Villa Maria er en ikke ubetydelig aktør på det new zealandske vinscenen med kontroll over 229 hektar vinmarker fordelt på tre av de viktigste regionene, Marlborough, Hawke's Bay og Gisborne, med den første som den mest sentrale. Marlboroughs gunstige klima og jordsmonn har lokket til seg ikke bare Villa Marias påkostede hovedkvarter, men også 40 prosent av landets beplantede vinstokkareal. Og Lord of the Rings-turister i hopetall, for å leske strupene underveis til selve sentrum av Middle Earth som befinner seg noe lenger sør på South Island.

Her er forholdene ideelle for de druene som har brakt New Zealand ry, først og fremst sauvignon blanc men også chardonnay, riesling og pinot noir. Private Bin representerer Villa Marias enkleste nivå og Sauvignon Blanc 2002 i denne serien er en god representant for det folkelige New Zealand. Stor tropisk sødme og fedme med innslag av urter i så vel duft som smak. Dessuten fruktig og med god friskhet. Druene kommer fra 25 ulike parseller og plukkes ved høy modenhetsgrad hvilket gir høyt sukkerinnhold og søte tropiske aromaer. Vinens sjarm kommer av at den verken føles eller er helt tørr, noen gram restsukker gjør den dessuten velegnet sammen med godt krydrete retter med fisk og skalldyr.

Sjarmerende er også Gewürztraminer 2002 som er en blanding av druer fra alle tre regioner. Den har de druetypiske aromaene som krydder og litchi i tillegg til smørbukk. I munnen er den oljeaktig med mye sødme som balanseres godt av god friskhet mot slutten. Pinot Gris'en som i sin helhet kommer fra Marlborough er enda fetere, rikere og mer krydret, på nivå med de rundeste pinot grigio'ene fra Nord-Italia. Vinen får for øvrig ekstra rikdom siden deler av den har tilbrakt to måneder i fat. 2002 var i tillegg et særdeles varmt og rikt år i  Marlborough hvilket forklarer alkoholgehalten på 14,5 prosent!

Riesling 2002 er den minst tørre av de fire. Dempet alkohol og gode syrer gjør den i kombinasjon med den blomsteraktige karakteren til en svært god opplevelse. Men det er likevel når vi kommer over på Reserve-nivå at den new zealandske elegansen kommer til syne. Her prioriteres kompleksitet og finesse fremfor fruktsødme. Som i Wairau Valley Sauvignon Blanc 2002, en vin som får fart på smaksløkene og den kulinariske fantasien. Den er nemlig som skapt til rike retter med sjømat. Duften er rik men samtidig delikat med nydelig stikkelsbærpreg. Smaken følger opp i frisk og rik fruktig retning. Alkoholen er høy, men vinen er så rik og med så god friskhet at den kamufleres godt.

Villa Marias fokus fremover er enkeltvinmarksviner hvor terroiret får komme til utrykk på bekostning av den "klassiske" fruktdrevne new zealandske stilen. Foreløpig gjelder dette kun for chardonnay, riesling og pinot noir, men ikke sauvignon blanc. Forklaringen er at kompleksiteten blir større ved å blande vin fra ulike parseller enn ved å tappe dem som enkeltvinmarksviner.

De hvite vinene er ikke rimelige, fra 150 til 200 kroner, og gitt det lettere anstrengte markedet for hvite viner, er det ikke rart at Villa Maria og dets kolleger i økende grad satser på røde viner. I dag er forholdet 70 prosent hvitt og 30 rødt, en sammensetning som i følge Warren Adamson, firmaets Europa-representant, er optimal. Størst forventning er knyttet til pinot noir som er det nye store satsingsområdet og som med tiden vil bli den største røde druen på New Zealand - både som rødvin og som basis for musserende vin. Men den vil likevel aldri bli et masseprodukt - til det er produksjonen for ressurskrevende. Blant annet plukkes alt for hånd, noe Villa Maria ellers kun gjør for Reserve-vinene sine. Dessuten eksperimenteres det med ulike kloner samtidig som selve vinifikasjonen skiller seg ut blant annet med åpne gjæringskar og større manuelle inngrep.

