Whiskyentusiasten Jim Murray besøkte sitt første destilleri i 1975 da han var 17 år og haiket rundt i Skottland. Hos Talisker på Isle of Skye ble han tatt vel imot, og siden da har Murrays liv dreid seg om whisky. I 1992 tok han skrittet fullt ut og ble whiskyskribent på heltid - til glede for alle lesere men ikke alltid til like stor glede for produsenter og importører.

Murray er kjent for å være absolutt ærlig og nådeløs i sine whiskybeskrivelser. Han skriver det han mener og står for det - uten å ta det minste hensyn til kommersielle interesser.

- Det gjelder også selv om testobjektet skulle være en av favorittene mine og produsenten har vært uheldige med årets tapning, sier Murray.

Bibelen

De siste tre årene har mye av arbeidet dreid seg om Jim Murray's Whisky Bible, og 2006-utgaven er hittil den mest omfattende. 3400 forskjellige varianter har vært gjenstand for nitid gransking ved hjelp av nese og gane.

I følge Søren Nørgaard hos den danske brennevinimportøren MAC Y ble ideen til Jim Murray's Whisky Bible født på en kjøretur i 2002 fra København opp til svenske Mackmyra Destilleri. Murray var på sin første utenlandstur etter et lengre sykdomsavbrekk, og hadde i lengre tid grunnet på ideer til nye bøker. Han hadde likevel ikke kommet helt i mål, men så kom arbeidstittelen The Whisky Bible opp, og idetørken forsvant. Målet ble å lage en guide som omfattet samtlige av verdens whiskyer uten lange historier, årstall og etikettbilder, og i 2004 kom den første utgaven med omtale av nærmere 2000 forskjellige sorter.

I Murrays bibel er det ikke mulig å kjøpe seg plass, og det tas heller ikke inn annonser - noe flere produsenter nok kunne ha ønsket seg.

- Jeg står for hvert eneste ord som settes på trykk, og suksessen med bibelen skyldes ene og alene at folk stoler på det jeg skriver, slår Murray fast.

Nese og gane

Whiskyekspertens arbeidsdag starter vanligvis klokka 7.30. Da er det smaking som står på programmet, og dette holder han gjerne på med fram til lunsjtider. Da har 40 nye varianter fått sitt pass påskrevet i form av poeng for nese, smak, avslutning samt balanse og kompleksitet.

Hver del kan få inntil 25 poeng, noe som gir en maksimal poengsum på 100 - noe som ingen whisky har oppnådd til nå. Det er likevel noen få som ligger på 97 poeng i årets utgave av bibelen. Den ene er (selvfølgelig) en single malt, Old Malt Cask Ardbeg 1975 Aged 25 Years. De tre andre som Murray har gitt 97 poeng er litt mer eksotiske - om et slikt uttrykk kan brukes.

- Jeg behandler i utgangspunktet alle whiskysorter som likeverdige og det meste av testingen foregår blindt, forteller Murray og skjeler til kollegaer som kun holder seg til skotsk maltwhisky, og som omtaler alt annet i nedlatende ordelag.

3000 varianter

Her hjemme er det også stort sett Skottland som gjelder når det snakkes om whisky - kanskje med et aldri så lite irsk innslag. Murray lar seg ikke styre av inngrodde vaner og de tre andre med 97 poeng er amerikansk bourbon: George T. Stagg (64,5 volumprosent), George T. Stagg (68,8 volumprosent) og George T. Stagg Spring 2005 Release fra Buffalo Trace Distillery (tidligere Ancient Age Distillery) i Kentucky.

- Etter å ha testet 40 whiskyer før lunsj, antas det at du også har spyttet litt?

- Når jeg arbeider spytter jeg ut hver eneste dråpe. Jeg tester mer enn 3000 varianter hvert år, og jeg har samtidig lyst til å leve noen år til, smiler whiskyeksperten som har brukt mer enn fem år på å lære seg en smaksteknikk der han får med absolutt alle nyanser uten å måtte svelge.

Whiskybibliotek

Mannens nese og gane har etter hvert fått et ikke ubetydelig ry, og det hender at han er med på å skape nye whiskyer. Han har blant annet kreert en irsk «pot still»-variant, Knappogue Castle 1993, for Bushmills, og også andre destillerier og master blendere har nytt godt av Murrays kunnskap og finstemte smaksløker - for eksempel Stuart Thompson og Ardbeg 17 Years.

I årenes løp har Murray også bygget opp sitt eget «whiskybibliotek» med mer enn 8000 forskjellige whiskyer. I biblioteket er det også et fullt utstyrt laboratorium beregnet for blanding av whisky.

Endrer karakter

I introduksjonen til årets bibel forteller Murray om hvorfor det er greit å ha en stor samling av prøver: - Folk har ofte spurt meg om de forskjellige whiskyene forandrer karakter fra år til år eller om de er helt like - slik som destillatørene gjerne proklamerer. Svaret er at de fleste whiskyer endrer karakter over tid, men jeg var ikke klar over hvor mye før jeg begynte arbeidet med årets bibel.

