Lavbudsjett er kult

Det nærmeste er det rimeligste, er ideen bak to venninners inntreden i barverdenen.

Aase E. Jacobsen

26 Januar 2007 - 18:08

Retro Bar ble til ved hjelp av gode venner, naboer og familie samt ikke minst en god porsjon og humør. For Maria Hansen og Tone Gullbjørnsen ler hele tiden.

For 100.000 kroner og mye velvilje har venninnene Maria Hansen og Tone Gullbjørnsen klart å stable et barkonsept på beina. Retro Bar ble til ved en tilfeldighet da kjelleren på Sortland Hotell ble ledig og eieren likte ideen og entusiasmen jentene viste. De fikk frie hender og slapp unna med liten risiko siden de opprinnelige fasilitetene til det som var byens første bar i stor grad kunne benyttes.

100 prosent retro

Retro Bar er som navnet antyder møblert med velbrukt utstyr som er skaffet til veie gjennom gode venner, naboer og familie samt bruktbutikker og loppemarkeder.

- Alt interiøret kommer så å si fra"heimhusan", og mange som kommer innom kjenner igjen flere av tingene fra besøk hos en gammel tante eller naboen. Kravet vi stilte var at alt skulle være tidstypisk for 50- og 60-tallet, forklarer de to.

Alle møblene har etter hvert fått egne navn, enten etter den tidligere eieren eller etter funksjon.

- Vi har fått et veldig personlig forhold til alt og er selvsagt livredd for at noe skal bli ødelagt eller borte. Så langt har vi vært heldige. Kun én ting er stjålet og én sofa har takket for seg, og det var faktisk den vi hadde betalt mest for (350 kroner), sier Maria.

100 prosent personlig

Det opprinnelig gule rommet er blitt rødt. Og det til tross for at Sortland er den blå byen.

- Her nord har vi kalde og mørke farger rundt oss nesten hele året gjennom og når vi skal kose oss, gjør vi det i lune omgivelser. Baren måtte derfor bare bli rød, forklarer Maria.

Selve oppussingen var dugnadsbasert, til og med yngre søsken måtte trå til, og foregikk på nattestid. Fortsatt har Maria og Tone andre jobber ved siden av bardriften som de betrakter som en hobby - om enn en riktig givende sådan. Men ikke akkurat noe å bli rik av.

Musikken er selvsagt sentral i konseptet. Men her er jentene ikke like strenge og sper gjerne på med 70-talls funk i tillegg til Beatles og de andre store fra 60-tallet. Dessuten tar mange gjester med seg egen vinyl.

Høy grad av personlighet i så vel service som interiør er altså oppskriften for Retro Bar. Som samtidig gjør at den skiller seg ut. Nå skal det ikke så mye til for Sortland er en liten by med kun en håndfull serveringssteder hvorav flere innen kategorien "brun pub". Men her som alle andre steder er det sterk konkurranse om det utegående publikum. Og Maria og Tone har måttet tåle en viss grad av skepsis.

- Vi merket at folk syntes at baren var litt spesiell i starten, etter hvert opplever vi at stadig flere ser på Retro Bar som sitt annet hjem, forklarer de to og innrømmer at de gjør det selv. De sørger derfor at minst én av dem alltid er på jobb i tillegg til eventuelt ekstrahjelp. Betydningen av vertskap er etter jentenes mening avgjørende: - Retro Bar er Maria og Tone for gjestene våre.

Gi meg en god drink

Derfor bruker de seg selv i reklameplakatene og annonsene som de har utviklet sammen med en lokal designer. Som for øvrig lanserte slagordet "en bar for mennesker".

- Med det prøver vi å få frem at her er det mulig å snakke sammen. Vi begynner kanskje å bli gamle, men vi opplever at altfor mange utesteder ikke tar nok hensyn til dette behovet, slår Maria og Tone fast.

Siden den lokale utelivskulturen begrenser seg til helgene, holder Maria og Tone åpent kun tre dager i uka fra 21 og utover. Onsdagene er kvelden for de som ikke liker å gå ut på fredag/lørdag som kunstnere, musikere og det mer voksne publikum. - Da kjører vi mer dempet musikk eller trubadur, sier Maria. Utflyttete sortlendinger er dessuten lykkelige for at et pust av storby endelig er kommet til Sortland.

I motsetning til det som er vanlig for en bar på disse breddegrader, selges det overraskende lite øl og brunt brennevin.

- Vi har ingen formell bartenderutdannelse og har derfor valgt å satse på enkle og velkjente drinker, påpeker Maria.

Den mest populære er imidlertid rominha, en variant av caipirinha og "en sur grønn en" i tillegg "gi meg en god drink". Men det er likevel vanskelig å overbevise gjestene om å prøve noe nytt. De fleste er veldig forutsigbare. - Siden vi har så få åpningsdager, må vi dessuten være forsiktig med innkjøpene, avslutter Maria Hansen.

Foto: Jan H. Amundsen