Det er imidlertid umulig å komme utenom denne delen av vinverdenens hoveddruer på den røde siden, nemlig cabernet og merlot. Kombinasjonen av de to i Private Bin-serien og årgang 1999 demonstrerer Villa Marias etterstreben etter eleganse. Selvsagt er her alt hva vi forventer av solbær, skogsbær, jordsmonn, cedertre og fat. Men det hele er svært godt stokket, og når smaken i tillegg er ren med stor finesse, god fruktfedme og fine tanniner, er det vanskelig å ikke bli overbevist.

Den må imidlertid se seg slått i muskelstyrke av Reserve Merlot Cabernet Sauvignon 1998 som er svært rik med masser av solbær, mørke bær, jordsmonn og meget godt integrert fat. Smaken er stor og rik med animalske toner, stor rund fylde, flotte tanniner og en usedvanlig lang og god ettersmak. Kraftig, ja men den er langt fra å vippe over. Druene kommer fra Gimblett Gravels Wine Growing District, for øvrig New Zealands foreløpig eneste "appellasjon". Det grusholdige jordsmonnet er unikt samtidig som gjennomsnittlig temperatur er høyere enn ellers i Hawke's Bay.

Villa Maria har kastet sine øyne på en annen populær drue, syrah. Og de foreløpige resultatene er interessante, i følge Adamson. Stilen er mer sørfransk enn australsk. Derfor brukes navnet syrah og ikke shiraz. Bløte, saftige og elegante viner med mer hvit enn svart pepper.

Aktiviteten i den new zealandske vinbransjen er stor. Totalt er det i dag 400 ulike vinfirmaer, og nye åpnerhvert år. New Zealand har en 170 år lang historie som vinnasjon. Men det er først i de siste 20 årene at veksten har skjedd.  Fortsatt dekker ikke vinmarkene mer enn 15.500 ha og det er ikke veldig omtrent som Alsace alene. New Zealand har derfor ikke den samme vinindustrien som i Australia. Riktignok dominerer Montana med 60 prosent av volum, og Villa Maria er nummer tre. Mannen som startet Villa Maria i 1961, den gang var landets volum en tidel av dagens, heter George Fistonich og er av kroatisk opprinnelse som så mange andre av pionerene innen New Zealands vinproduksjon. Til tross for ekspansjonen siden starten, er Villa Maria 100 prosent familieeid.

Vinmarkene i New Zealand er mye mindre enn hos naboen i vest. Fortsatt driver vinbøndene med polykultur. Og de store vinhusene eier i mindre grad vinmarkene selv. Rundt 80 prosent av vinmarkene til Villa Maria er kontraktsbasert. Et team av agronomer reiser derfor rundt for å assistere de 94 vinbøndene i druedyrkingens utallige oppgaver og utfordringer. Blant annet når det gjelder å optimalisere utbyttet. Det holdes nede delvis på naturlig vis og delvis gjennom inngrep, alt avhengig av druesort og kvalitetsnivå. For pinot noir er utbyttet på under to kilo pr vinstokk mens det for sauvignon blanc ligger 2,5 ganger høyere.

For å løse det store behovet for å investere i vinmarker som oppstod da etterspørselen etter new zealandsk vin virkelig tok av, etablerte Villa Maria i 1992 landets første vinmarksfirma, Seddon Vineyards i Marlborough, organisert som et aksjeselskap hvor alle kunne kjøpe sin andel. Til sammen 350 eiere deler på 110 hektar. Ansvaret for å administrere vinmarkene samt kjøpe avlingen ligger imidlertid hos Villa Maria.  Seks år senere opprettet Villa Maria nok et selskap, Terra Vitae Vineyards som har vinmarker i Marlborough og Hawke's Bay.

Hawke's Bay er en av New Zealands solrikeste region. De klimatiske forholdene er ganske like Bordeaux, og ikke uventet er det røde druer som gjør det best her. Varmen i kombinasjon med veldrenert grusjord gjør at vinstokkene er under konstant stress i deler av vekstperioden, og modne druer er regelen snarere enn unntaket. Villa Marias vinmarker ligger et stykke lenger inn i landet hvor temperaturene er noe lavere.

Gisborne er lengst nord av de tre regionene og dermed enda varmere. Her er jordsmonnet mer kompakt og holder bedre på fuktigheten. Hoveddrue er chardonnay og resultatet er store viner med uttalt tropisk preg. Villa Marias vinmarker ligger hovedsakelig i de nordvendte åssidene hvor forholdene er bedre med redusert soleksponering, skrinnere jordsmonn og bedre drenering.

Foto: Villa Maria