Om den røde jorden kunne tale, ville den be om flere økologiske jordbrukere. Av Australias drøyt 2000 vinprodusenter praktiserer kun 116 økologisk eller biodynamisk. Det betyr at bare knappe 6 prosent er opphengt i blomster, bier og jord. De andre overproduserer, bruker kjemikalier og tømmer kontinentets elver for vann.

Langt etter

- Vi tror vi er fremst i verden, men det er vi altså ikke. Når det kommer til hvordan vi passer på miljøet gjennom jordbruket, er vi en av de verste, i hvert fall i den industrielle delen av verden, understreker han.

Han forteller at Australia ligger langt etter Europa, og til og med USA, i arbeidet med å forby enkelte kjemiske midler for bruk i landbruket.

- Til og med Kina, Vietnam og India tar bedre vare på jorden og er mer framsynte enn oss. Men vi kan bli mye bedre hvis vi fikk mer forskningsstøtte.

For alle vekster som dyrkes i Australia finnes det nemlig økologiske dyrkere selv om de fortsatt er få. I regionen McLaren Vale, i delstaten South Australia, har naturen en god venn i vingården Edgehill Vineyards. Det er en familiedrevet gård med Joch Bosworth i spissen. I 1999 valgte han å sertifisere gården som økologisk.

Gården presser omlag 150 tonn druer hvert år. Men på grunn av tørken i 2005/06, ble avlingen redusert med 50 prosent det året. Vanligvis er nedbøren på 600 mm, men da kom kun en firedel av regnet.

- Så lenge kvaliteten på druene er bra, klarer vi oss, trøster Bosworth seg med.

Selv om det kan regne kraftig i enkelte deler av kontinentet, med inntil 1200 mm årlig, er Australia det tørreste bebodde kontinentet av alle. Klimaet varierer fra år til år. Men metrologene mener at landet må lære seg å leve med tørke.

Å ha tørken som en konstant trussel gjør det ikke lett å være jordbruker, og et fåtall klarer seg uten kunstig vanning. Derfor er vann et stort politisk spørsmål. Et eksempel er Murray-Darling River. Elven forsyner fire delstater, Queensland, NSW, Victoria og South Australia med vann. Hele 80 prosent av statenes vannforbruk hentes fra elven og går blant annet til kunstig vanning, industri og husholdninger. Siden nedbøren totalt sett er for liten, er vann noe delstatene krangler mye om. Ingen synes de får nok, og alle vil ha mer. En løsning i følge Bosworth, er at de lokale myndighetene gjennomfører uavhengige undersøkelser og gjør allokeringene på bakgrunn av disse. Selv unngår han problemet ved å hente vann fra egen brønn.

- I Australia er forbrukerne vant til å kjøpe vin etter druesorten, ikke etter innviklete geografiske betegnelser, forklarer han.

Derfor vil Davidson at de økologiske produsentene skal satse alt på å samarbeide og selge seg som naturvennlige vingårder og ikke fokusere for mye på forskjellene mellom  dyrkingsteknikkene for økologisk og biodynamisk.

For å få det enorme australske vinmaskineriet til å flytte seg nærmere miljøvennlig fremstilling tror Davidson på informasjon til sluttbrukerne som nøkkelen til suksess.

- Alle forbrukere bør få vite hva vi økologiske bønder mener er feil i australsk jordbruk. Det betyr at IFOAM (International Federation of Organic Agriculture Movements) og andre internasjonale aktører bør sørge for at samtlige kjemiske rester i næringsmidlene utredes og at forbrukerne gjøres kjent med hva konsekvensene av utarmingen av jorden fra det industrielle jordbruket kan bli.

Mannen bak endringene var Dr. John Gladstones. Han undersøkte hvilke områder i Australia som egnet seg for druedyrking, og Margaret River kom opp som et veldig gunstig alternativ. Hvilket gjorde at en rekke entreprenører ble lokket til å satse på druedyrking.

Med fasit i hånden er det bare å konstatere at Gladstones hadde rett. Særlig gjør de klassiske Bordeaux-druene det bra. De stortrives i den veldrenerte grusjorden og i det maritime klimaet. Regionen produserer bare fire prosent av Australias total, men nær en firedel av landets høykvalitetsviner.

Blant dem er de som kommer fra Cullens vingård. VinmakerVanya Cullen har et godt renommé i vinverdenen og hun tok sitt første økologiske skritt i 2003.

- Vi valgte økologisk for å ta vare på jorden på en bedre måte enn før, forklarer hun.

- Det var vanskelig å ikke få lov til å bruke kjemikalier slik vi var vant til når vi ville bli kvitt skadedyrene, fuglene og ugresset. Vi måtte lære oss å tenke nytt, sier hun.

Å tenke fremover, stå i mot problemene og ha en mer holistisk tilnærming til arbeidet gjorde overgangen tilbiodynami enklere. Biodynami skiller seg fra økologisk ved at metoden er energifokusert. Kloden er en del av det store universet. Derfor utfører jordbrukerne oppgaver som å så, omplante og gjødsle etter astronomiske rytmer, altså etter solas, månens og planetenes posisjoner.

Det er også dette som gjør biodynamisk jordbruk kontroversielt for enkelte. Vanjas forklaring på dette er at folk ofte er redde for det ukjente. Å prøve ut nye områder medfører alltid en risiko. For Cullens del har det bare vært av de positive. Druene og jordsmonnet er blitt sunnere og i framtiden kommer de 200 tonn druer hun henter ut å bli mer uensartet fra år til år hvilket betyr, foruten god samvittighet, også nye smaker og opplevelser for vinkonsumenten.

Tekst: Ulrika Eriksson