Adega do Cantor, sangerens vinkjeller, er det beskrivende navnet på Sir Cliff Richards vinsatsing på Algarve-kysten. Beliggenheten omtrent vegg-i-vegg med kyststripas største shoppingparadis i Guia, er ikke veldig gloriøs. Men utsikten over Atlanterhavet noen kilometer unna lar seg imidlertid ikke forstyrre av turiststøyen. Selve eiendommen heter da også Quinta do Miradouro, gård med utsikt.

Nybrottsarbeid

Parallelt driver Birch'ene også selve quintaen som er "gårdsturisme" i den absolutte luksusklassen. Men du får ikke automatisk innsyn i Cliffs privatliv ved å leie gården, for han har sin egen villa i den andre enden av de til sammen 30 hektarene med vinmarker som Adega do Cantor henter sine druer fra.

Og Cliffs vinmarker som ble plantet i 1998 utgjør altså bare en tredel av dette. Resten eies av familien Birch som satte i gang et intensivt nyplantingsprogram i årene 2002-2004. For før Cliff kom til stedet var det ikke en eneste vinstokk her. Og ingen av dem hadde noen som helst erfaring fra vinproduksjon fra før av selv om Birch-familien slo seg ned her allerede i 1968.

- Vi gjennomførte omfattende undersøkelser de første årene for å finne mest mulig ut om jordsmonn og klima og ikke minst hvilke druetyper som egner seg, forklarer Birch som i dag har alle eksamenspapirene i orden.

Forsiktig med vannet

Algarve er ikke så varmt som vi skulle tro og langt mer moderat enn Alentejo, på grunn av den konstante vinden fra enten Afrika i sørøst, Atlanterhavet i sørvest eller fra nord. - Vi vanner kun i krisesituasjoner siden vi tror mer på å holde plantene så nær stressgrensen som mulig. Dessuten behandler vi hver parsell separat siden forholdene er så ulike, understreker Birch.

Richard Smart har naturlig nok påvirket filosofien i vinmarkene som er inspirert av Vest-Australia med stor flate for bladverket for å optimalisere fotosyntesen og samtidig maksimalisere soleksponeringen for druene.

Siden Vida Nova har siktet seg inn på det britiske og øvrige nordeuropeiske markedet, er druemiksen tilpasset en internasjonal smak. Syrah er hoveddrue på den røde siden. Den lokale touchen oppnås ved å blande den med aragonês (tempranillo), trincadeira og alicante bouschet i den vanlige cuvéen som i 2004 gir et nytt syn på rød Algarve-vin.

Superfruktig, ren og overraskende frisk i bærkarakteren. Bløt, rund og lettdrikkelig med noe sødme og lett bitterhet i finishen som gjør at den kan nytes til enklere mat.

Reserva-utgaven med 85 prosent syrah 15 prosent aragonês er av en annet bygning, tett og konsentrert med mye mørke bær, jordsmonnstoner, lær og fat, veldig god og rik frukt, bløte tanniner og god lengde.

Derfor vil ikke kvaliteten på denne vinen nødvendigvis øke etter hvert som vinstokkene blir eldre. Fokus er på den andre rødvinen i tillegg til andre blandinger når nye druesorter blir klare for vinkjelleren. Og Birch behøver ikke vente like lenge som i nord.

- Vi kan bruke druene allerede halvannet år etter plantingen, men det tar fortsatt tre-fem år før plantene er dresserte til å produsere virkelig god frukt, understreker han.

Overdimensjonert

Alt arbeidet er manuelt, og i vinkjelleren er det ikke noe å si på utstyret. Det er skreddersydd de lokale forholdene og behovene. Alt er overdimensjonert - med overlegg. - Vi kan ta mot 12 tonn druer men har bare 2. På den måten tar det lenger tid å utføre de ulike operasjonene og druene utsettes ikke for noe form for tidspress. Dermed bevares mest mulig frukt samtidig som vi unngår grønne/bitre toner, hevder Birch.

Også når det kommer til gjæringen er god tid tingen. De røde druene kjøles ned og gjæres ved 22 grader. Men temperaturen justeres gradvis oppover avhengig av hvilken stil på rødvinen som ønskes.

- For reserve-utgavene hvor vi vil ha mest mulig kompleksitet i aromabildet, beveger vi oss opp til 27 grader. Men vi eksperimenterer hele tiden med alle fasene av fremstillingen, så det er ingen fasitsvar, forklarer han.

Og på spørsmål om Cliff bare brukes i markedsføringsøyemed, er Birch veldig klar: - Selv om han ikke akkurat deltar i vinmarksarbeidet, er han veldig involvert i alt som har med vinkvaliteten og markedsføringen å gjøre. Han er veldig bevisst styrken navnet hans har. Men han ville aldri risikere å ødelegge troverdigheten hos publikum ved å selge produkter han ikke er 100 prosent fornøyd med, avslutter Maxwell Birch.

Foto: Jan H. Amundsen