For å være helt sikker, testet Murray 350 whiskyer på nytt. Samtlige ble testet og omtalt i den første utgaven som kom i 2004, men det viste seg at hele to tredjedeler måtte få en oppdatert omtale på grunn av endret karakter i de nye tapningene.

- Dersom du holder rundt glasset med den ene hånden og dekker toppen med den andre, varmes innholdet i glasset sakte opp og de flyktige komponentene frigjøres uten at de slipper ut av glasset. Så tar du bort hånden og snuser inn aromaene. Oppvarmingen vil også utløse smakskomponenter. Selvsagt skjer det også noe når en heller en liten skvett vann i glasset, men aromabildet har en tendens til å bli lett og flatt. Dessuten reduserer vannet alkoholinnholdet og da har du plutselig et helt annet produkt enn det opprinnelige, sier Murray.

Når han holder smakinger, bruker han å utfordre deltakerne til å smake etter «Murray-metoden», og i følge whiskylegenden lar de fleste seg overbevise.

Favoritter

De fleste whiskyelskere har en favoritt eller to, men før vi kommer så langt spør Jim plutselig:

- Hva er din favorittwhisky?

Nå var det ikke Murray som skulle stille spørsmålene, så intervjueren blir litt perpleks. Litt stammende kommer det at, jo, jeg har landet på Islay, nærmere bestemt Ardbeg - og spesielt den ti år gamle. Varianter som Uigeadail har ikke skribenten fått helt taket på, og «kollega» Murray nikker samtykkende. Når sant skal sies er det delvis Murrays fortjeneste at Ardbeg Distillery i sin tid ble gjenåpnet, og hans favoritt er også Ardbeg 10 Years Old. «Close your eyes and enjoy» sier whiskyeksperten og slår til med 96 av 100 oppnåelige poeng i bibelen.

Forguder

- Menryktene sier at du også har en annen favoritt?

- Amerikanske Buffalo Trace Distillery og destilleriets George T. Stagg Kentucky Straight Bourbon som er basert på rug (rye på amerikansk), ligger hjertet mitt nær. Jeg simpelthen forguder denne whiskyen som har en tilnærmet perfekt harmoni. George T. Stagg er bortimot edelstenen blant whiskyene, sier Murray som altså gir bourbonen 97 poeng i sin bibel.

Jim Murray er også i gang med sitt eget nettsted, www.whiskybible.com. Murray forteller at nettstedet skulle vært i drift for lenge siden, men interessen for å få guruen på besøk og arbeidet med papirutgaven av bibelen har til nå tatt det meste av tiden.

- Planen er at nettstedet skal være et supplement til papirutgaven. Her skal jeg også legge ut smaksnotater som har stått i tidligere utgaver av bibelen slik at jeg etter hvert får en komplett oversikt over både nytt og gammelt. Jeg planlegger også å publisere forskjellig artikkelstoff som per i dag er upublisert, forteller Murray.

Karamell

Antakeligvis får noen av Jim Murrays andre kjepphester også spalteplass her. Murray er en aktiv motstander mot bruk av karamell som fargejustering.

- Det finnes så mange snåle regler, og de er ulike fra land til land. I Canada er det for eksempel lov til å «tynne ut» whiskyen med inntil 9,9 prosent av annet fludium. Hva med eplejuice, spør Murray og kikker ned i glasset med eplemost.

- Dette er ikke lov i EU, men det er lov å tilsette karamell - selv om denne heller ikke er laget av whisky. Jeg skulle gjerne sett at bruk av karamell ble forbudt. Hva er for eksempel vitsen med å gjøre en helt lys whisky som er basert på 95 prosent hvete og resten maltwhisky lagret i tre år på velbrukte fat mørkebrun, tordner det inne fra Murrays skjegg.

Wood finish

Murray har selv testet ulike innslag av karamell og gjort seg opp sin mening om saken:

- Ta en single cask og hell i fem glass. Tilsett økende mengde karamell i glassene. Dekk så til og la det stå en del timer. Testen anbefales alle som tror at karamell ikke gjør noe med whiskyen, sier Murray som testet glassene på en produsent som mente at det var fem forskjellige whiskyer han prøvesmakte. - Hva med den nye farsotten i whiskyverdenen, wood finish?

- Kall meg gjerne gammeldags, men jeg mener at det er bedre å satse på kvalitetsprodukter enn å rote seg borti all verdens merkelige varianter. Wood finish er for så vidt interessant, men gi meg en god whisky fra et brukt bourbonfat og de kan ha all verdens vinfat for seg selv, slår Murray fast.

Et annet hjertebarn er filtrering og kuldestabilisering. Her har Murray faktisk fått whiskyindustrien til å endre standpunkt, og i dag finnes en rekke tapninger som ikke har vært i fryseren - til glede for alle som liker å få den opprinnelige smaken. Så får heller Jim Murray unnskylde at intervjueren fra tid til annen bruker en skvett vann i whiskyglasset i håp om å få fram mer av det komplekse smaksbildet. Men det gjelder vel de fleste med atskillig mindre trening enn whiskyguruen når det gjelder å avdekke de innerste mysterier i dette livets vann.