det er det de sier på stockholmsk, outstaaaanding-med lang a.

- Men jeg synes 2009 fremstår som altfor perfekt, skjønner du?

Nja...

- Tidligere kunne man oppnå mer karakter og personlig preg på vinene. 2009-årgangen er klimatisk sett helt outstanding - igjen. Men, det var også 2000 og 2005. Det spesielle med 2009 er at det har gått så langt i vinmakingen, at sluttresultatet blir for perfeksjonert, hevder Andreas og legger til:

- Jeg mener vinmakeren må ta et skritt tilbake, finne sin egen form. For eksempel før 1990 var det knapt noen som sorterte druer, veldig mye har skjedd innenfor vinifikasjonen de siste 20 årene. Resultatet av dette er at vinene blir mer like, og at kvaliteten avhenger mer av vinmakingen enn opprinnelsessted.

Andreas retter blikket mot magnumflasken Château Lafon-Rochet, den nærmer seg bunnen. Uten å si noe, tar han igjen sats over gulvet, denne gangen stopper han ved det velfylte vinskapet.

Også Bach

Jeg iakttar ham der han blir stående og beundre sin egen samling. Idet han åpner døren og begynner å lete blant bordeaux-hyllene er det mye som minner meg om et barn i en godteributikk. Han ser ut til å ha funnet noe som frister, idet han roper:

- Er Tertre Rôteboeuf 2007 ok for deg? Jeg nikker samtykkende…

- Sulten? Jeg samtykker igjen. Noe overentusiastisk presenterer han menyen som venter meg på denne søndags formiddagen.

Andebryst, servert med potet og trøffelgrateng, toppet med comté. Ved siden av serverer han noe så klassisk som bacon-surret haricots verts.

Vannsmaken kommer snikende i munnen min. Det romsteres noe voldsomt på kjøkkenet mens jeg trekker meg tilbake og nyter et glass vin av en annen verden.

Tertre Rôteboeuf 2007 skulle vise seg å være langt mer enn ok, med sine herlige silkemyke tanniner og en perfekt balanse.

Den dekadente frukten er allerede fremtredende, eiken ligger bare som en svak parfyme over herligheten.

Idet lunsjen serveres har Bach har tatt over for Coltrane. Vivaldis «4 Seasons» fyller rommet, mens verdens beste sommelier forteller at han synes dette er en «underbar» start på en søndag. Bollinger, Bordeaux av ypperste klasse, and, trøffel og comte. Jeg sier meg enig.

Foto: Cephas, Hans Strand

Fakta om Andreas Larsson Andreas Larsson (41) har jevnlig testet de fleste slottene i Bordeaux siden 2001. Tidligere for Grand jury Europeen, i dag for Tasted og Livets goda. Han besøker Bordeaux en gang i måneden i forbindelse med ulike arrangementer. Ved siden av oppdragene i inn- og utland har han også jobben som vinansvarlig på restauranten PM & Vänner i Växjö. Vinkjelleren teller 15.000 flasker og på kartet er det til enhver tid 1.500 viner. Siden Andreas i 1999 tok sommelierutdannelsen på Restaurangakademien i Stockholm, er han blitt Nordens mestvinnende vinkelner: 2007 Sommelier-VM (ASI) 2005 Svensk vinkelnermester 2004 Trophée Ruinart (EM) 2003 Svensk Trophée Ruinart-uttak 2002 Nordisk vinkelnermester 2002 Svensk vinkelnermester 2001 Svensk vinkelnermester Øvrige utmerkelser: 2009 Laureate of the Bacchus Prize 2008 Laureate of the Swedish Wine Academy Grand Prize 2006 Member of The Grand Jury Européen (GJE) 2005 Wine International Sommelier of The Year